Folkehelseinstituttet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Folkehelseinstituttet
FHI
Type Forvaltningsorgan
Virkeområde Norge
Etablert 3. september 2001; 16 år siden (2001-09-03)
Org.nummer 983 744 516
Direktør Camilla Stoltenberg
Hovedkontor Oslo
Eier Helse- og omsorgsdepartementet
Fokus Folkehelse
Motto Et friskere folk
Ansatte Ca. 1400 (2016)[1]
Nettside fhi.no

Folkehelseinstituttet (FHI) er et norsk statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. FHI er en nasjonal kompetanseinstitusjon innen folkehelse i bred forstand og gir råd til myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere, media og publikum. FHI har hovedkontor i Oslo.

Instituttets hovedvirkeområder er helseovervåking, forskning og forebygging. Instituttets faglige virksomhet foregår i fagdivisjoner (betegnet områder) for psykisk og fysisk helse, smittevern, miljø og helse, helsedata og digitalisering, og i kunnskapssenteret for helsetjenesten.[2]

Viktige fokusområder er beredskap innen smittevern og miljømedisin, psykisk helse, rusmiddelforskning, helsestatistikk, befolkningsundersøkelser, laboratoriebasert forskning, livsstil og helse, sosiale helseforskjeller, helseovervåking og registre samt internasjonale helseutfordringer. FHI har et omfattende samarbeid med Verdens helseorganisasjon.

FHI ble dannet i 2001 ved fusjon av Statens institutt for folkehelse og andre institusjoner og het offisielt Nasjonalt folkehelseinstitutt frem til 2016.[3][4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Kampen mot infeksjonssykdommer[rediger | rediger kilde]

Statens institutt for folkehelse (SIFF) ble grunnlagt i 1929 ved hjelp av en gave på én million kroner fra Rockefeller Foundation. Ideen om en offentlig instans med fokus på befolkningens helse så imidlertid dagens lys 50 år tidligere, og tanken om offentlig ansvar for forebyggende helsetiltak gikk enda lenger tilbake.

I begynnelsen hadde instituttet ansvar for å forsyne befolkningen med vaksiner og sera, og utførte også kjemiske analyser av vann og mat. Noen år senere satte instituttet i gang immuniseringsprogrammer, men i mange tiår var smittevern det primære virksomhetsområdet.

På 1970-tallet opprettet Statens institutt for folkehelse avdelinger for toksikologi og epidemiologi, og utvidet virksomheten til også å omfatte ikke-smittsomme sykdommer. Helsetjenesteforskning ble innlemmet på 1980-tallet.

Omorganisering og utvidelse[rediger | rediger kilde]

I 2002 og 2003 ble instituttet slått sammen med andre statlige institusjoner som Medisinsk fødselsregister, Statens helseundersøkelser, Statens rettstoksikologiske institutt, og Avdeling for legemiddelstatistikk og metodologi ved Norsk Medisinaldepot for å samle de fleste statlige ressurser for offentlig forebyggende helseomsorg i en organisatorisk enhet. Det nye instituttet fikk ansvar for alle nasjonale helseregistre, unntatt Kreftregisteret, og for koordinering av all offentlig epidemiologisk datainnsamling i Norge samt ansvar for toksikologi- og rusmiddelforskning.

Instituttet endret navn til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Det engelske navnet, Norwegian Institute of Public Health, forble uendret. Som nasjonal koordinator på flere områder ble samarbeid med universitetene, sykehusene og andre forskningsinstitutter viktig, og en rekke nasjonale samarbeidsgrupper ble etablert.

I 2005 og 2006 utvidet Folkehelseinstituttet sitt faglige virksomhetsområde ved å legge mer vekt på sosiale ulikheter og helse, og ved å etablere en ny divisjon for psykisk helse. Instituttet fikk også ansvar for forebygging av helseskader og sykdom som følge av atferdsfaktorer som røyking, alkohol- og rusmisbruk, manglende fysisk aktivitet, fedme og ubeskyttet sex med ukjente partnere.

I 2011 ble Rettsmedisinsk institutt innlemmet i FHIs divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning, men i 2017 ble oppgavene igjen skilt ut fra FHI til Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus.

Instituttets størrelse[rediger | rediger kilde]

I 1929 hadde Statens institutt for folkehelse 18 ansatte. I 2011 er antallet 672.[5] Instituttets budsjett har i samme perioden økt fra 107 000 kroner til rundt 1 milliard kroner. Selv om vi tar kroneverdien med i betraktningen, var budsjettet i 1929 ekstremt lavt, og de fleste ansatte var frivillige som arbeidet uten lønn. Den betydelige budsjettøkningen fra 1929 til 2010 kan sees som et uttrykk for de enorme endringene i Norges økonomi i denne perioden. Økningen reflekterer også holdningsendringene i samfunnet og økt interesse for forebyggende folkehelsearbeid.

Direktører for Statens institutt for folkehelse og Folkehelseinstituttet[rediger | rediger kilde]

Organisering[rediger | rediger kilde]

Per 2017 er FHIs faglige virksomhet inndelt i fagdivisjoner (betegnet områder) for psykisk og fysisk helse, smittevern, miljø og helse, helsedata og digitalisering, og i kunnskapssenteret for helsetjenesten. FHI består i tillegg av direktørens stab, instituttstab, kommunikasjonsavdelingen og sekretariatet for vitenskapskomiteen for mattrygghet. Organisasjonskartet er imidlertid i endring.[2]

Direktør Camilla Stoltenberg er øverste leder for instituttet. Staben består også av assisterende direktør, internasjonal direktør, kommunikasjonsavdelingen, kvalitetsavdelingen, prosjektstøtteavdelingen samt medarbeidere tilknyttet prosjektet Dagens helsetall og FHIs internasjonale virksomhet.

1. januar 2017 ble FHIs divisjon for rettsmedisinske fag overført til Oslo universitetssykehus.[6]

Samarbeid med Verdens helseorganisasjon[rediger | rediger kilde]

Folkehelseinstituttet har et omfattende samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO), både innen operativ helseovervåkning, forskningsprosjekter og gjennom ulike utvalg. Folkehelseinstituttet omfatter to WHO Collaborating Centres og WHOs referanselaboratorium for meningokokker, nasjonalt influensasenter og WHO-akkreditert laboratorium for meslinger, røde hunder og polio er plassert ved Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet er også nasjonalt kontaktpunkt for WHOs internasjonale helsereglement, som gir retningslinjer for tiltak ved alvorlige hendelser som har betydning for internasjonal folkehelse. Folkehelseinstituttet bidrar også med ekspertise og personell til WHO. Folkehelseinstituttet er også involvert i å etablere et palestinsk folkehelseinstitutt i samarbeid med WHO. Folkehelseinstituttet er faglig rådgiver for norske myndigheter om saker som behandles i WHO. En rekke fagpersoner ved Folkehelseinstituttet er representert som eksperter og observatører i ulike WHO-nettverk, komitéer og møter.[7]

Registre[rediger | rediger kilde]

FHI tar hånd om følgende helserelaterte registre:

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]