Borgerlig

Borgerlig er et ord som har flere betydninger. Ordet kommer fra borger, en som bor i ‘borgen’, det vil si byen. Borgerskapet er en bestemt samfunnsklasse som står i motsetning til bondestanden (i Norge ble uttrykket borger benyttet om handelsfolk som hadde fått borgerbrev). Senere ble uttrykket brukt som betegnelse på den klassen som befinner seg mellom arbeiderklassen og adelstanden, som består av embedsmenn, akademikere, selvstendig næringsdrivende etc. Borgerlig benyttes også som en kulturell beskrivelse. I tillegg kan ordet borgerlig bety sivil (som motsetning til kirkelig, eller som angår det private, som i borgerlig/sivil/privat rett, motsatt offentlig rett). Borgerlig er også en beskrivelse brukt om et visst politisk segment, opprinnelig til «venstre» for adelen og kirken, men senere definert som til «høyre» for sosialismen.

Politisk betydning[rediger | rediger kilde]

Til tross for at begrepet borgerlig ofte benyttes i den politiske debatt, er det ikke entydig definert. Holdningen til borgerlighet avhenger som oftest av øynene som ser, det vil si av synspunktene til den som uttaler seg om hva borgerlig politikk er. I det norske språket er det i alle fall to forskjellige betydninger. I det franske språket, som i opphavsspråket, er disse to betydningene skilt ved hjelp av to forskjellige ord: Den ene betydningen er samfunnsmedlem, på fransk citoyen/citoyenne. Ordet uttrykker det å være borger i en by eller å være statsborger i et land. Den andre betydningen er knyttet til visse sosiale lag og en viss politisk orientering for middelklassen, på fransk bourgeois (bursjo'a)/bourgeoise. Således er borgerlig som politisk begrep nærmest blitt synonymt med en politisk tilknytning til høyresiden i Norge.

Mange bestrider likevel at alle de som ikke er tilhengere av sosialismen kan kalles borgerlige. Tidligere Høyre-leder Kåre Willoch har for eksempel uttalt at Fremskrittspartiet er populistisk, og derfor ikke borgerlig. Det samme påpekte Lars Sponheim, daværende leder i Venstre, på partiets landsstyremøte i juni 2009.

«Småborgerlig» er etter hvert blitt et til dels negativt ladet begrep (i visse sammenhenger nærmest et skjellsord) som ikke nødvendigvis er politisk relevant. Småborgerskap viser til det lavere borgerskapet, typisk folkeskolelærere, håndverksmestre og så videre.

Ikke-politisk betydning[rediger | rediger kilde]

Borgerlig blir også brukt uttrykkene «å gifte seg borgerlig» (hos notarius publicus) eller «Borgerlig konfirmasjon» (nå: Humanistisk konfirmasjon), da i motsetning til kirkelig konfirmasjon, som i prinsippet kun er for medlemmer av Den norske kirke.

Human-Etisk Forbund arrangerte også Borgerlig navnefest og Borgerlig gravferd frem til navneendringen på alle deres seremonier fra Borgerlig til Humanistisk med landsmøtevedtaket i 2005.^[1]