Nord universitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nord universitet
Nord universitet
Grunnlagt1. januar 2016; 4 år siden (2016-01-01)
TypeStatlig universitet
RektorHanne Solheim Hansen [1]
ProrektorProrektor for forskning og utvikling Reid Hole og prorektor for utdanning og studie Levi Gårseth-Nesbakk (konstituert) [2]
Beliggenhet Bodø, Levanger, Steinkjer, Nesna, Namsos, Stjørdal, Mo i Rana, Sandnessjøen, Vesterålen
Studenter11 000 [3]
Ansatte1300 [4]
MedlemskapUniversitets- og høgskolerådet
Nettstedwww.nord.no

Nord universitet
67°17′20″N 14°33′37″Ø

Nord universitet (lulesamisk: Nuortta universitiehtta, sørsamisk: Noerhte universiteete, engelsk: Nord University) er et norsk universitet som ble etablert 1. januar 2016 gjennom en sammenslåing av Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag.[5][6] Universitetet har sitt hovedsete i Universitetsallèen 11, i bydelen Mørkved i Bodø.

Rektor siden 18. januar 2019 er Hanne Solheim Hansen.

Nord universitet har 1300 ansatte og 11 000 studenter, fordelt på fordelt på studiestedene Bodø, Steinkjer, Levanger, Mo i Rana, Nesna, Namsos, Stjørdal, Stokmarknes og Sandnessjøen.

Ledelse og organisering[rediger | rediger kilde]

Rektor er ansvarlig både for faglig virksomhet og for den administrative og økonomiske siden av virksomheten.

Universitet er inndelt i følgende avdelinger:

Studiesteder[rediger | rediger kilde]

Nord universitet har ni studiesteder:

Den 26. juni 2019 besluttet universitetsstyret å legge ned studiestedene i Nesna og Sandnessjøen.[7] Den 12. november 2019 vedtok Stortinget å forkaste et representantforslag om å overprøve styrevedtaket.[8]

Historie[rediger | rediger kilde]

Nord universitet har ansvar for forskning og undervisning i lulesamisk og sørsamisk. I 2019 ble en undervisningsgamme innviet av Mikkel Eskil Mikkelsen ved campus Røstad, Levanger.

Den eldste delen av Høgskolen i Nord-Trøndelag var Levanger lærerhøgskole, som var en direkte videreføring av Klæbu seminar, etablert 1839. De to sykepleierhøgskolene ble opprettet som profesjonsutdanninger ved Namdal sykehus og Innherred sykehus i 1930-årene.

Den eldste delen av Universitetet i Nordland var Nordland sykepleierhøgskole som ble etablert i 1920. Lærerutdanningen ved Bodø lærerhøgskole ble etablert i 1951 og Nordland DH i 1974.

Høgskolen i Nesna ble ble etablert som Nesna lærerhøgskole i 1918. Det var Nord-Norges andre institusjon for høyere utdanning.

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet på universitetet ble foreslått av de fusjonerende institusjonene, og forslaget ble bestemt av en gruppe rektorer og styreledere.[9] Ansatte og studenter ble invitert til å komme med innspill.[10] I navneforslaget ble det blant annet hevdet at "Nord" universitet er «samlende og identitetsskapende for universitetet», som strekker seg over et stort geografisk område.[11] Skrivemåten ble beskrevet som «klønete» av språkforskere.[12][13]

I november 2015 åpnet NOKUT et innledende tilsyn ved Nord universitet for å avklare om institusjonen fortsatt oppfyller kravene til universitetsstatus. Bakgrunnen var en kartlegging som «gir indikasjoner på at det nye fusjonerte Nord universitet vil ha utfordringer med å være på nivå med sammenlignbare universiteter».[14] Det innledende tilsynet konluderte med at det ikke ble opprettet tilsynssak, men at det vil bli gjennomført et ordinært tilsyn med kvalitetsarbeidet i 2018[15].

I juni 2019 ble Nord universitet gitt full tillit knyttet til den overordnede kvaliteten fra NOKUT.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]