Trygdeskandalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aktører i trygdeskandalen
Bilde av Anniken Hauglie
Tidligere arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie
Bilde av Sigrun Vågeng
Arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng
Bilde av tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i 2009
Tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm
Bilde av Finn Arnesen
Granskingsutvalgets leder Finn Arnesen

Trygdeskandalen, også kalt NAV-skandalen, er en rettspolitisk affære i Norge som kom for dagen i 2019. Det antas (per januar 2020) at minst 80 personer er uriktig dømt for trygdesvindel, og at minst 2 400 trygdemottakere urettmessig har fått krav om tilbakebetaling. Dette skyldes at Stortinget, domstolene og forvaltningen har tolket EØS-regelverket feil.[1][2][3]

Saken gjelder personer som har mottatt sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger mens de har oppholdt seg i andre land i EØS-området. NAV stilte krav om at mottakere av disse ytelsene måtte oppholde seg på norsk jord. Dette var i strid med EØS-avtalen som slår fast at alle kan bevege seg fritt innenfor EØS-området. Samtlige statsmakter, det vil si Stortinget, domstolene, og en rekke organer i forvaltningen har hatt en uriktig oppfatning av reglene.

Reglene har vært tolket feil siden innføring av et nytt EU-regelverk i 2012 og etter ESA-president Bente Angell-Hansens oppfatning allerede fra da EØS-avtalen ble innført i 1994.[4] Alle sakene tilbake til 2012 blir gjennomgått.[5][6]

Det ble i november 2019 nedsatt et granskningsutvalg under ledelse av professor Finn Arnesen. 4. august 2020 la granskingsutvalget frem sin sluttrapport kalt «Blindsonen». Rapporten viste at det hadde skjedd en systemisk svikt ved behandlingen av regler og enkeltsaker.

Offentliggjøringen av saken[rediger | rediger kilde]

Affæren ble offentliggjort 28. oktober 2019 på en pressekonferanse med arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng og riksadvokat Tor-Aksel Busch.[7][8] Hauglie varslet at hun ville iverksette en ekstern gjennomgang for å granske hvordan EØS-regler kan ha blitt praktisert feil siden 2012.[9] Trygderetten kunngjorde at alle saker som kunne berøre artikkel 21 i trygdeforordningen (883/2004) ville bli gjennomgått.[10] Forordningen har som generelt utgangspunkt at en person som har rett til trygdeytelser i en medlemsstat, ikke skal tape sin rett ved å flytte til en annen medlemsstat.[11] Den ble vedtatt innlemmet i EØS-avtalen ved beslutning av 1. juli 2011.

Setteriksadvokat[rediger | rediger kilde]

Da Jørn Maurud tiltrådte som ny riksadvokat 1. november 2019 erklærte han seg inhabil på grunn av sitt samboerskap med tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, som var ansvarlig statsråd da trygdeforordningen som NAV skal ha tolket og praktisert feil trådte i kraft i juni 2012.[12] Maurud opplyste at hans ugildhet innebar at også de øvrige ansatte ved Riksadvokatembetet var inhabile, jf. straffeprosessloven § 60 annet ledd, og la til grunn at Justis- og beredskapsdepartementet ville oppnevne en setteriksadvokat.[13] Henry John Mæland ble 8. november 2019 utnevnt til setteriksadvokat i saken.[14] Det midlertidige riksadvokatembedet vil ha kontorsted i Bergen, tilknyttet Hordaland politidistrikt, og ha egen stab.[15]

Stortingets behandling[rediger | rediger kilde]

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite avholdt 9. og 10. januar 2020 høring om arbeids- og sosialministerens redegjørelse om praktiseringen av EUs trygdeforordning 883/2004 artikkel 21.[16]

Granskingsutvalg[rediger | rediger kilde]

Oppnevning 8. november[rediger | rediger kilde]

Kongen i statsråd oppnevnte 8. november 2019 et granskningsutvalg for det som er kalt EØS-saken. Professor i europarett ved universitetet i Oslo, Finn Arnesen, ble oppnevnt som utvalgets leder. Som medlemmer av utvalget ble advokat Karin Fløistad, professor Jens Edvin Andreassen Skoghøy, avdelingsdirektør Hanne Merete Jendal, advokat Kristin Bugge Midthjell, Per Sanderud og brukerombud Barbro Wærnes oppnevnt. Utvalget fikk 1. juni 2020 som frist for sin utredning.[17] En egen lov sikrer at enhver uten hinder av taushetsplikt kan gi granskingsutvalget opplysninger som er nødvendige for utvalgets arbeid.[18]

Jens Edvin A. Skoghøy ble fritatt for vervet fordi han hadde søkt stilling som dommer i Høyesterett. Etter Skoghøys fratreden ble Asbjørn Strandbakken oppnevnt som medlem i utvalget med virkning fra 1. mars 2020.[19]

Delrapport[rediger | rediger kilde]

Granskingsutvalget avla 4. mars 2020 en delrapport i saken. Utvalget ga uttrykk for at det støttet hovedkonklusjonen fra høsten 2019, om at EØS-retten gir rett til såkalt sykepengeeksport. Staten har rett til å kreve søknad før man reiser, men søknad kan ikke avslås uten et EØS-rettslig holdbart grunnlag. Utvalget ga uttrykk for at måten det norske søknadsregimet hadde vært praktisert på ikke i tilstrekkelig grad hadde tatt hensyn til de grunnleggende rettigheter i EØS-retten. Utvalget var ikke enig i Karl Arne Utgårds syn om at arbeidsavklaringspenger frem til 2018 overhodet ikke falt inn under trygdeforordningen.[20][19]

Sluttrapport[rediger | rediger kilde]

Granskingsutvalget fremla 4. august 2020 sluttrapporten NOU 2020: 9 Blindsonen — Gransking av feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området.[21] Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen bekreftet at rapporten viste systemsvikt ved behandling av trygdereglene.[22]

Høyesterettsavgjørelse i 2021[rediger | rediger kilde]

Norges Høyesterett avsa en dom i 2021 som forutsatte at NAVs praktisering av reglene hadde vært i strid med EØS-retten etter, og før 2012. Sakene etter 2012 hadde vært feilpraktisert fordi den nye trygdeforordningen som kom i 2012 ga anledning til å motta de aktuelle ytelsene ved opphold i andre EU-/EØS-stater. Sakene før 2012 hadde ikke vært feilpraktisert på grunn av bestemmelsene i trygdeforordningen som gjaldt da, men fordi selve EØS-avtalen ga adgang til å ta med ytelsene til andre EU/EØS-stater. Høyesterett slo i 2021[3] følgende fast:

SitatStraff er samfunnets strengeste reaksjon mot lovbrudd, og domstolene har et selvstendig ansvar for å påse at det foreligger rettslig grunnlag for straffansvar. I dette tilfellet må det erkjennes at de rettsikkerhetsgarantiene som skulle sikres ved domstolsbehandlingen av As sak, ikke fungerte godt nok når feilen i lovanvendelsen ikke ble fanget opp, heller ikke ved Høyesteretts behandling av saken i 2017.Sitat

Saken gjaldt en gjenåpnet straffesak om trygdebedrageri hvor tiltalte ble dømt for å ha fortiet at han oppholdt seg i Italia uten godkjenning fra Nav i perioder mens han mottok arbeidsavklaringspenger. Spørsmålet var om domfellelsen var uriktig fordi folketrygdlovens vilkår om opphold i Norge var i strid med EØS-regelverket. Domfelte var opprinnelig dømt til fengsel av tingretten, lagmannsretten og Høyesterett, men ble frifunnet av Høyesterett i 2021.[3]

Klagenemnd[rediger | rediger kilde]

I april 2020 oppnevnte regjeringen en nemnd til å behandle klagesaker i forbindelse med feilbehandling av EØS-saker i NAV. Nemnda har tre medlemmer, som alle er jurister:

Nemnda skal behandle klager på avslag på krav om erstatning fra NAV, samt klager på utmåling av tilkjent erstatning.[23]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Krekling, David Vojislav (28. oktober 2019). «Dette er trygdeskandalen». 
  2. ^ Støbakk, Sindre Granly Meldalen, Ralf Lofstad, Torun (1. november 2019). «Nav-skandalen - Tapte i 2013 - la seg flate». dagbladet.no (norsk). Besøkt 21. august 2020. 
  3. ^ a b c Rett24. «Enstemmig storkammer: NAV-feil siden 1994». Rett24 (norsk). Besøkt 5. juli 2021. 
  4. ^ VG (1. november 2019) ESA åpner sak om Norge - tror NAV-feilen gjelder fra 1994
  5. ^ Øverbø, Iselin (4. desember 2019). «Kjersti Monland går av som ytelsesdirektør i Nav». NRK. Besøkt 4. desember 2019. 
  6. ^ «Granskingsutvalget i EØS-saken er klart». Regjeringen.no (norsk). Arbeids-og sosialdepartementet. 8. november 2019. Besøkt 9. desember 2019. 
  7. ^ NTB, Sigurd Bjørnestad Julia Nilsen Martinčič. «Minst 36 uriktig dømt til fengsel for trygdesvindel». 
  8. ^ Ahmer, Av Siri Nilsen. «Dette må du vite om NAV-skandalen». 
  9. ^ sosialdepartementet, Arbeids-og (28. oktober 2019). «Hauglie: Vil granske feil praktisering av EØS-regler». 
  10. ^ Trine Fernsjø, Trygderettens leder (28. oktober 2019). «Artikkel 21 i trygdeforordningen 883/2004» (PDF). Trygderetten. Arkivert fra originalen (PDF) 31. oktober 2019. Besøkt 21. august 2020. 
  11. ^ «Ny trygdeforordning». Regjeringen.no (norsk). 27. oktober 2006. Besøkt 21. august 2020. 
  12. ^ Trond Lepperød (1. november 2019). «Ny riksadvokat Jørn Sigurd Maurud er inhabil i Nav-skandalen». Nettavisen. Arkivert fra originalen 3. november 2019. Besøkt 3. november 2019. 
  13. ^ «NAV-saken: Behov for setteriksadvokat». Riksadvokaten. 1. november 2019. Arkivert fra originalen 3. november 2019. Besøkt 3. november 2019. 
  14. ^ NRK (8. november 2019). «Regjeringa utnemner eigen riksadvokat for trygdeskandalen». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 8. november 2019. 
  15. ^ vg.no (14. november 2019) Setteriksadvokaten til VG: Utelukker ikke at han vil se på saker før 2012
  16. ^ «Høringer». Stortinget (norsk). 25. oktober 2019. Besøkt 13. januar 2020. 
  17. ^ sosialdepartementet, Arbeids-og (8. november 2019). «Granskingsutvalget i EØS-saken er klart». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 22. desember 2019. 
  18. ^ Lov om informasjonstilgang mv. for NAV-granskingsutvalget
  19. ^ a b Utvalgsleder Finn Arnesen (4. mars 2020). «Utredning». Granskingsutvalg - Utvalg for ekstern gransking av håndtering og praktisering av EUs trygdeforordning. Arkivert fra originalen 12. juni 2020. Besøkt 7. mars 2020. 
  20. ^ Rett24. «Nav-utvalget støtter hovedkonklusjonen fra i høst». rett24 (norsk). Besøkt 7. mars 2020. 
  21. ^ «NOU 2020: 9 Blindsonen — Gransking av feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området». Regjeringen.no (norsk). Arbeids-og sosialdepartementet. 4. august 2020. Besøkt 21. august 2020. 
  22. ^ «Arbeids- og sosialministeren: - Granskingsrapporten bekrefter en systemsvikt». Regjeringen.no (norsk). Arbeids-og sosialdepartementet. 4. august 2020. Besøkt 5. august 2020. 
  23. ^ «Klagenemnd for EØS-saker». Regjeringen.no (norsk). Arbeids-og sosialdepartementet. 30. april 2020. Besøkt 21. august 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]