Kommunestruktur i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Kommunesammenslåing)
Hopp til: navigasjon, søk

Kommunestruktur i Norge viser utviklingen i antall norske kommuner fra 392 kommuner ble opprettet som formannskapsdistrikter 1. januar 1838. Fram til 1930 økte antall kommuner til 747 gjennom kommunedelinger, fra 1930 har antall kommuner minket gjennom kommunesammenslåinger. Per 2015 er det 428 kommuner i Norge.

Kommunedelinger[rediger | rediger kilde]

Et trekk ved historien om norske kommuner er at det frem til omkring 1930 var svært mange kommunedelinger. Kommunene ble altså stadig mindre i geografisk utbredelse. Da formannskapslovene ble innført 1838 ble kommunene basert på inndelingen i prestegjeld, med det resultat at Norge ble delt inn i 392 kommuner, da kalt formannskapsdistrikter – 355 på landet og 37 for byene – noe som betydde forholdsvis få og store kommuner sammenlignet med for eksempel Sverige. På slutten av 1800-tallet ønsket mange større deltakelse i det lokale politiske liv. Dette kunne skje ved kommuneoppdeling, og denne prosessen ble avsluttet midt på 1900-tallet. Resultatet ble at i 1930 var antall kommuner kommet opp i 747, en økning på nesten 90% sammenlignet med 1837.[1] Den siste ordinære kommunedelingen var utskillelsen av Fedje fra Austrheim fra 1. januar 1947.

Sognekommune var et administrativt nivå i Norge fra 1837 til 1947, basert på kirkesognene som geografiske enheter. De enkelte kommunene kunne opprette sognekommuner og delegere oppgaver til dem.[2] De endringene i kommunestruktur i Norge som skjedde fra 1838 til 1930, skjedde hovedsakelig ved at større kommuner ble delt opp i samsvar med grensene for sognekommunene.[3]

Oppdelingen av kommunene skjedde i et samfunn basert på transport uten motorbåt og biltrafikk, og mange steder nesten uten veier. I kyst- og fjordnorge var det omkring år 1900 stadig sjøen og fjorden som var hovedveien, samferdselen var i stor grad basert på båttrafikk. Kommuneinndelingen var basert på at fjorden bandt sammen land på begge sider. I løpet av første halvdel av 1900-tallet skulle dette forandre seg; motorisert landverts kommunikasjon tok mer og mer over, og det ble lagt planer for en storstilt veibygging.

Omkring 1960 foretok Schei-komiteen en gjennomgang av kommunenorge. Resultatet var store endringer i kommunestrukturen.

Etter 1950 er det bare blitt opprettet/fradelt tre helt nye kommuner: Arna fra Haus i 1964, og Sula fra Ålesund og Sømna fra Brønnøy i 1977. I tillegg har en del kommuner som ble slått sammen på 1960-tallet igjen blitt selvstendige (se under).

Bygrensejusteringer[rediger | rediger kilde]

I siste halvdel av 1800-tallet da urbaniseringsprosessen for alvor kom i gang i vårt land utvidet byene seg geografisk. Større arealer fikk tettbebyggelse. Mange byer fikk justert sine grenser ved at en mindre del av nabokommunen ble tillagt byen.

Norges første kommunesammenslåinger[rediger | rediger kilde]

Før 1940 var det svært få kommunesammenslåinger - en komplett liste er som følger:[trenger referanse]

  • 1839 – De tre formannsskapsdistriktene i Bakke prestegjeld ble slått sammen til ett.
  • 1841 – Fjotland ble slått sammen med Kvinesdal (men den ble igjen egen kommune i 1858).
  • 1844 – Strømsgodset ble slått sammen med Skoger.
  • 1846 – Namdalseid ble slått sammen med Beitstad, og Sævik ble slått sammen med Overhalla.
  • 1852 – Nordbindalen og Sørbindalen ble slått sammen til Bindal.
  • 1859 – Brekke ble slått sammen med Lavik (men den ble igjen egen kommune i 1905).
  • 1860 – Eid ble slått sammen med Fjelberg.
  • 1877 – Bergen landdistrikt ble slått sammen med Bergen. Landdistriktet hadde et areal på 4,74 km² og 4 875 innbyggere, og omfattet strøkene Møhlenpris, Nygård, Kalfaret, Sandviken og Ytre Sandviken. Byutvidelsen medførte at byens areal økte til 7,65 km², og folketallet økte til 39 263.
  • 1902 – Sammenslåingen av Arendal og Barbu kommuner. Barbu ble slått sammen med Arendal. Spørsmålet om utvidelse av byen Arendal ble tatt opp flere ganger på 1800-tallet, fordi man konstaterte at det var lite plass for mer bebyggelse innenfor bygrensene. Barbu kommune omringet Arendal fra 1878, og i 1894 sendte denne forstadkommunen en henvendelse til Regjeringen om ikke 3 av 4 skolekretser i Barbu burde innlemmes i byen Arendal. Saken ble behandlet gjennom mer enn seks år av de involverte partene, og staten kom da fram til at det eneste rette var å slå de to kommunene sammen.
  • 1916 – Årstad ble slått sammen med Bergen.

Schei-komiteen[rediger | rediger kilde]

Nye kommunikasjonsmønstre hadde stor betydning da arbeidet med å finne en mer hensiktsmessig inndeling av kommune-Norge ble satt igang i 1950-åra. Schei-komitéen gikk gjennom alle kommunene og foreslo flere hundre sammenslåinger, og de fleste ble vedtatt gjennomført av Stortinget.

Per 1. januar 1957 hadde Norge 680 herredskommuner[4], 64 bykommuner og noen ladesteder og andre områder med spesiell status. Det var svært mange små og ineffektive kommuner, og den mest omfattende kommunesammenslåingsprosessen i historien ble gjennomført på 1960-tallet.

Nye transportmåter var en viktig premiss for Schei-komiteen. Overgangen fra sjø- til landeveistransport skjedde hurtig. Veier ble bygget, bussruter og fergesamband ble opprettet, mens mange lokalbåtruter ble lagt ned. Det var veiene som skulle binde kommunen sammen og de nye kommunegrensene ble ofte lagt midtfjords. Fjorden som før hadde bundet sammen og vært hovedtransportåre i kommunen ble nå det som skulle skille en kommune fra en annen.

Schei-komiteen slo ikke bare kommunene sammen. Noen kommuner ble stykket opp i biter og tillagt nabokommunene. Den mest omfattende oppdelingen var det Herdla herad i Nordhordland som fikk, ettersom den ble delt opp og tillaget ikke mindre enn fem nabokommuner. StangvikNordmøre er et annet eksempel; dette var en kommune basert på fjorden som bindeledd; grenda Stangvik med Stangvik kirke var det naturlige sentrum i en stor fjordkommune, der alle hadde et naturlig samlingspunkt da de rodde og seilte. Med den nye tiden ble Stangvik kommune spittet mellom tre nabokommuner. Hoveddelen av kommunen med 1 386 innbyggere ble slått sammen med Åsskard og Surnadal til den nye Surnadal kommune. Ålvundfjord krets som hadde 508 innbyggere, ble slått sammen med Sunndal kommune. Åsprong-Sandnes krets med 26 innbyggere ble slått sammen med Tingvoll kommune.

Åmli kommune i Aust-Agder er et typisk eksempel på en norsk landkommunes oppdeling og sammenslåing.[trenger referanse] Kommunen ble i 1908 delt i tre; Åmli, Gjøvdal og Tovdal. 52 år seinere, i 1960 ble de samme kommunene igjen slått sammen til Åmli kommune. På disse årene hadde veiene blitt forbedret vesentlig, bilen var blitt allemannseie og folketallet i utkantkommunene var gått sterkt tilbake.

I årene 1962 til 1967 var det svært mange sammenslåinger. Toppåret var 1964, da ca. en fjerdedel av Norges kommuner ble lagt ned.

Selv om sammenslåingene på 60-tallet var upopulære, var de høyst nødvendige, selv om en og annen kommune nok kunne vært spart. Landet fikk en langt mer oversiktlig og velfungerende kommunestruktur.

En annet viktig trekk var at det ble skapt store bykommuner som slukte omkringliggende landkommuner, blant annet for å lette byenes vekst. En strøm av protester reiste seg, men kommunene ble likevel slått sammen. Etter at Ålen og Haltdalen var slått sammen til Holtålen var det pr. 1. januar 1972 tilsammen 444 kommuner i Norge.

På 70-tallet ble noen få kommuner delt opp igjen eller skilt ut: Tolga-Os delt i Tolga og Os, Fron delt i Nord-Fron og Sør-Fron, Hole fra Ringerike, Eidfjord fra Ullensvang, Hornindal fra Stryn, Ørskog delt i (nye) Ørskog, Stordal og Skodje, Sula fra Ålesund, Sømna fra Brønnøy og Flakstad fra Moskenes.

Buvik-utvalget[rediger | rediger kilde]

På 1970-tallet var det få sammenslåinger, men på slutten av 80-tallet og tidlig på 90-tallet begynte man å slå sammen kommuner rundt de mellomstore byene. Buvik-utvalget la frem NOU 1986:7 med forslag til endringer i kommuneinndelingen for byområdene Horten, Tønsberg, og Larvik (Buvik I), og senere NOU 1989:16 om kommuneinndelingen for byområdene Sarpsborg, Fredrikstad, Arendal, Hamar og Hammerfest (Buvik II). Utredningene ble fulgt opp med flere stortingsvedtak om sammenslåing rundt byområder, til tross for massiv motstanden i flere av de involverte kommunene (se under). I etterkant av disse tvangsmessige sammenslåingene vedtok Stortinget i 1995 at kommuner ikke skal slåes sammen mot sin egen vilje.

Den økonomiske gevinsten var svært mager på kort sikt, så i tiden etter dette har det vært få sammenslåinger. Det ble diskutert i 2004 om en tredjedel av kommunene må slås sammen for å effektivisere driften, denne gangen basert på frivillighet.

Kommunesammenslåinger siden 1988[rediger | rediger kilde]

Om slike sammenslåinger er det ellers å si at økonomisk gevinst er kun ett av mange mål på hvorvidt en sammenslåing er vellykket. Andre hensyn som spiller inn kan være ønske om en mer samordnet samferdselspolitikk i en verden hvor avstandene bare blir mindre og mindre. Mer samordnet praktisering av statlig initiert politikk kan også fremmes av sammenslåing. Det største problemet med sammenslåing synes å være folkelig motstand mot sammenslåing. Nordmenn er svært patriotisk innstilt til egen kommune og eget hjemsted.

  • 1. januar 1988 ble Horten og Borre slått sammen til nye Borre kommune, med administrasjonsenteret i Horten. I ettertid ble det stor strid om kommunenavnet og krav om folkeavstemning. -Byen Horten var blitt slettet fra kartet. Den gav knapt flertall for Horten og fra 1. juni 2002 heter kommunen altså Horten.
  • 1. januar 1988 ble Tønsberg og Sem slått sammen til nye Tønsberg kommune med administrasjonen i byen (Sem hadde også kommunehuset i Tønsberg!) Sammenslåingen skjedde uten konflikter.
  • 1. januar 1988 ble Larvik slått sammen med Stavern, Tjølling, Brunlanes og Hedrum til nye Larvik storkommune, selv om kommunesammenslåingen var svært omstridt i omlandskommunene. Folkeavstemningen i Tjølling sa 16% ja.
  • 1. januar 1992 ble Sarpsborg slått sammen med Tune, Varteig og Skjeberg til nye Sarpsborg storkommune. Folkeavstemninger i de omliggende kommunene viste stor motstand: Tune 24,4% ja, Varteig 11% ja og Skjeberg 17% ja. Det ble valgt en sentralstyrt kommuneorganisering (de omliggende kommunene ble 'slukt' av byen).
  • 1. januar 1992 ble Hamar slått sammen med Vang i Hedmark, samt en mindre del av Ringsaker, til nye Hamar storkommune med administrasjonen i byen. Det var folkeavstemninger i omlandskommunene med stort flertall imot: Ringsaker 3,8% ja, Vang 5% ja og Løten 2,5% ja. Vang ble likefullt innlemmet i storkommunen, mens Løten og det meste av Ringsaker forble selvstendige kommuner.
  • 1. januar 1992 ble Arendal slått sammen med Moland, Øyestad, Tromøy og Hisøy til nye Arendal storkommune. Sammenslåingen ble vedtatt i Stortinget, selv om omlandskommunene hadde folkeavstemninger med klare nei-flertall: Øyestad 5,5% ja, Moland 11% ja og Tromøy 13,9% ja.
  • 1. januar 1992 slo Hammerfest og Sørøysund seg sammen etter folkeavstemning hvor 55,4% stemte ja i Hammerfest og 41,8% i Sørøysund, mens forslag om å også inkludere Kvalsund gav 37,5% ja i Hammerfest og 10% ja i Kvalsund. Sørøysund ble med i storkommunen, mens Kvalsund forble egen kommune. Den nye kommunen ble hetende Hammerfest, og administrasjonssenteret ligger i Hammerfest.
  • 1. januar 1994 ble Fredrikstad slått sammen med Borge, Rolvsøy, Kråkerøy og Onsøy til nye Fredrikstad storkommune, til tross for knapt nei-flertall i Fredrikstad (48% ja) og massiv motstand i omlandskommunene: Kråkerøy 7,3% ja, Onsøy 2,3 prosemt ja, Rolvsøy 3,5% ja og Borge 5,2% ja. . For å ta hensyn til lokal tilhørighet bestemte at de tidligere kommunenavnene skulle representere kommunedeler i den nye storkommunen, og området som tidligere utgjorde Fredrikstad ble nå hetende kommunedel Sentrum. Ordningen med kommunedeler opphørte i 2001.[5]
  • 1. januar 2002 slo Våle og Ramnes seg sammen etter rådgivende folkeavstemning med 50,4% ja i Våle og 79,3% i Ramnes. Den nye kommunen heter Re kommune og har administrasjonssenter i Revetal.
  • 1. januar 2005 ble Skjerstad innlemmet i Bodø etter to stemmers overvekt (50,2% ja) i folkeavstemning i kommunen.
  • 1. januar 2006 slo Ølen (overflyttet fra Hordaland i 2002) og VindafjordHaugalandet seg sammen til nye Vindafjord kommune etter folkeavstemning som gav 63,5% ja i Ølen og 50,1% i Vindafjord. Administrasjonssenteret ligger i Ølensjøen.
  • 1. januar 2006 gikk Aure og TustnaNordmøre sammen etter folkeavstemning som gav 64,8% ja i Aure og 52,7% i Tustna. Store bruprosjekter har fjernet to fergestrekninger på riksvei 680 og knytter den nye kommunen sammen. Kommunen heter Aure, og administrasjonen ligger i Aure.
  • 1. januar 2008 slo Kristiansund og FreiNordmøre seg sammen etter folkeavstemning med 95,5% ja i Kristiansund og 51,5% ja i Frei. Kommunen heter Kristiansund og administrasjonen ligger i byen.
  • 1. januar 2013 slo Harstad og Bjarkøy i Troms seg sammen, etter at folkeavstemning i Bjarkøy gav 90,1% ja (forutsatt bygging av Bjarkøyforbindelsen som er planlagt ferdig i 2017). Kommunen heter Harstad, og administrasjonssenteret ligger i Harstad.

Per 1. januar 2016 er det i Norge 428 kommuner[6].

Ny kommunereform[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kommunereformen i Norge

Etter kommunereformen på 1960-tallet som omfattet et stort flertall av kommunene i landet, har det ikke vært noen samlet revisjon av kommuneinndelingen i landet. De få kommunesammenslåingene siden den tid har kommet etter lokale vurderinger, og siden 1990-tallet basert på frivillighet. Erna Solbergs regjering har som mål å betydelig redusere antall kommuner i landet, tre av fire kommuner har vært antydet, slik at totalantallet blir rundt 100.

I tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014 varslet regjeringen at arbeidet med en kommunereform ville starte i 2014. I november 2013 startet sonderinger med opposisjonspartiene, ettersom regjeringen ønsket et bredt politisk samarbeid om reformen. I januar 2014 nedsatte kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner et utvalg for kommunereformen.

Utvalgets leder Signy Vabo presenterte første delrapport den 31. mars 2014. Rapporten foreslo at norske kommuner bør ha minimum 15 000–20 000 innbyggere, og at antall kommuner bør reduseres fra 428 til omkring 100. Den 14. mai 2014 la kommunalministeren frem Kommuneproposisjonen 2015 i Stortinget: Landets kommuner gis en frist frem til sommeren 2016 med å avklare sammenslåinger, med virkning fra 1. januar 2018. Den 1. desember 2014 leverte utvalget sin sluttrapport.[7][8][9][10] Utvalget anbefalte fortsatt kommuner med minimum 15 000 – 20 000 innbyggere; i tillegg ble det foreslått å overføre ansvaret for rehabilitering og habilitering, hjelpemidler og barnevernet fra stat og fylke til de nye kommunene.[7][8][10] For psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet (TSB) ble det anbefalt en mellomløsning, med kommunal finansiering og ressursansvar og spesialist-tjenester fra regionale helseforetak og private aktører.[8][10] Utvalget betraktet arbeidsmarkedstiltak og videregående opplæring som oppgaver som er for store for kommunene;[8][10] derimot kan kommuner med mer enn 100 000 innbyggere få hovedansvaret for kollektivtrafikk og videregående skoler.[8][10] I praksis betyr dette Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og eventuelle fremtidige større kommuner.

Vedtatte kommunesammenslåinger[rediger | rediger kilde]

Slik kan kommuneinndelingen i Vestfold bli fra 2018. Svelvik blir en del av Drammen i Buskerud fylke.[11]
  • Vestfold: Sandefjord, Andebu og Stokke blir slått sammen til Sandefjord kommune 1. januar 2017.[12][13] Departementet har i tillegg vedtatt en grensejustering mellom Stokke og Tønsberg kommuner som trer i kraft fra samme tidspunkt. Den delen av Vear-området som ligger i Stokke blir overført til Tønsberg.[14]
  • Vestfold: Larvik og Lardal kommuner sendte søknad om sammenslåing i november 2015.[15] Regjeringen godkjente søknaden 5. februar 2016, og kommunesammenslåingen gjelder fra 1. januar 2018.[16] Navnet på den nye kommunen er Larvik.
  • Vestfold: Nøtterøy og Tjøme vedtok 17. desember 2015 at den sammenslåtte kommunens navn blir Færder. Sammenslåing er planlagt å skje 1. januar 2018.[17]
  • Vestfold: Holmestrand og Hof vedtok 17. desember 2015 å sende søknad om sammenslåing. Sammenslåingen ble godkjent 18. mars 2016 og er planlagt å skje 1. januar 2018.[18] Kommunen skal hete Holmestrand.[19] I ettertid har Sande kommune gitt en positiv innstilling om å være med i den nye kommunen. med bakgrunn i en folkeavstemning om spørsmålet. [20]. Det er mulig at denne sammenslåingen må skje i to prosesser og at Sande først blir med fra 2020.
  • Rissa i Sør-Trøndelag og Leksvik i Nord-Trøndelag vedtok 21. desember 2015 å sende søknad om sammenslåing under navnet Indre Fosen kommune med virkning fra 1. januar 2018.[21] Dette ble godkjent 17. juni 2016.[22]
  • Sør- og Nord-Trøndelag slås sammen til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018.[23]

Mulige kommunesammenslåinger[rediger | rediger kilde]

Kommuner som har fattet positive kommunestyrevedtak[24], men hittil ikke vedtatt av Kongen i statsråd:

I tillegg har Sandnes og Forsand fattet positive vedtak, men Fylkesmannen i Rogaland har i sin tilråding til departementet den 27.09.2016 ikke støttet denne løsningen, men heller anbefalt Forsand og Strand å gå i dialog med hverandre. [54]

Det er nytt i struktursammenheng at kommuner planlegger å slå seg sammen uten å ha felles grenser. Det gjelder Askim/Hobøl og det gjelder Sandøy versus Skodje og Ålesund. Videre ligger en mindre del av Randaberg mellom Stavanger og Rennesøy/Finnøy.

Noen sammenslåinger går også på tvers av fylker.

En kommune, Snillfjord, opphører å eksistere ved å bli fordelt på 3 andre kommuner.

Hvis de ønskede sammenslåingene blir realisert, kan det nå bli færre kommuner enn ved opprettelsen av kommunene i 1837. Da var antall kommuner 392.

I begynnelsen av oktober 2016 hadde alle fylkesmennene har levert sine anbefalinger til departementet [55]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ot.prp. nr. 41 (2000-2001) Om lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova)
  2. ^ Kommunestruktur i Norge i Store norske leksikon
  3. ^ Astrid Wale. «Oppsplitting og sammenslåing - noen lange historiske linjer i et skiftende kommunelandskap». Heimen, nr 4, 2015
  4. ^ St.meld. nr. 32 (1994–95) Kommune- og fylkesinndelingen Vedlegg 4. Dokumentasjon vedrørende kommuneinndelingen, Ot.prp. nr. 41 (2000–2001) Om lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) kapittel 2.
  5. ^ «20 år med storkommune». 2. januar 2014. Besøkt 24. juni 2016. 
  6. ^ Fylkes- og kommuneoversikt (kartverket.no 19. mai 2015)
  7. ^ a b Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Ekspertutvalget for kommunereformen har levert sin sluttrapport, pressemelding, 1. desember 2014
  8. ^ a b c d e Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Sluttrapport, 1. desember 2014
  9. ^ Sluttrapport fra ekspertutvalg: Kriterier for god kommunestruktur, 1. desember 2014
  10. ^ a b c d e Siv Sandvik, Inger Johanne Stenberg: Flere store kommuner kan få Oslo-status, NRK, 1. desember 2014
  11. ^ Drammen kommune: Intensjonssak - Sammenslåing av Drammen og Svelvik
  12. ^ sb.no
  13. ^ Første sammenslåing i kommunereformen
  14. ^ «Vear skal til Tønsberg». NRK. Besøkt 19. desember 2015. 
  15. ^ SB.no: Sanner gir mer penger til SAS og nye Larvik
  16. ^ Kommunal rapport: Nye Larvik er vedtatt
  17. ^ TB.no: Og navnet på den nye kommunen ble...
  18. ^ «Holmestrand og Hof - Holmestrand kommune». www.holmestrand.kommune.no. Besøkt 19. desember 2015. 
  19. ^ «FORSKRIFT OM SAMMENSLÅING AV HOF OG HOLMESTRAND KOMMUNER I VESTFOLD FYLKE». Besøkt 24. juni 2016. 
  20. ^ «Historisk i kommunestyret: Sier ja til ny kommune». Sande avis. 28.06.2016. 
  21. ^ «Rissa og Leksvik blir slått sammen til én kommune». Fosna-Folket. 21.12.2015. 
  22. ^ Opheim, Aagot (17. juni 2016). «Rissa og Leksvik er virkelig sant» (nb-NO). Besøkt 24. juni 2016. 
  23. ^ Simen Granviken (8. juni 2016). «Nå er det vedtatt. Trøndelag er samlet». Adresseavisen. Besøkt 9. juni 2016. 
  24. ^ «Invitasjonsliste til seminar om kommunesammenslåing». KS. 14. september 2016. Besøkt 17. november 2016. 
  25. ^ «Moss gjengjeldte Rygges ja til kommunesammenslåing». Moss avis. 20.06.2016. 
  26. ^ «Bystyrets vedtak om kommunereformen». 
  27. ^ «Ordførerne holdt presskonferanse». Enebakk Avis. 13.06.2016. 
  28. ^ «Da er det klart: Asker, Røyken og Hurum blir Asker». Budstikka. 21. juni 2016. Besøkt 21. juni 2016. 
  29. ^ «Et endelig JA til Drammen». 
  30. ^ «Bø og Sauherad vil slå seg sammen». 
  31. ^ «Lyngdal og Audnedal vedtok sammenslåing». 
  32. ^ «Trekløveret vil gjerne bli fire, eller fem». 
  33. ^ «Os og Fusa vil slå seg sammen». Nettavisen. 22.06.2016. 
  34. ^ «Historisk vedtak om å danna ny kommune». 
  35. ^ «Slik blir det nye kartet over Hordaland». 
  36. ^ «Slik blir det nye kartet over Hordaland». 
  37. ^ «Jondal sa ja». Grenda. 7.oktober 2016. 
  38. ^ «Jølstringane tok storkommunen eit steg nærare». 
  39. ^ «Splitta Hornindal vel Volda». Sunnmørsposten. 30.06.2016. 
  40. ^ «Samrøystes ja til Ålesund i Sandøy». Sunnmørsposten. 28.06.2016. 
  41. ^ «Molde vokser - fikk ja fra Nesset og Midsund». Sunnmørsposten. 23.06.2016. 
  42. ^ «Eide slår sag sammen med Fræna». Tidens Krav. 17.06.2016. 
  43. ^ «Kommunesammenslåing vedtatt i Halsa». 
  44. ^ «Agdemnes har bestemt seg». Sør-Trøndelag. 29.06.2016. 
  45. ^ «En gladbeskjed. Velkommen Snillfjord». Hitra-Frøya. 23.06.2016. 
  46. ^ «Trondheim + Klæbu er sant». adressa.no. 16. juni 2016. 
  47. ^ «Roan sa ja til Åfjord». Fosnafoket. 30.05.2016. 
  48. ^ «Steinkjer + Verran = Sant». Steinkjeravisa. 24.05.2016. 
  49. ^ «Stemte ja til sammenslåing». Lokalavisa. 24.06.2016. 
  50. ^ «Tranøy sa ja til "Senja kommune"». Folkebladet. 25.10.2016. 
  51. ^ «Nå blir det bryllup mellom Hammerfest og Kvalsund». iFinnmark. 31.05.2016. 
  52. ^ Anne Ognedal, Ina-Kristin Lindin (15. august 2016). «Nei ble til ja - Aurskog-Høland og Rømskog blir én kommune». NRK Østfold. Besøkt 15. august 2016. 
  53. ^ «Re og Tønsberg slår seg sammen». 
  54. ^ «Kommunereform i Rogaland - oppsummering og tilråding». 
  55. ^ «Fylkesmennenes tilrådinger». Besøkt 20.10.2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]