Nikolai Astrup (politiker)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nikolai Astrup
Nikolai Astrup (headshot).jpg
Foto: Pia Prestmo
FødtNikolai Eivindssøn Astrup
12. juni 1978[1]Rediger på Wikidata (43 år)
Oslo[1]Rediger på Wikidata
Far Eivind AstrupRediger på Wikidata
Søsken Henning AstrupRediger på Wikidata
Utdannet ved London School of EconomicsRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Embete
7 oppføringer
Vararepresentant til Stortinget (20052009), stortingsrepresentant (20092013), stortingsrepresentant (20132017), stortingsrepresentant (20172021), Norges utviklingsminister (20182019), Norges digitaliseringsminister (20192020), Norges kommunal- og regionalminister (2020–)Rediger på Wikidata
Parti HøyreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Årets europeer (2011)Rediger på Wikidata
Norges kommunal- og moderniseringsminister
24. januar 2020 –
RegjeringSolberg
ForgjengerMonica Mæland
Norges digitaliseringsminister
22. januar 2019 – 24. januar 2020
RegjeringSolberg
Forgjengeringen
EtterfølgerLinda Hofstad Helleland
Norges utviklingsminister
17. januar 2018 – 22. januar 2019
RegjeringSolberg
ForgjengerHeikki Holmås
EtterfølgerDag Inge Ulstein
Høyres parlamentariske nestleder
16. oktober 2013 – 17. januar 2018
ForgjengerJan Tore Sanner
EtterfølgerTone Trøen
Stortingsrepresentant
1. oktober 2009 –
ValgkretsOslo
Oslo Høyres leder
28. januar 2012 – 27. januar 2018
ForgjengerMichael Tetzschner
EtterfølgerHeidi Nordby Lunde

Nikolai Eivindssøn Astrup (født 12. juni 1978 i Oslo) er en norsk politiker (H) og kommunal- og moderniseringsminister i Erna Solbergs regjering siden 24. januar 2020. 17. januar 2018 gikk han inn som statsråd i Erna Solbergs regjering, først var han utviklingsminister, deretter Norges første digitaliseringsminister fra 22. januar 2019, før han ble utnevnt til kommunalminister et år senere. Han har også ansvar for å koordinere Norges oppfølging av FNs mål for bærekraftig utvikling.[2]

Han har vært innvalgt på Stortinget fra Oslo siden 2009 og var leder i Oslo Høyre fra 2012 til 2018. Astrup var nestleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget og Høyres miljøpolitiske talsperson fra 2009-2015. I 2013 ble han Høyres parlamentariske nestleder, en posisjon han ble gjenvalgt til etter valget i 2017. Fra 2016-2017 ledet han Stortingets transport- og kommunikasjonskomité. Fra 2017 til 2018 var han leder i Stortingets finanskomité. Han er dessuten engasjert i EU-saken: Han var tidligere leder i Høyres EU-utvalg og var i perioden 2012-2013 nestleder i Europabevegelsen.

Astrup er blant landets mest formuende politikere, i 2014 Stortingets rikeste med en bokført formue på 257 millioner.[3]

Bakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Astrup er sønn av forretningsmannen Eivind Astrup (født 1945)[4] og Vibeke Astrup (f. Mortensen) (født 1947), gift med advokat Helle Astrup (født 1982). Nikolai Astrup var elev ved Voksen skole 1985–1991 og Hovseter ungdomsskole 1991–1994.[5] Han gikk på skole i Sveits 1994–1995,[5] og var deretter elev ved IB-linjen ved Berg videregående skole 1995–1997.[5] Han er utdannet statsviter, med bachelorgrad i internasjonal politikk fra 2000 og mastergrad i europeisk politikk og styring fra 2005, begge fra London School of Economics and Political Science.[5]

Astrup var praktikant hos Verdens helseorganisasjon i 1999,[5] konsulent innen strategi og forretningsutvikling hos Arkwright 2000–2002,[5] ansvarlig redaktør i tidsskriftet Minerva 2001–2008[5] og vitenskapelig assistent ved London School of Economics and Political Science 2005–2006.[5]

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Han var leder i Oslo Unge Høyre 2002–2004, og som leder her skrev han boken Velferd etter velferdsstaten sammen med Torbjørn Røe Isaksen i 2004. Astrup var videre medlem av Studentparlamentet i Oslo 2002–2003, politisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe 2006–2008 og byrådssekretær for Erling Lae, daværende byrådsleder i Oslo 2008-2009.

Astrup har blant annet markert seg i debatten om norsk narkotikapolitikk. I 2003 foreslo han at Norge skulle dele ut heroin til 600 narkomane i Oslo, etter modell fra blant annet Nederland og Sveits.[6] Blant argumentene til Astrup var at dette kunne føre til en nedgang i prostitusjonen i Oslo,[7][8] og at det var liten eller ingen forskjell på å dele ut heroin og metadon.[9] Astrup har også gått inn for å endre sosialtjenesteloven, slik at sosialhjelp skal ytes i en persons hjemkommune, for å unngå tilstrømming av narkomane til Oslo.[4]

Astrup ble nestleder i Oslo Høyre i 2008, og samme år også leder i Høyres EU-utvalg. Han var 4. vararepresentant til Stortinget 2005–2009, men ble i 2009 nominert som Høyres 4. kandidat, og ble innvalgt på fast mandat. Dette skjedde etter en forholdsvis mye omtalt nominasjonsrunde hvor Inge Lønning i tur tapte gjennominasjon mot Michael Tetzschner på 3.-plass og Astrup på 4.-plass.[10] En annen utfordrer til Astrups plass på listen var Afshan Rafiq. Astrup ble valgt til leder av Oslo Høyre i 2012, et verv han hadde frem til han ble statsråd i 2018. Han ble etterfulgt av Heidi Nordby Lunde. På Stortinget var Astrup også medlem av Stortingets delegasjon til parlamentarikerkomiteene i EFTA og EØS.

I 2011 ble han tildelt prisen Årets europeer av Europeisk Ungdom.[11]

Stortingskomiteer[rediger | rediger kilde]

I perioden 2013 – 2018 var han samtidig Høyres parlamentariske nestleder på Stortinget.

Medlem i regjering[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b stortingsrepresentant-ID NA, www.stortinget.no
  2. ^ [1]
  3. ^ «Nikolai Astrup er Stortingets rikeste : Nikolai Astrup (H) var den stortingsrepresentanten med både klart størst formue og høyest inntekt i 2014», ABC nyheter (16. oktober 2015)
  4. ^ a b «Vil sende narkomane hjem», Verdens Gang (6. oktober 2002).
  5. ^ a b c d e f g h «Erotikk, arv og meningsløshet», artikkel i Finansavisen, 7. september 2013
  6. ^ «Unge Høyre-leder – vil ha gratis heroin», Verdens Gang (28. april 2003).
  7. ^ «Oslo Unge Venstre oppfordrer prostituerte – Flytt til Karl Johan!», Aftenposten Aften (23. februar 2004).
  8. ^ «Dobbeltmoralsk», Dagsavisen (19. februar 2004).
  9. ^ «Utdeling av heroin som behandlingstilbud». Liberaleren. 10. juni 2004. Arkivert fra originalen 19. oktober 2007. Besøkt 27. mars 2008. 
  10. ^ Stine Barstad og Halvor Hegtun (1. september 2009). «Inge Lønning vraket». Aftenposten. 
  11. ^ «Mener Nikolai Astrup er årets europeer». Kommunal Rapport. NTB. 14. mars 2011. Besøkt 15. november 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]