Statens obligasjonsfond

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Statens obligasjonsfond (SOF) er et norsk statlig fond.

2009–2014 (finanskrise)[rediger | rediger kilde]

Statens obligasjonsfond ble etablert i mars 2009 som et virkemiddel under finanskrisen. Fondet ble avviklet 30. juni 2014.[1] Fondet var på 50 milliarder kroner.[2] SOF ble forvaltet av Folketrygdfondet på vegne av Finansdepartementet.[3] SOF ble opprettet som et midlertidig tiltak i en periode på 5 til 10 år hvor fondet skulle låne ut penger på obligasjonsmarkedet. Obligasjonsmarkedet er et alternativt marked for lån istedenfor lån i banker. Fondet skulle avvikles når lånene var gjort opp.

Utdeling av lån[rediger | rediger kilde]

Det var visse begrensninger til hvilke bedrifter SOF kunne gi lån til:[4]

Bransje:

  • Finansinstitusjoner måtte dekke 25 – 65 prosent.

Kredittrating:

  • Minimum CCC+ vurdering fra Standard & Poor's (eller tilsvarende fra Fitch eller Moody's).
  • Maks 30 % kan investeres i fond som har fått BBB- vurdering fra Standard & Poor's (eller tilsvarende fra Fitch eller Moody's).
  • Hvis bedriften ikke har en kredittvurdering fra et kredittratingbyrå så skal folketrygdfondet foreta en egen vurdering.

I tillegg ville SOF ikke kunne dele ut lån tilsvarende 5 % av fondets totale midler, det vil si 2,5 milliarder.

SOF ble avviklet i 2014.[5]

2020– (pandemi)[rediger | rediger kilde]

SOF ble gjenopprettet i mars 2020 under koronaviruspandemien.[6] Også denne gang var fondet på 50 milliarder kroner.[7] Formålet var at fondet kan investere i lån (obligasjoner) utstedt av norske selskaper, og bidra til at de fortsatt kan få lån i obligasjonsmarkedet, og således fungere som en «långiver i siste instans».

Referanser[rediger | rediger kilde]