Hopp til innhold

Stavanger Aftenblad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stavanger Aftenblad
Avisens gamle bygg i Stavanger sentrum 2007. Kranen bak bygget jobbet med det nye avisbygget, åpnet i august 2008.
LandStavanger
TypeDagsavis
Org.nummer990412987
FormatTabloid (2006–)
Grunnlagt1893; 130 år siden
Grunnlegger(e)Lars Oftedal
Sjefredaktør(er)Lars Oftedal (1893– 1900), Lars Oftedal (1877–1932) (1900– 1932), Christian Oftedal (1932– 1955), Per Thomsen (1955– 1973), Jon Arnøy (1973– 1983), Thor Bjarne Bore (1983– 2000), Jens Barland (2000– 2002), Tom Hetland (2002– 2011), Lars Helle (2012– 2021), Kjersti Sortland (2022)
SpråkNorsk
Opplag62 609 (netto 2019)
Hvorav papirandel 34 007
HovedkontorStavanger
ISSN0804-8991
Nettstedaftenbladet.no (no)
NasjonalbiblioteketStavanger Aftenblad på Nasjonalbiblioteket

Stavanger Aftenblad, ofte bare kalt Aftenbladet, er regionavis for Stavanger/Sandnes, Jæren, Haugalandet, Ryfylke og Dalane i Rogaland fylke. Avisa har hovedkontor i Stavanger. Sjefredaktør er Kjersti Sortland.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Stavanger Aftenblad ble grunnlagt i 1893 av presten og venstremannen Lars Oftedal. Etter Oftedals død i 1900 overtok sønnen Lars Oftedal d.y. Han var redaktør til sin død i 1932. Da overtok tredje generasjon, Christian Stephansen Oftedal.

Under annen verdenskrig prøvde Oftedal først å leve med sensuren, men trakk seg som redaktør 19. juni 1940 fordi han nektet å skrive på diktat fra okkupantene. I begynnelsen av august 1940 ble Oftedal arrestert for illegalt arbeid, og sendt i fangenskap. 16. april 1942 ble nazi-ordfører Johannes Kringlebotn innsatt som redaktør. Dermed ble Stavanger Aftenblad den første avis i Norge som ble såkalt nyordnet.

Opplaget økte sterkt etter krigen og avisa ble raskt den største i Stavanger. Avisa bygde nytt avishus i sentrum av Stavanger. Chr. S. Oftedal døde i 1955. Per Thomsen overtok, siden fulgte Jon Arnøy fra 1977, og i 1983 overtok Thor Bjarne Bore, som satt til årtusenskiftet. Noen dager senere ble den nye redaktøren Jens Barland og resten av avisen rystet da Europa-korrespondent Stein Viksveen ble siktet for spionasje, siktelsen er siden frafalt. Tom Hetland var sjefredaktør fra slutten av 2002 til 31. desember 2011, da Lars Helle overtok.

Stavanger Aftenblad var fram til 1970-tallet organ for det politiske partiet Venstre.

Journalister

[rediger | rediger kilde]

Stavanger Aftenblad har hatt flere kjente journalister, blant andre Vegard Sletten, Klaus Sletten, Per Thomsen, frontkjemperen Karl Holter, forfatterne Jon Moe, Alfred Hauge, Jan Inge Sørbø, Tor Obrestad og Einar O. Risa, kulturredaktøren Odd Kvaal Pedersen, Ivar Johansen, Kjell Gjerseth, Jan Zahl, og Sven Egil Omdal samt faste anmeldere som Lars Kristian Holst, forfatteren Ronald Fangen samt avistegnere som Henry Imsland, Kåre Eikeland og Roar Hagen.

Stavanger Aftenblad i dag

[rediger | rediger kilde]

Stavanger Aftenblad består av morselskapet Stavanger Aftenblad AS, som utgir avisen Stavanger Aftenblad og driver Aftenbladet.no. Konsernets trykkerivirksomhet ble med virkning fra 1. januar 2005 utskilt fra Stavanger Aftenblad AS i eget selskap, Aftenbladet Trykk AS. Bortsett fra én aksje, som eies av Stiftelsen Stavanger Aftenblad, eier Schibsted Norge alle aksjene i Stavanger Aftenblad.[1]

Stavanger Aftenblad har hovedkontor i Stavanger og avdelingskontorer i Jørpeland, Sandnes, Bryne og Oslo.

Nettutgaven til Stavanger Aftenblad, Aftenbladet.no, hadde i 2004 omkring 46 000 besøkende hver dag. Mot slutten av 2007 lå tallet på daglige brukere relativt stabilt på rundt 60 000.

Avisen gikk lørdag 16. september 2006, som en av de siste avisene i Norge, over til tabloidformat.

I 2008 åpnet Stavanger Aftenblads nye kontorer.

14. november 2016 ble avisen for siste gang trykket ved Schibsted Trykk sitt trykkeri på Forus utenfor Stavanger. Fra 15. november 2016 trykkes avisen i Bergen. Trykkeriet på Forus legges ned.[2]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Fredrik Koch: «Vindu te gadå – streiftog i Stavangers avishistorie»

Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:[3]

  • 2000: 73 221
  • 2001: 72 049
  • 2002: 71 364
  • 2003: 70 101
  • 2004: 69 499
  • 2005: 68 186
  • 2006: 67 283
  • 2007: 68 010
  • 2008: 66 343
  • 2009: 65 298
  • 2010: 63 988
  • 2011: 63 283
  • 2012: 61 636
  • 2013: 59 262
  • 2014: 58 544
  • 2015: 55 412
  • 2016: 55 450
  • 2017: 56 590
  • 2018: 63 644
  • 2019: 62 609
  • 2020: 63 268
  • 2021: 63 456
  • 2022: 63 495
Utviklingen i nettoopplag fra år 2000
(papirandel mørk blå, digital andel lys blå)

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]