Rusreformen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Rusreformen er en reform som ble lagt frem av Erna Solbergs regjering 19. februar 2021.[1] Reformforslaget innebar at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk ikke lenger skulle være straffbart. Narkotika skulle fortsatt være forbudt, og salg av narkotika fortsatt være straffbart.[2]

Dersom reformen var blitt gjennomført som foreslått ville personer som ble tatt med ulovlige rusmidler få plikt til å møte for en kommunal rådgivende enhet hvor de skulle få informasjon om risiko og helseskader ved bruk av narkotika og tilbud om hjelp. Det ble foreslått å innføre et gebyr på 2 398 kroner dersom en ikke møtte opp hos den kommunale enheten.

Politiet skulle fortsatt avdekke narkotikabruk og besittelse, og ha adgang til visitasjon av personer. Alt stoff skulle fortsatt bli beslaglagt, uavhengig av mengde.[3] I debatten om rusreformen beskrev politiet sin praksis med ransakinger av person, mobil og bolig der mistanken ikke strekker seg utover bruk eller besittelse av mindre mengder narkotika. Riksadvokaten kom derfor etter påsken 2021 med en avklaring om hvilke maktmidler politiet kan bruke mot personer som er i besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk.[4] Der ble det fastslått at politiets praksis ikke har vært lovlig.[5] Ledende forsvarsadvokater mener at bevis innhentet gjennom ulovlig ransaking bør avvises i retten. I tillegg ønsket de reaksjoner overfor politi som utfører ulovlige ransakinger.[6]

Regjeringens rusreform bygget på Rusreformutvalgets forslag, med noen endringer.[7]

Resultat[rediger | rediger kilde]

Et mindretall på Stortinget bestående av Venstre, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti stemte for rusreformen.

Et flertall som besto av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet stemte imot, og forslaget gikk dermed ikke gjennom. Fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble det argumentert mot reformen med at en avkriminalisering av fritidsbruk av narkotika kunne føre til økt bruk, til tross for at all forskning tyder på at det er null sammenheng mellom straffetiltakene i et land og nivået på bruk av ulovlige rusmidler. Begge partier var imidlertid positive til at langvarige rusavhengige ikke burde straffes, men heller tilbys behandling.[8][9] Blant jurister er det uenighet om hvorvidt en slik foreslått differensiering, med avkriminalisering av bruk kun for tunge misbrukere, vil være lovlig i henhold til Grunnlovens prinsipp om likhet for loven.[10]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Helse-og omsorgsdepartementet (19. februar 2021). «Prop. 92 L (2020–2021)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 19. mars 2021. 
  2. ^ Helse-og omsorgsdepartementet (19. februar 2021). «Hjelp, ikke straff mot narkotikabruk». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 19. mars 2021. 
  3. ^ Håkon Skard (24. mars 2021). «Rusreformen fortjener en bedre debatt». Aftenposten. Besøkt 24. mars 2021. 
  4. ^ https://www.dagbladet.no/nyheter/politiet-kan-ha-ransaket-personer-ulovlig-i-alle-ar/73576718
  5. ^ Jørgen Gilbrant (9. april 2021). «- Mye verre enn Nav-skandalen». Dagbladet. Besøkt 14. september 2021. 
  6. ^ Jørgen Gilbrant (9. april 2021). «Vil straffe politiet». Dagbladet. Arkivert fra originalen 9. april 2021. Besøkt 12. april 2021. 
  7. ^ «Kilder til VG: Slik blir rusreformen». www.vg.no. Besøkt 19. mars 2021. 
  8. ^ Rønning, Mats (16. april 2021). «Støre sier nei - rusreformen splitter Ap». NRK. Besøkt 20. april 2021. 
  9. ^ «Senterpartiets alternative rusreform». Senterpartiet (norsk). Besøkt 20. april 2021. 
  10. ^ «Strid om rusjuss». klassekampen.no. Besøkt 20. april 2021.