Narvik lufthavn, Framnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Narvik lufthavn, Framnes
{{{navn}}}
IATA: NVK – ICAO: ENNK
Basisdata
Flyplasstype Sivil
Operatør Avinor
Betjener Narvik, Nordland
Høyde 29 m / 95 ft
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
01/19 800 2 621 Asfalt
Statistikk (2014)
Passasjerer 27 197
Flybevegelser 2 658
Frakt (tonn)
Nettside
www.avinor.no/

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Narvik lufthavn, Framnes (IATA: NVK, ICAO: ENNK) eies og drives av Avinor AS. Flyplassen har en 800 meter lang rullebane med retningen 01–19 og betjenes av Widerøe, som har anbudsrute til Bodø. Narvik betjenes også av den mye større stamruteflyplassen Harstad/Narvik lufthavn, Evenes i nabokommunen Evenes, ca. 79 km fra Narvik. Framnes ligger 2 km utenfor bysentrum, ved Ofotfjorden og betjente 27 142 passasjerer i 2014.

Narvik betjent med sjøfly fra 1935 til 1939 og fra 1946 til 1971. Planleggingen av Evenes startet på 1950-tallet, men i slutten av 1968, foreslo Narvik kommune å bygge både en kortbaneflyplass og en større flyplass. Framnes ble ferdigstilt i 1972, ett år før Evenes, og rutetrafikken startet 1. oktober 1975. Terminalbygningen sto ferdig i 1986, og flyplassen ble nasjonalisert i 1997. Widerøe har operert fra flyplassen siden åpningen, unntatt 2003-2006, da Kato Air hadde anbudet.

Flyplassen skal legges ned fra 1. april 2017, på grunn av kortere reise til til Evenes, når den nye Hålogalandsbrua står ferdig sommeren 2017.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sjøfly[rediger | rediger kilde]

Den første ruteflygningen til Narvik, ble utført av Det Norske Luftfartselskap i 1935. Flyvningen ble utført med en Junkers W 34, som fløy kystruten mellom Bergen og Tromsø, og som mellomlandet i Narvik. Ruten fortsatte til 1939, da den ble avsluttet på grunn av utbruddet av andre verdenskrig. Ruten ble gjenopptatt i 1946 og ble deretter fløyet med en Junkers Ju 52.[1] Sjøflyplassen besto av en flytebrygge i havna og var kun operativ om sommeren.[2] Widerøe begynte å fly til Narvik i 1951, først flyr via Svolvær til Bodø. SAS, som etterfulgte DNL, avsluttet sjøflyrutene sine året etter og overlot dem til Widerøe. Widerøe opererte ruten med Noorduyn Norseman og Twin Otter.[1] Sjøflyhavna i Narvik hadde 6 139 passasjerer i 1959.[2]

Etablering[rediger | rediger kilde]

Harstad-Narvikområdet hadde blitt foreslått som en mulig plassering av Bardufoss flystasjon, når den ble planlagt på slutten av 1930-tallet. Bardufoss ble i midlertid valgt på grunn av sin strategisk gunstige plassering. På 1950-tallet startet diskusjonen om å bygge en ny lufthavn mellom Bodø og Tromsø. I Narvik startet arbeidet med å planlegge en flyplass i Evenes, som ble godkjent av Narvik bystyre i februar 1951. Det også vurdert flere å bygge lufthavnen andre steder, som for eksempel Herjangfjellet, Elvgårdsmoen, Håkvikleira og Vidrek.[3] En viktig sak for Narvik ble da byggingen av Rombaksbrua, som skulle ga fast veiforbindelse og kuttet reisetiden til Evenes.[4] Den sivile delen av Bardufoss lufthavn ble åpnet i 1956, og betjente området fra Tromsø, og sørover til Ofoten og Narvik. Reisetid til Bardufoss var da tre timer fra Narvik.[1]

Etter ønske fra samferdselskomiteen på Stortinget ble det 26. januar 1962 ble Flyplassutvalget nedsatt i 1962, for å utrede spørsmålet om en videre utbygging av flyplasser i Norge. Utvalget skulle også komme med forslag til hvor i landet det burde bygges nye flyplasser, hvilke tekniske og andre krav som skulle stilles til slike plasser. Utvalget anbefalte å bygge ni nye mellomstore lufthavner i Norge, og at Evenes og Kristiansund lufthavn, Kvernberget ble prioritert.[1] Utvalget argumenterte for Evenes på grunn av sin gode plassering, som til tross for at den ville bli bygget litt nærmere Harstad, ville være nærmere Narvik, enn det Bardufoss var. På et felles møte 11. mai 1965 mellom elleve kommuner i Sør-Troms og Ofoten, vedtok de og enstemmig støtte Evenes som ny lufthavn. Kommunene etablerte en komité, som har skulle utarbeide en rapport og levere denne til regjeringen. Rapporten ble levert i juni 1966 og konkluderte med at det ville være mulig å ha en lufthavn ferdig innen 1968.[5]

Flyselskapene Braathens SAFE og Widerøe foreslo begge et rutenett med en kombinasjon av stamruter og tilførselsruter, basert på et kortbaneflyplasser.[6] Når Håkon Kyllingmark ble utnevnt til samferdselsminister i 1965, la han plan om å bygge ut primærflyplassene på vent, og ville i stedet fokusert på bygging av kortbaneflyplasser.[5] Dette førte til en lokal interesse for å gå videre med en flyplass på Kvæfjordeidet eller Vidrek, etter initiativ fra Widerøe. Flere kommersielle interesseorganisasjoner i Narvik støttet en flyplass ved Vidrek, mens deres kolleger Harstad støttet en flyplass på Evenes. Narvik kommune fortsatte å støtte Evenes, inntil det i stedet ble foreslått å bygge Evenes lufthavn som en kortbaneflyplass. De vedtok i februar 1968 å fortsette å støtte Evenes som en primær flyplass, samtidig som de ønsket å arbeide for en kortbaneflyplass i Narvik.[7]

Planlegging av en flyplass på Vidrek startet i 1968 og tidlig i 1969 ble selskapet A/S Narvik Flyplass etablert. Det ble arrangert flere møter med departementet, hvor det ble fastslått at planleggingen måtte vente inntil utarbeidet en plan for utbyggingen av flyplassnettet i Nordland. Kyllingmark uttalte i 1970 at han hadde til hensikt å la Narvik få en egen kortbaneflyplass.[7] Gjennombruddet for Narvik lufthavn kom da gruveselskapet LKAB, som eksporterer malm via Narvik, trengte et sted å dumpe løsmasser. Det ble gjort en avtale med kommunen der de fikk løsmassene gratis og plasserte disse på Framneslia, en tomt som var eid av LKAB. Kommunestyret godkjente i juli 1971 planer om å bygge en kortbaneflyplass på Framneslia, med en avtale om å få gratis leie av tomta i 13 år. Den nye flyplassen fikk konsesjon for å drifte en passasjerflyplass fra regjeringen i starten av 1972 og teknisk godkjenning fra Luftfartsverket ble gitt i august samme år.[8]

I drift[rediger | rediger kilde]

Harstad/Narvik lufthavn, Evenes åpnet 30. juni 1973.[7] I starten ble Framnes bare benyttet til generell luftfart, men i slutten av 1974, godkjente Stortinget at flyplassen brukes til konsesjonsruter.[8] 1. oktober 1975 ble det startet med ruteflygninger fra Framnes.[1] Det opprinnelige terminalbygget var et bolighus som hadde vært i veien for rullebanen og flyttet for å brukes som terminalbygg. Rutetrafikken ble betjent av Widerøe med en 19-seters Twin Otter med ruter til Bodø lufthavn; Harstad/Narvik lufthavn, Evenes; Svolvær lufthavn, Helle og Stokmarknes lufthavn, Skagen[8] Lufthavnen hadde 19 135 passasjerer i 1985.[9]

En ny terminal åpnet 24. september 1986 og kostet 7 millioner kroner, hvorav kostnadene ble fordelt mellom staten (75 %) og kommunen (25 %). Den nye terminalen var på 400 m2 og kontrolltårnet ble utvidet med 100 m2. Flyplassen manglet en garasje for å huse en brannbil, så en kommunal brannbil måtte kjøres 2.4 km til flyplassen hver gang et fly landet. Den oppgraderte terminalen tillot Widerøe å bruke 50-passasjer de Havilland Canada Dash 7 på rutene til Narvik. [9]

Widerøe Dash 8-100

Widerøe begynte å bruke Dash 8 på sine ruter til Narvik i perioden mellom 1993 og 1995, ettersom selskapet skulle bytte ut de eldste flyene sine.[1] Flyplassen ble overtatt av staten og Luftfartsverket (senere Avinor) 1. januar 1997.[10] Rutene til Narvik lufthavn, Framnes ble konsesjonssruter med støtte fra Samferdselsdepartementet fra 1. april 1997, der Widerøe vant det første anbudet.[11] I den tredje anbudsrunden, vant Kato Air retten til å fly mellom Narvik og Bodø. De startet å fly turen 1. april 2003, med sine Fairchild Dornier 228.[12] I mars 2004 trakk Kato Air seg fra kontrakten med virkning fra 8. mars 2005. Departementet utlyste derfor en ny anbudsrunde, men fikk ingen tilbud.[13] Departementet ble tvunget til å reforhandle kontrakten med Kato Air, som resulterte i at selskapet fikk økt tilskuddet fra 8 til 18.2 millioner kroner for de siste tretten månedene.[14] Etter at Kato Air tok over ruten i 2003 var antall reisende blitt halvert.[15] Widerøe vant på nytt anbudsrunden til Narvik fra 1. april 2006.[16]

Anbudet gjeldende fra 1. april 2012, ble tildelt Danish Air Transport og omfattet rutene til Svolvær, Leknes, Røst og Narvik ble tildelt Danish Air Transport. To uker før flyvningene skulle starte uttalte Luftfartstilsynet at DAT ikke tilfredsstilte kravene til sikkerhet, noe som resulterte i at Widerøe i stedet ble tildelt kontrakten.[17] Det viktigste grunnen var at DAT ikke klarte å skaffe landingssystemet SCAT-I, før anbudet startet. Selskapet hevdet at det ville ta åtte måneder å installere systemet, men fikk tildelt kontrakten bare åtte uker før anbudsperioden startet. DAT uttalte at innføringen av SCAT-I-systemet hadde resultert i et de facto monopol for Widerøe.[18] DAT saksøkte departementet for brudd på anbudsreglene, men tapte saken.[19]

Nedleggelse[rediger | rediger kilde]

Lufthavnen har blitt foreslått nedlagt flere ganger. Dette ble første gang foreslått i 2002, der de tre lufthavnene Vardø, Narvik og Fagernes ble foreslått nedlagt på bakgrunn av utredninger av Luftfartsverket.[20] Ved stortingsbehandlingen ba Stortinget om at spørsmålet om framtidig regional lufthavnstruktur ble behandlet ved rulleringen av Nasjonal transportplan. Stortinget la til grunn at hver enkelt lufthavn som foreslås nedlagt, må vurderes i lys av de totale samfunnsmessige hensyn og at det ved nedlegginger skal føres en tett dialog med berørte parter, samt at nedlegginger blir kompensert gjennom avbøtende tiltak.[21]

I NTP 2006-2015 ble det igjen foreslått å legge ned lufthavnene i Narvik og Fagernes.[22] Dette ble derimot nedstemt av Stortinget. Komiteflertallet ba om at neste rullering av NTP måtte inneholde en mer grundig vurdering av luftfarten sin rolle i distriktene og den enkelte lufthavn sin rolle i en total samfunnsmessig sammenheng. I neste NTP (2010-2019) ble spørsmålet om lufthavnstruktur ikke behandlet fordi regjeringspartnerne var enig om ikke å endre denne i perioden.[21]

Regjeringen vedtok å bygge Hålogalandsbrua, med betingelse av at Narvik lufthavn, Framnes skulle legges ned. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa uttalte i 2010, at pengene som kunne spares på å ikke oppgradere sikkerhetssonen på rullebanen, samt bortfallet av driftstilskuddet og subsidiene på konsesjonsruten, ville hjelpe til å finansiere brua, som var kostnadsberegnet til 2,2 milliarder kroner. [23] Brua vil bety en innkorting av E6 på 18 km og ei redusert reisetid på 20 minutter, til 61 km og 55 minutter.[24] Byggingen av brua startet 18. februar 2013 og er planlagt å åpne sommeren 2017. Etter planen skal Narvik lufthavn, Framnes legges ned 1. april 2017.[25]

Fasiliteter[rediger | rediger kilde]

Rullebanen er 800 meter og har retningen 01-19, omtrent nord-sør.[26] Flyplassen ligger på Framnes, 2 km fra sentrum. Flyplassen har drosjeholdeplass, bilutleie og parkeringsplass for 40 biler.[27]

Trafikk[rediger | rediger kilde]

Flyplassens eneste rute en en Widerøe-rute til Bodø, som flys tre ganger om dagen med Dash 8-100. Ruten er en anbudsrute som er subsidiert av Samferdselsdepartementet.[17] I 2014 reiste 27 142 passasjerer gjennom lufthavnen.[28] Narvik lufthavn, Framnes er nærmeste flyplass for innbyggere i Narvik og Ballangen kommuner, samt deler av Tysfjord og Hamarøy kommuner. På grunn av nærheten til den mye større Harstad/Narvik lufthavn, Evenes, benyttes lufthavnen stort sett bare av passasjerer som skal reise til andre deler av Nordland.

Ruter[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner
Norge Widerøe[29] Bodø

Statistikk[rediger | rediger kilde]

År Flybevegelser Endring (%) Passasjerer totalt Endring (%)
2014 2 658 Green Arrow Up Darker.svg 11,1 27 197 Red Arrow Down.svg 7,1
2013 2 392 Red Arrow Down.svg 1,2 29 034 Red Arrow Down.svg 9,6
2012 2 422 Red Arrow Down.svg 3,1 32 128 Green Arrow Up Darker.svg 1,6
2011 2 661 Red Arrow Down.svg 9,3 31 554 Red Arrow Down.svg 4,6
2010 2 933 Red Arrow Down.svg 2,7 33 059 Red Arrow Down.svg 2,7
2009 3 013 Red Arrow Down.svg 4,8 33 984 Red Arrow Down.svg 9,6
2008 3 164 Green Arrow Up Darker.svg 7,0 37 606 Green Arrow Up Darker.svg 9,0
2007 2 957 Red Arrow Down.svg 2,5 34 495 Green Arrow Up Darker.svg 29,6
2006 3 033 Red Arrow Down.svg 9,1 26 616 Green Arrow Up Darker.svg 93,3
2005 3 337 Red Arrow Down.svg 7,3 13 772 Red Arrow Down.svg 3,8


Alle tall er fra Avinor.[30]

Alvorlige hendelser[rediger | rediger kilde]

29. september 2004 forsøkte en mannlig passasjer fra Chlef i Algerie å styrte et av Kato Airs Fairchild Dornier 228-fly da det var på vei fra Narvik lufthavn, Framnes til Bodø lufthavn med kaptein Stein Magne Lian, styrmann Kristian Andresen samt seks andre passasjerer. Passasjeren slo til pilotene med en øks, samtidig som han skjøv stikka på flyet fremover slik at flyet gikk inn i et stup. Han ble overmannet av passasjerene Trond Frantzen og Odd Eriksen, og styrmann som fikk kontroll over flyet 30 meter over bakken og hindret at flyet styrtet ved Tverlandet. Mannen ble i 2005 av Hålogaland lagmannsrett dømt til 15 års fengsel for kapringen.[31][32]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Gynnild, Olav (2009). «Flyplassenes og flytrafikkens historie». Kulturminner på norske lufthavner – Landsverneplan for Avinor. Avinor. Arkivert fra originalen 25. januar 2012. Besøkt 23. februar 2015. 
  2. ^ a b Steinnes: 477
  3. ^ Svendsen: 393
  4. ^ Steinnes: 479
  5. ^ a b Svendsen: 395
  6. ^ Arnesen s. 97
  7. ^ a b c Svendsen: 396
  8. ^ a b c Svendsen: 397
  9. ^ a b Guhnfeldt, Cato (24. september 1986). «Narviks nye lufthavn åpnes idag». Aftenposten. s. 36. 
  10. ^ Rapp, Ole Magnus (27. juli 1994). «Staten kjøper flyplasser på krita». Aftenposten. s. 4. 
  11. ^ Tuv, Kirsten (2. november 1996). «Widerøe-monopol». Dagens Næringsliv. s. 10. 
  12. ^ Moe, Geir; Sundheim, Øyvind (29. august 2002). «Kato Air nummer to». Nordlys. s. 8. 
  13. ^ Endresen, Rune (15. oktober 2004). ««Kaprerrute» ut på anbud». Nordlys. s. 14. 
  14. ^ «–10 millioner ekstra for å fly Narvik–Bodø». 19. januar 2005. 
  15. ^ Jensvold, Ann-Elise (16. februar 2006). «Halvert traffik med Kato Air». Harstad Tidende. 
  16. ^ Lillesund, Geir (2. november 2005). «Coast Air «konsesjonsvinner» i ny kortbaneperiode». 
  17. ^ a b «Danskene skvises ut av Lofoten». NRK. 28. mars 2012. Besøkt 23. februar 2015. 
  18. ^ «=– Norge kan ikke fortsette sånn». NRK. 7. januar 2013. Besøkt 23. februar 2015. 
  19. ^ «DAT tapte sak mot den norske stat». Lofotposten. 14. januar 2013. s. 6. 
  20. ^ https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stprp-nr-61-2001-2002-/id206259/?ref=search&term= St. prp. nr. 61 (2001-2002)
  21. ^ a b «Nasjonal transportplan 2014–2023: Framtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen». Avinor. 15. februar 2012. Besøkt 14. januar 2015. 
  22. ^ https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stmeld-nr-024-2003-2004-/id197953/ Nasjonal transportplan 2006–2015
  23. ^ «Kleppa vil ha byggestart i 2012». NRK. 30. oktober 2010. Besøkt 23. februar 2015. 
  24. ^ «Denne brua skal gjøre slutt på trailersjåførernes mareritt». NRK. 25. mai 2012. Besøkt 23. februar 2015. 
  25. ^ «Flyplassen legges ned før brua åpner». Fremover. 23. februar 2015. Besøkt 23. februar 2015. 
  26. ^ https://www.ippc.no/norway_aip/current/aip/ad/ennk/EN_AD_2_ENNK_en.pdf AIP Norge om Hammerfest lufthavn
  27. ^ «Til og fra flyplassen». Avinor. 24. september 2012. Besøkt 10. mars 2015. 
  28. ^ «Månedsrapport» (XLS). Avinor. 2015. Besøkt 13. januar 2015. 
  29. ^ WF.no: Rutekart
  30. ^ Månedlig trafikkstatistikk
  31. ^ «Et under at flyet ikke styrtet». Nordlys. 30. september 2009. s. 4. 
  32. ^ «Hijacking description». Aviation Safety Network. Besøkt 21. februar 2013. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arnesen, Odd (1984). Grønne vinger over Norge, Widerøe's flyveselskap A/S 50 år. Oslo: Widerøe. 
  • Steinnes, Kristian (2003). Ved egne krefter: Harstads historie 1904–2004. Harstad: Harstad kommune. ISBN 82-996787-0-6. 
  • Svendsen, Oddvar (2002). Narviks historie: Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Narvik: Stiftelsen Narviks historieverk. ISBN 82-996128-2-9. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Narvik Airport, Framnes – bilder, video eller lyd