Nord universitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nord universitet
Høgskolen i Bodø.jpg
Grunnlagt1. januar 2016
TypeStatlig universitet
RektorHanne Solheim Hansen [1]
ProrektorProrektor for forskning og utvikling Ketil Eiane og prorektor for utdanning og studie Levi Gårseth-Nesbakk (konstituert) [2]
BeliggenhetBodø, Levanger, Steinkjer, Namsos, Stjørdal, Mo i Rana, Stokmarknes og Nesna.
Studenter10445[3] (2019)
Ansatte1354[4] (2019)
MedlemskapUniversitets- og høgskolerådet
Nettstedhttps://www.nord.no/ (engelsk, norsk)
ErstatterUniversitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Nord-Trøndelag

1 = Campus Helgeland
Nord universitet
67°17′20″N 14°33′37″Ø
Nord universitet på Commons

Nord universitet (lulesamisk: Nuortta universitiehtta, sørsamisk: Noerhte universiteete, engelsk: Nord University) er et norsk universitet som ble etablert 1. januar 2016 gjennom en sammenslåing av Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag.[5][6] Universitetet har sitt hovedsete i Universitetsalléen 11, i bydelen Mørkved i Bodø. I tillegg driver det campuser i Mo i Rana, Nesna, Stokmarknes, Steinkjer, Levanger, Namsos og Stjørdalshalsen.

Nord universitet hadde pr. 2021 1 364 ansatte og 11 705 studenter.[7] Rektor siden 18. januar 2019 er Hanne Solheim Hansen.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Navnet på universitetet ble foreslått av de fusjonerende institusjonene, og forslaget ble bestemt av en gruppe rektorer og styreledere.[8] Ansatte og studenter ble invitert til å komme med innspill.[9] I navneforslaget ble det blant annet hevdet at "Nord" universitet er «samlende og identitetsskapende for universitetet», som strekker seg over et stort geografisk område.[10] Skrivemåten ble beskrevet som «klønete» av språkforskere.[11][12]

Ledelse og organisering[rediger | rediger kilde]

Rektor er ansvarlig både for faglig virksomhet og for den administrative og økonomiske siden av virksomheten.

Universitet er inndelt i følgende avdelinger:

Studiesteder[rediger | rediger kilde]

Nord universitet har åtte studiesteder:

Historie[rediger | rediger kilde]

Nord universitet har sin bakgrunnshistorie i læreinstitusjoner både fra det tidligere Nord-Trøndelag såvel som fra Nordland fylke.

Nord universitet har ansvar for forskning og undervisning i lulesamisk og sørsamisk. I 2019 ble en undervisningsgamme innviet av Mikkel Eskil Mikkelsen ved campus Røstad, Levanger.

Høgskolen i Nord-Trøndelag[rediger | rediger kilde]

Den eldste delen av Høgskolen i Nord-Trøndelag var Levanger lærerhøgskole, som var en direkte videreføring av Klæbu seminar, etablert 1839. De to sykepleierhøgskolene ble opprettet som profesjonsutdanninger ved Namdal sykehus og Innherred sykehus i 1930-årene.

Høgskolen i Nesna[rediger | rediger kilde]

Høgskolen i Nesna ble etablert som Nesna lærerhøgskole i 1918. Det var Nord-Norges andre institusjon for høyere utdanning.

Universitetet i Nordland[rediger | rediger kilde]

Den eldste delen av Universitetet i Nordland var Nordland sykepleierhøgskole som ble etablert i 1920. Lærerutdanningen ved Bodø lærerhøgskole ble etablert i 1951 og Nordland DH i 1974.

Tilsyn fra NOKUT[rediger | rediger kilde]

Den 5. november 2015 åpnet NOKUT et innledende tilsyn for å avklare om Nord universitet fortsatt oppfylte kravene til universitetsstatus. Bakgrunnen var en kartlegging som «gir indikasjoner på at det nye fusjonerte Nord universitet vil ha utfordringer med å være på nivå med sammenlignbare universiteter». Det var særlig forskerutdanning, stillingskompetanse og vitenskapelig produksjon som ble gransket.[13] Det ble gjennomført to ordinære tilsyn med kvalitetsarbeidet i 2018.[14] Det ene tilsynet gransket et spesifikt doktorgradsprogram, mens det andre handlet om den overordnede kvaliteten. I juni 2019 var den andre tilsynsrapporten klar. Konklusjonen var at Nord universitet oppfyller kvalitetskravene fra NOKUT.[15]

Ny sykehusstruktur på Helgeland[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Helgelandssykehuset

Høsten 2015 startet en prosess for å skape en ny sykehusstruktur på Helgeland. Helseforetaket Helgelandssykehuset ble opprettet 18. desember 2001 og bestod av tre lokalsykehusenheter i Sandnessjøen (hovedsykehus), Mosjøen og Mo i Rana. I en betent lokaliseringsdebatt var et av forslagene å erstatte disse tre sykehusene med ét enkelt sykehus i Sandessjøen.[16]

Den 27. januar 2020 kl 12 besluttet helse- og omsorgsminister Bent Høie at det blir to akuttsykehus på Helgeland: Et hovedsykehus ble foreslått i Sandnessjøen og et mindre sykehus i Mo i Rana. Lokalsykehuset i Mosjøen ble foreslått nedlagt.[17]

Sykehuset i Mo i Rana ble altså bevart som et sykehus for Nord-Helgeland; men i Sør-Helgeland, sør for Korgfjellet, fortsatte lokaliseringsstriden mellom Sandessjøen og Mosjøen. Deriblant ble det foreslått å bygge et nytt hovedsykehus på Tovåsen i Leirfjord.[18]

Foreløbig nedleggelse av studiestedene i Nesna og Sandnessjøen (2019–2020)[rediger | rediger kilde]

Ved opprettelsen av Nord universitet den 1. januar 2016, fantes det også to desentraliserte studier i Nesna og i Sandessjøen. Studiestedet i Nesna hadde en lærerutdanning som var en videreføring av tilbudet ved Høgskolen i Nesna. Studiestedet i Sandessjøen utdannet sykepleiere.

Den tidligere Høgskolen i Nesna var en campus underlagt Nord universitet fra 2016 til 2019, og gjenåpnet i 2022.
Foto: Høgskolen i Nesna (22. februar 2013)

Den 26. juni 2019 besluttet universitetsstyret å legge ned lærerutdanningen i Nesna og sykepleierutdanningen i Sandnessjøen. Omkring 120 ansatte ble berørt av nedleggelsen i Nesna.[19][20][21][22] Den 12. november 2019 forkastet Stortinget et representantforslag om å overprøve styrevedtaket.[23][24] Både lærer- og sykepleierutdanningen ved Nord universitet foregikk etter dette i Bodø og ved Campus Helgeland i Mo i Rana.[25]

VID gjenoppretter sykepleierstudiet i Sandnessjøen (2021)[rediger | rediger kilde]

Den 15. januar 2021 inngikk VID vitenskapelige høgskole, kommunene på Helgeland og Helgelandssykehuset et samarbeid om en ny desentralisert sykepleierutdanning i regi av VID. Studiene startet høsten 2021.[26]

Gjenåpning av lærerstudiene i Nesna (2022)[rediger | rediger kilde]

Den 1. desember 2021 besluttet regjeringen at Nord universitet skulle gjenåpne sin virksomhet på Nesna, med oppstart av lærerutdanninger fra høsten 2022.[27]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.nord.no/no/om-oss/universitetet/universitetsledelse
  2. ^ https://www.nord.no/no/om-oss/universitetet/universitetsledelse
  3. ^ Totalt antall registrerte studenter i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  4. ^ Antall ansatte i forskjellige kategorier i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  5. ^ Kunnskapsdepartementet (9. oktober 2015). «Nytt universitet i Midt- og Nord-Norge». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 19. september 2022. 
  6. ^ Kunnskapsdepartementet (9. oktober 2015). «Sammenslåing av Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 19. september 2022. 
  7. ^ «Database for statistikk om høyere utdanning - DBH». dbh.hkdir.no. Besøkt 26. juli 2022. 
  8. ^ «– Vi er fornøyde med det nye navnet». NRK. 9. oktober 2015. Besøkt 19. september 2022. 
  9. ^ Navneforslag Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
  10. ^ Lie, Tove (9. oktober 2015). «Da er det klart for Nord universitet fra 2016». khrono.no. Besøkt 19. september 2022. 
  11. ^ «Språkforsker om «Nord universitet»: – Dette var klønete greier». NRK. 9. oktober 2015. Besøkt 19. september 2022. 
  12. ^ ««Nord universitet » får kritikk». khrono.no. 10. oktober 2015. Besøkt 19. september 2022. 
  13. ^ NOKUT oppretter tilsyn med nytt universitet, NOKUT
  14. ^ «Nord universitet får tid til å omstille seg». www.nokut.no (norsk). NOKUT. 8. desember 2016. Arkivert fra originalen 2. august 2017. Besøkt 2. august 2017. 
  15. ^ «Mener Nord universitet oppfyller kvalitetskravene». NRK. 24. juni 2019. Besøkt 19. september 2022. 
  16. ^ «Oppsiktsvekkende vending i sykehussaken: Går for ett stort sykehus i Sandnessjøen og omegn». NRK. 28. november 2019. Besøkt 19. september 2022. 
  17. ^ «Frp kritiserer sykehusvedtak». dagbladet.no (norsk). 27. januar 2020. Besøkt 19. september 2022. 
  18. ^ «Ville samle Helgeland i betent sykehussak – gjorde at ingen ble helt fornøyde». NRK. 2. desember 2019. Besøkt 19. september 2022. 
  19. ^ «Legger ned Nesna og Sandnessjøen som studiesteder». www.vg.no. 26. juni 2019. Besøkt 19. september 2022. «Nord universitet har vedtatt å legge ned to av sine ni studiesteder. - En trist dag for hele Nordland, sier tidligere studiesjef Alf Magne Jacobsen.» 
  20. ^ «Hundrevis markerte mot nedlegging av studiested ved å stenge av kystriksveien». NRK. 25. april 2019. Besøkt 19. september 2022. 
  21. ^ «Småkommunen truer med å ta hele studiestedet og 130 mill. kroner ut av Nord universitet». NRK. 23. juni 2019. Besøkt 19. september 2022. 
  22. ^ «Nord universitet vil legge ned på Nesna og i Sandnessjøen». NRK. 24. april 2019. Besøkt 19. september 2022. 
  23. ^ «Stortinget sier nei til å berge Nesna». NRK. 12. november 2019. Besøkt 19. september 2022. 
  24. ^ «Stortinget berger ikke campus Nesna etter nedleggelse fra Nord universitet». NRK. 6. november 2019. Besøkt 19. september 2022. 
  25. ^ «Krever millioner fra Nord universitet dersom de legger ned på Nesna». NRK. 28. mai 2021. Besøkt 19. september 2022. 
  26. ^ «VID med nyetablert sykepleierutdanning på Helgeland fra høsten 2021». VID vitenskapelige høgskole (norsk). 15. januar 2021. Besøkt 19. september 2022. 
  27. ^ Kunnskapsdepartementet (1. desember 2021). «Nå blir det lærer- og barnehagelærerutdanning på Nesna». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 21. april 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nord_universitet&oldid=22976373»