Koronaloven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Koronaloven
Midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid‑19 mv.
Koronaloven
TypeLov
VirkeområdeNorge
Vedtatt24. mars 2020
I kraft27. mars 2020
FormålNorge under koronaviruspandemien i 2020
Nettsidelovdata.no

Koronaloven (fullt navn: midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid‑19 mv.) er en norsk midlertidig fullmaktslov. Loven har til formål å legge til rette for forsvarlige, effektive og forholdsmessige tiltak som er nødvendige for å begrense forstyrrelsen av sentrale samfunnsfunksjoner. Norges regjering (Kongen i statsråd) kan etter koronaloven endre 62 nærmere bestemte lover uten å gå veien om Stortinget, som er Norges lovgivende myndighet. Dersom det er tid til å endre lovene på ordinær måte, skal det skje.

Stortinget skal informeres etter særskilte regler. Forskriftene som gis i medhold av koronaloven skal være tidsbegrenset. Dersom en tredjedel av Stortingets medlemmer ikke kan støtte hele eller deler av en bestemt forskrift, skal den oppheves helt eller delvis. Loven skal gjelde i én måned fra ikrafttredelse.

Forslaget om fullmaktsloven ble fremsatt av Erna Solbergs regjering 18. mars 2020 i forbindelse med koronaviruspandemien i 2019–2020. Det var første gang i fredstid at den norske regjering fikk fullmakt til ikke bare å gi fullmakter til utfylling av en lov, men også til å endre andre lover som Stortinget har vedtatt. Loven ble enstemmig vedtatt ved første gangs behandling i Stortinget 21. mars 2020, og bifalt ved andre gangs behandling 24. mars 2020.[1] Den ble sanksjonert av Kongen i statsråd 27. mars 2020 og trådte i kraft umiddelbart.[2]

Lovproposisjon, offentlige reaksjoner, Stortingets behandling[rediger | rediger kilde]

Proposisjon[rediger | rediger kilde]

Lovforslaget ble stadfestet ved kongelig resolusjon i ekstraordinært statsråd 18. mars 2020.[3] Regjeringen oversendte en proposisjon til Stortinget samme dag.[4][5]

Lovforslaget var ikke på alminnelig høring, da dette etter regjeringens oppfatning på grunn av tidsaspektet ikke var praktisk mulig. Justis- og beredskapsdepartementet begrenset seg i stedet til å motta innspill fra samtlige departementer om mulige behov for tiltak som på det aktuelle tidspunkt ikke var dekket av gjeldende lovgivning med tilhørende forskriftshjemler.[6]

Koronaloven var det første forslaget om unntakslov i Norge i fredstid.[7]

Regjeringens lovforslag gikk ut på at loven skulle være midlertidig og varigheten seks måneder. Etter forslaget var fullmaktsloven ikke begrenset noe særlig rettsområde, men til ethvert rettsområde det måtte være behov for å gi rettsregler på. Det dreide seg om en rett til å fravike loven, altså derogasjon, ikke bare delegasjon.[7]

Reaksjoner i offentligheten[rediger | rediger kilde]

Første utkast til loven ble møtt med tildels hard kritikk, spesielt fra juridisk hold. Førsteamanuensis Morten Walløe Tvedt karakteriserte forslaget som demokratisk galskap. Lovforslaget ble også kritisert av jusprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen og av professor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo. Graver mente det kun var fantasien som satte grenser for rekkevidden av de forskrifter som loven kunne gi hjemmel til.[8] Professor Benedikte Moltumyr Høgberg, som ledet beredskapshjemmelutvalget som la frem NOU 2019: 13 Når krisen inntreffer, var mer positiv til lovforslaget.[9] Advokatforeningen mente at den både var grunnlovsstridig og at den gikk lenger enn nødvendig».[10]

Norsk Tjenestemannslag stilte seg avvisende.[11] Politiske partier som SV, Rødt og Fremskrittspartiet uttrykte også motstand mot loven.[12][13] Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre var i utgangspunktet positiv til det opprinnelige lovforslaget. Han understrekte at Stortinget hadde opprettet en særskilt komité bestående av Stortingets president og samtlige parlamentariske ledere.[8]

Komitébehandling[rediger | rediger kilde]

Proposisjonen ble komitébehandlet av Stortingets særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen.[14][15]I samsvar med Grunnlovens regler for lovvedtak, la Stortinget opp til å behandle lovforslaget to ganger med minst tre dagers mellomrom mellom behandlingene. [16][17][18]

Stortingskomiteen ba i en epost datert 19. mars 2020 klokken 1807 om uttalelse til proposisjonen fra fem professorer i jus (Hans Petter Graver, Eivind Smith, Benedikte Moltumyr Høgberg, Eirik Holmøyvik og Terje Einarsen), Advokatforeningen v/generalsekretær Merete Smith, Dommerforeningen ved leder Wiggo Storhaug Larssen og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) v/direktør Adele Matheson Mestad. Frist for svar ble gitt til fredag 20. mars klokken 1200.[19] Innspillene ble offentliggjort på Stortingets internettside.[20]

Enstemmig komitéinnstilling[rediger | rediger kilde]

Komiteen som hadde medlemmer fra samtlige politiske partier på Stortinget, avga en enstemmig innstilling til Stortinget om ny fullmaktslov. Komiteen besto av Tone Wilhelmsen Trøen, Jonas Gahr Støre (saksordfører), Siv Jensen, Marit Arnstad, Une Bastholm, Terje Breivik, Hans Fredrik Grøvan, Trond Helleland, Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes.[21]

Innstillingen inneholdt endringer av regjeringens lovforslag, blant annet med hensyn til lovens varighet og anvendelsesområde. Adgangen til å gi forskrifter som fravek andre lover ble begrenset til 62 nærmere angitte lover. Lovens varighet ble redusert fra seks til en måned. Ingen av medlemmene ga særmerknader og viste til sine innlegg i plenum. Den enstemmige politiske oppslutning om loven i Stortinget gjorde at komiteen oppfordret Regjeringen til ikke å gjennomføre tiltak som kunne være politisk omstridt.[19]

Stortingets behandling[rediger | rediger kilde]

Første gangs behandling i Stortinget ble gjennomført 21. mars 2020 og en lov ble enstemmig vedtatt. Grunnlovens § 76 krever to behandlinger, og det vedtatte forslaget ble bifalt av Stortinget 24. mars 2020.[18][22]

Lovens innhold[rediger | rediger kilde]

Formål[rediger | rediger kilde]

Etter komitébehandlingen ble formålsbestemmelsen formulert slik at loven skal «legge til rette for forsvarlige, effektive og forholdsmessige tiltak som er nødvendige for å begrense forstyrrelsen av sentrale samfunnsfunksjoner som følge av utbruddet av Covid-19, og for å avhjelpe negative konsekvenser for befolkningen, næringslivet, offentlig sektor eller samfunnet for øvrig.»[19]

Loven kan ikke brukes som forskriftshjemmel dersom formålet kan ivaretas gjennom normal lovbehandling i Stortinget.[23]

Forskriftshjemmel, begrensninger[rediger | rediger kilde]

Loven gir regjeringen (Kongen i statsråd) adgang til å gi midlertidige forskrifter som kan utfylle, supplere eller fravike gjeldende lover, så langt det er nødvendig for å ivareta lovens formål. Lovendringen kan på denne måten skje uten at regjeringen må gå til Stortinget som landets lovgivende myndighet.[24]

Under komitébehandlingen ble koronalovens rekkevidde begrenset til 62 nærmere angitte lover. Regjeringens opprinnelige forslag til lov inneholdt ingen begrensninger med hensyn til hvilke lover som kunne endres gjennom forskrifter etter koronaloven.[25] Forskrifter gitt i medhold av koronaloven kan ikke fravike regler i Grunnloven. Innskrenking av rettigheter kan bare gjøres så langt det er forenlig med Grunnloven og menneskerettsloven.[4]

Stortingets kontroll[rediger | rediger kilde]

Forskriftene skal meddeles Stortinget skriftlig når de blir vedtatt.[4] Et mindretall i Stortinget på en tredel eller mer, kan treffe vedtak om å oppheve de vedtatte forskriftene.[4]. Ved forslag om forskriftsendringer til Stortinget med medhold i koronaloven den 27. mars ble noen av forskriftsendringene ikke godkjent av de rødgrønne partiene.[26]

Domstolskontroll[rediger | rediger kilde]

Etter komiteens behandling fikk loven en bestemmelse i § 6 om at forskriftene i loven ikke kan innskrenke adgangen til å bringe spørsmål om vedtak truffet i medhold av forskriften for domstolene. I en slik sak kan retten prøve både lovligheten av det vedtaket som er truffet og av den forskriften det er truffet i medhold av. Professor Graver fant intet i proposisjonen som tydet på at regjeringen hadde tenkt å innskrenke adgangen til domstolskontroll, men pekte på en slik bestemmelse manglet og at den burde tas med. Graver pekte blant annet på erfaringene fra Lund-kommisjonen.[20]

Lovens varighet[rediger | rediger kilde]

Koronaloven ble av regjeringen opprinnelig foreslått med en varighet på inntil seks måneder fra vedtakelsen. Under komitébehandlingen ble dette endret til at loven skulle ha kun én måneds varighet.[27]

Varigheten av forskriftene[rediger | rediger kilde]

Forskrifter vedtatt med hjemmel i loven skal være midlertidige. Loven ble under komitébehandlingen endret slik at forskriftene skal tre i kraft én dag etter at Stortinget er skriftlig meddelt den nye forskriften.[19]

Stortingets forretningsorden[rediger | rediger kilde]

Stortinget vedtok 24. mars 2020 en ny bestemmelse i Stortingets forretningsorden om behandling av meddelelser fra regjeringen om forskrifter som avviker fra gjeldende lovgivning.[28]

Etter den nye bestemmelsen skal en meddelelse fra regjeringen om forskrift fastsatt av Kongen som utfyller, supplerer eller fraviker gjeldende lovgivning, sendes Stortingets presidentskap, som sørger for at meddelelsen snarest mulig gjøres tilgjengelig for representantene på egnet måte. Meddelelsen refereres i første stortingsmøte etter at den er mottatt. Dersom presidentskapet mottar skriftlig erklæring fra stortingsrepresentanter som til sammen representerer minst en tredel av Stortingets medlemmer om at de ikke kan støtte en bestemt forskrift, eller deler av forskriften, fastsatt i medhold av koronaloven, skal Stortingets presidentskap umiddelbart sende skriftlig melding til regjeringen om dette.[29]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ask, Henning Carr Ekroll Alf Ole. «Historisk vedtak på Stortinget - regjeringen kan sette til side 62 lover». Aftenposten. Besøkt 24. mars 2020. 
  2. ^ kontor, Statsministerens (27. mars 2020). «Offisielt frå statsrådet 27. mars 2020». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Besøkt 27. mars 2020. 
  3. ^ kontor, Statsministerens (18. mars 2020). «Offisielt fra statsråd 18. mars 2020». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 23. mars 2020. 
  4. ^ a b c d Prop. 56 L (2019–2020)
  5. ^ «Midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)». Stortinget (norsk). 19. mars 2020. Besøkt 23. mars 2020. 
  6. ^ beredskapsdepartementet, Justis-og (18. mars 2020). «Prop. 56 L (2019–2020)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 23. mars 2020. 
  7. ^ a b Graver, Hans Petter (21. mars 2020). «Koronaloven». Notat 20 mars 2020 (norsk). s. 4,9. Besøkt 23. mars 2020. «...Norges første unntakslov i fredstid.» 
  8. ^ a b «Roper varsko om regjeringens kriselov: – Demokratisk galskap». www.msn.com. Besøkt 18. mars 2020. 
  9. ^ «Lederen for beredskapsutvalget delvis positiv til krisehjemmelen». Rett24.no. Besøkt 21.03.2020. 
  10. ^ «Sterkt kritisk til kriseloven: - Risikosport». www.vg.no. 20. mars 2020. Besøkt 20. mars 2020. 
  11. ^ Hauge-Eltvik, Anders (20. mars 2020). «NTL sier nei til kriselov». frifagbevegelse.no. Besøkt 20. mars 2020. 
  12. ^ «SV : – Kan ikke stemme for coronaloven slik den ligger nå». www.vg.no. Besøkt 20. mars 2020. 
  13. ^ «Bjørnar Moxnes: – Kriseloven har autoritære trekk». www.vg.no. 19. mars 2020. Besøkt 20. mars 2020. 
  14. ^ «Referatsaker». Stortinget (norsk). 14. februar 2013. Besøkt 24. mars 2020. 
  15. ^ «Koronaloven». Stortinget (norsk). 21. mars 2020. Besøkt 21. mars 2020. 
  16. ^ «Nasjonale tiltak». Regjeringen.no (norsk). 20. mars 2020. Besøkt 21. mars 2020. 
  17. ^ «Koronaloven». Stortinget (norsk). 21. mars 2020. Besøkt 22. mars 2020. 
  18. ^ a b «4. Komiteens tilråding». Stortinget (norsk). 21. mars 2020. Besøkt 21. mars 2020. 
  19. ^ a b c d «Innstilling fra den særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen om Midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)». Stortinget (norsk). 21. mars 2020. Besøkt 22. mars 2020. 
  20. ^ a b «Les skriftlige innspill til Prop. 56 L (2019–2020) Midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)» (PDF). Stortinget. 20. mars 2020. Besøkt 22. mars 2020. 
  21. ^ «Den særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen». Stortinget (norsk). 20. mars 2020. Besøkt 23. mars 2020. 
  22. ^ Ask, Henning Carr Ekroll Alf Ole. «Historisk vedtak på Stortinget - regjeringen kan sette til side 62 lover». Aftenposten. Besøkt 24. mars 2020. 
  23. ^ «4. Komiteens tilråding». Stortinget (norsk). 21. mars 2020. Besøkt 22. mars 2020. 
  24. ^ Fossen, Cato Husabø (18. mars 2020). «Regjeringen legger frem ny korona-lov som gir krisefullmakter». NRK. Besøkt 24. mars 2020. 
  25. ^ «4. Komiteens tilråding». Stortinget (norsk). 24. mars 2020. Besøkt 24. mars 2020. 
  26. ^ «Stortinget stanser flere av Erna Solbergs første koronalov-endringer». 28.03.2020. Besøkt 28.03.2020. 
  27. ^ «Koronaloven». Stortinget (norsk). 21. mars 2020. Besøkt 21. mars 2020. 
  28. ^ «Sak». Stortinget (norsk). 13. februar 2008. Besøkt 24. mars 2020. 
  29. ^ «Stortingets forretningsorden - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 24. mars 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]