Covid-19-vaksinering i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
FHIs «nøkterne» vaksineringsscenario, publisert 29. januar 2021
FHIs «optimistiske» vaksineringsscenario, publisert 3. februar 2021

Covid-19-vaksinering i Norge er et vaksineprogram mot sykdommen covid-19 forårsaket av viruset Sars-CoV-2, som startet under koronapandemien i 2020. 67 år gamle Svein Andersen ved Ellingsrudhjemmet i Oslo var den som første som fikk vaksinen, satt av sykepleier Maria Golding den 27. desember 2020.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Gjennom en egen vaksineavtale mellom Norge og Sverige sikret regjeringen seg et milliontall Covid-19-vaksiner fordelt på en rekke kandidater fra ulike produsenter, forutsatt at disse ble godkjente for bruk i EU. Avtalen slår fast at Norge får vaksinene gjennom EU via Sverige, som videreselger vaksinene til Norge.[1] I tillegg til de godkjente vaksinene fra Pfizer/BioNTech, Moderna, Oxford/AstraZeneca og Johnson & Johnson kan Norge også få vaksiner fra Curevac og Sanofi/GSK gjennom denne avtalen, forutsatt at disse blir tatt i bruk.[2]

15. november 2020 la FHIs etiske utvalg frem en rapport om anbefalt prioriteringsrekkefølge av befolkningsgrupper under den kommende vaksineringen. I rapporten ble ikke helseperonell anbefalt prioritert for vaksinering, slik helsevesenet vanligvis prioriterer, men risikogruppene i samfunnet. Ifølge rapporten skulle helsepersonell kun prioriteres dersom smittespredningen kom betydelig ut av kontroll, for å hindre en kollaps av helsevesenet og for å påse at sykehus og helseinstanser fortsatt kunne holdes åpne. Rapporten ble derfor av flere sett på som kontroversiell.[3] FHIs prioriteringsliste, publisert 21. desember, var som følgende[4]:

  1. Beboere i sykehjem
  2. Alder 85 år og eldre
  3. Alder 75–84 år
  4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:
    • organtransplantasjon
    • immunsvikt
    • hematologisk kreftsykdom siste fem år
    • annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift)
    • nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon
    • kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon
  5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:
    • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon
    • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
    • Diabetes
    • Kronisk lungesykdom
    • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/m2 eller høyere)
    • Demens
    • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
    • Hjerneslag
    • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.
  6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5
  7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5
  8. Alder 55–64 år
  9. Alder 45–54 år

30. desember bestemte FHI at et knippe helsepersonell i kritiske posisjoner allikevel skulle prioriteres sammen med sykehjemsbeboere, i første omgang med et antall på 15 000 vaksiner.[5] Ifølge FHI-direktør Camilla Stoltenberg var avgjørelsen et resultat av frykt for økt smitte i ukene etter juleferien, som følge av økt reising og sosial kontakt. I tillegg dukket det opp flere muterte versjoner av viruset i løpet av ferien, både i og utenfor Norge, som også skapte grunn til bekymring.[6]

I FHIs første vaksinestrategi ble vaksinene fordelt likt etter befolkningstallet i hver kommune, men 2. mars 2021 kom FHI med en ny anbefaling om å tildele flere vaksiner til områder med høyt smittetrykk. Regjeringen valgte å følge denne anbefalingen samme dag, og fastslo en omfordeling av 3 % av vaksinene fra omtrent 330 kommuner og bydeler med lavt smittetrykk. Vaksinene fordeles til deler av Oslo, Lørenskog og flere kommuner i Østfoldregionen. Camilla Stoltenberg, direktør i FHI, uttalte at flere vaksiner til Oslo vil kunne senke det nasjonale smittetrykket og føre til færre koronarelaterte sykehusinnleggelser og dødsfall nasjonalt.[7] I tiden før den nye strategien var det uttrykt misnøye rundt vaksinefordelingen fra flere politiske hold, især fra Oslos byrådsleder Raymond Johansen og Bodøs smittevernoverlege Kai Brynjar Hagen.[8][9] Førstnevnte hadde i lengre tid etterspurt en endring i vaksinestrategien.[10]

Den 13. august 2021 ble det kjent at Norge fikk tilgang til en million ekstra doser av vaksinen fra Moderna, noe som kunne føre til at alle personer i Norge over 18 år kunne være fullvaksinerte medio september. Det ble også informert om at ville fungere greit å ta denne vaksinen selv om man har fått vaksinen til Pfizer først, og vice versa, siden begge vaksinene benytter samme virkningsmekanisme.[11]

August 2021 startet FHI også vurderingen om vaksine skulle tilbys personer under 18 år.[12] Det er både fordeler og ulemper med dette. Fordelen er at jo flere som er vaksinerte, jo raskere kan man oppnå flokkimunitet og dermed få bukt med smitten. Det skal imidlertid ikke stikkes under en stol at risikoen for alvorlig forløp av Covid-19 for ellers friske personer under 18 år er svært usannsynlig. I en del andre land hvor vaksineringsgraden er lavere vil dette allikevel kunne være et nyttig tiltak for den overordnede folkehelsen.

Den 2. september 2021 meddelte regjeringen Solberg at covid-19-vaksinen fra da av også ble tilbudt personer 12–15 år, og da med én vaksinedose.[13][14]


Antall personer vaksinert pr. uke [15] Oppdatert: 31. oktober 2022
Uke 1. dose 2. dose 3. dose 4. dose
2020-49 0 0 0 0
2020-50 9 0 0 0
2020-51 43 0 0 0
2020-52 84 0 0 0
2020-53 2369 0 0 0
2021-01 21239 31 0 0
2021-02 29266 55 0 0
2021-03 28714 2080 0 0
2021-04 30007 19443 0 0
2021-05 70403 27741 0 0
2021-06 59654 26635 0 0
2021-07 59744 30495 0 0
2021-08 40777 66585 0 0
2021-09 64286 49532 0 0
2021-10 54463 49029 0 0
2021-11 59320 6121 0 0
2021-12 113269 9267 0 0
2021-13 90484 15289 0 0
2021-14 168311 12194 0 0
2021-15 197303 5020 7 0
2021-16 157679 8847 0 0
2021-17 164514 62762 9 0
2021-18 106419 107199 20 0
2021-19 90791 111960 25 0
2021-20 29680 199736 33 0
2021-21 30744 227385 34 0
2021-22 170166 180991 29 0
2021-23 151618 162188 26 0
2021-24 217580 101108 40 0
2021-25 284297 83289 33 0
2021-26 356408 24118 34 0
2021-27 250345 26305 384 0
2021-28 146332 81285 51 0
2021-29 186581 62839 38 0
2021-30 188114 77461 39 0
2021-31 113800 143359 46 0
2021-32 56584 265821 65 0
2021-33 33332 346925 220 0
2021-34 44710 436461 316 0
2021-35 61404 287255 263 0
2021-36 62348 167875 306 0
2021-37 93242 89271 3596 0
2021-38 68552 59826 7158 0
2021-39 32649 47964 8519 0
2021-40 12609 26995 15643 8
2021-41 6776 16138 25021 6
2021-42 6642 16267 16467 7
2021-43 5586 17270 18939 7
2021-44 7013 14824 54738 8
2021-45 7330 16465 95081 200
2021-46 7846 19389 122602 61
2021-47 8554 27726 183848 40
2021-48 8571 31775 202537 44
2021-49 9476 20973 245168 74
2021-50 13648 23023 291818 368
2021-51 7511 10976 167479 612
2021-52 3126 5707 105160 509
2022-01 7766 18699 341906 2157
2022-02 7685 19114 358227 2804
2022-03 5938 14842 257303 2567
2022-04 5943 14435 169228 3683
2022-05 5280 11258 92904 3152
2022-06 3918 7979 53512 2857
2022-07 2085 4937 30190 2368
2022-08 1004 2991 16348 1725
2022-09 648 1996 9546 1418
2022-10 838 1751 7731 1396
2022-11 659 1423 5950 1102
2022-12 575 1335 5444 903
2022-13 554 1210 4805 766
2022-14 558 1203 4529 691
2022-15 193 354 1099 121
2022-16 559 1060 3896 621
2022-17 727 1177 4296 1678
2022-18 634 1135 4099 1709
2022-19 686 1277 4005 2719
2022-20 582 1300 3463 1841
2022-21 725 1727 4409 2171
2022-22 832 2115 5229 2149
2022-23 677 1664 3877 1361
2022-24 617 1696 4389 2740
2022-25 586 1528 4598 3746
2022-26 491 1174 3601 5552
2022-27 313 744 3036 18038
2022-28 251 565 2361 20633
2022-29 242 361 1925 20224
2022-30 180 345 1804 22637
2022-31 192 335 1796 24782
2022-32 199 293 1708 30579
2022-33 216 336 2239 55865
2022-34 215 286 2438 67623
2022-35 216 282 2306 72016
2022-36 251 326 2007 56723
2022-37 217 271 1740 41197
2022-38 206 312 2114 55980
2022-39 201 249 1868 49637
2022-40 159 231 1398 30696
2022-41 139 182 1273 23856
2022-42 174 224 1500 28234
2022-43 140 198 1472 24983

Pfizer/BioNTechs BNT162[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Pfizer/BioNTech: BNT162

Som første vaksine i EU ble Pfizer og BioNTechs koronavaksine BNT162 hastegodkjent av EU-kommisjonen mandag 21. desember 2020.[16] Vaksinen var på forhånd blitt godkjent av flere andre land, deriblant USA, Storbritannia og Sveits. Etter planen skal Norge motta 40 000 vaksiner i uka fra og med 28. desember, med et totalantall på 3,6 millioner.[17] Norges første vaksineleveranse ankom Ullevål sykehus for oppbevaring tidlig 26. desember,[18] og de første vaksinene ble fordelt til de syv kommunene Ringsaker, Hamar, Stange, Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler og Oslo.[19] I Norge var det 67 år gamle Svein Andersen ved Ellingsrudhjemmet i Oslo som fikk den første vaksinen, satt av sykepleier Maria Golding den 27. desember 2020.[20]

8. januar ble det kjent at en utvidet avtale mellom EU og Pfizer vil kunne gi Norge 3,6 millioner ytterligere doser, noe som utgjør en dobling av den opprinnelige avtalen.[21] Fordi vaksinen må settes tre ganger vil det totale antallet Pfizer-vaksiner være nok til å vaksinere 1,1 millioner nordmenn.

Modernas mRNA-1273[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: mRNA-1273

6. januar 2021 ble også Modernas vaksine, mRNA-1273, godkjent for bruk av det europeiske legemiddelbyrået som nummer to i rekken. Gjennom vaksineavtalen mellom Norge og Sverige vil Norge etter planen motta et totalantall på 1,9 millioner doser av vaksinen fra EU[22], bestående av forsendelser på omtrent 10 000 vaksiner i uka.[23] Sammen med Pfizer og BioNTechs vaksine utgjør dette omtrent 9,1 millioner doser beregnet på Norges befolkning, men fordi begge vaksinene må settes to ganger holder dette til litt over 4,5 millioner innbyggere. I Norge var det 75 år gamle Roger Walter Holland ved Engelsborg ressurssenter som fikk den første dosen av Moderna-vaksinen 15. januar 2021.[24][25]

Oxford/AstraZenecas AZD1222[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Oxford–AstraZeneca COVID-19-vaksine og Oxford/AstraZeneca: AZD1222

29. januar 2021 ble AstraZeneca og University of Oxfords vaksine, AZD1222, godkjent for bruk i EU av EMA.[26][27] Som både Pfizer/BioNTechs og Modernas vaksine må AstraZeneca-vaksinen settes i to doser. Godkjenningen kom midt i en disputt om hvor fort EU skal motta vaksinene; på grunn av problemer med produksjonen uttalte AstraZeneca at de ikke ville kunne levere vaksiner like raskt som forespeilet. Norge, som i utgangspunktet var ment å motta 1,12 millioner doser bare i februar, ligger nå an til å kun få 200 000 doser denne måneden.[28] Etter planen skal Norge få totalt 3,3 millioner doser av denne vaksinen.[29]

I EU er vaksinen godkjent for bruk for alle over 18 år, til tross for spekulasjoner rundt hvorvidt vaksinen har like god effekt på eldre.[30] Resultatene fra fase-3-studiene av vaksinen ga blant annet lite informasjon av vaksinens effekt på personer over 65 år. 4. februar kunngjorde dog FHI at de ikke vil tilby vaksinen til eldre over 65 år på bakgrunn av den manglende dokumentasjonen, og Norge sluttet seg dermed til Frankrike, Sverige og Tyskland, som har tatt samme avgjørelse. FHI vil heller ikke anbefale vaksinen til risikogruppene under 65 år, da Pfizer/BioNTech- og Moderna-vaksinene har høyere effekt.[31] Sveits valgte å avslå søknaden om godkjenning frem til mer dokumentasjon foreligger.[32]

På grunn av meldinger om dødstfall som følge av blodpropp blant flere individer som hadde fått AstraZenecas vaksine ble vaksineringen med AZD1222 satt på pause fra og med 11. mars 2021.[33] Flere andre land, deriblant Danmark, Franskrike, Italia, Sverige og Tyskland, satte også vaksinen på vent, men flere av landene tok opp igjen vaksineringen etter kort tid.[34][35] FHI valgte derimot å ta vaksinen ut av det norske vaksinasjonsprogrammet; årsaken var at risikoen for død som følge av AstraZeneca-vaksinen tilsynelatende er høyere enn risikoen for død knyttet til covid-19-sykdom i Norge.[36]

Johnson & Johnsons Ad26.COV2.S[rediger | rediger kilde]

Den 11. mars 2021 ble Johnson & Johnsons vaksine, Ad26.COV2.S, godkjent for bruk i EU av EMA.[37][38] Vaksinen er utviklet av Janssen Pharmaceutica og Janssen Vaccines, to datterselskaper av Johnson & Johnson. I motsetning til de tre første vaksinene, henholdsvis fra Pfizer/BioNTech, Moderna og Oxford/AstraZeneca, krever Johnson & Johnsons vaksine kun én dose.[39]

Leveransen til Norge var ventet å være 930 000 doser i løpet av andre kvartal, hvorav 310 000 i april; etter forsinkelser fra leverandøren ble dette nedjustert til 52 000.[40]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Norges vaksineavtale: – Minst 500.000 Pfizer-doser i første kvartal». www.vg.no. Besøkt 27. desember 2020. 
  2. ^ Torres, NTB, Mario Andrés Neira (21. desember 2020). «Vaksine godkjent for bruk i EU og Norge: - Nå skriver vi et nytt kapittel i pandemien». Nettavisen (norsk). Besøkt 27. desember 2020. 
  3. ^ Blaker, Magnus (23. november 2020). «- Får vi vaksinert disse gruppene, kan vi gjenåpne samfunnet». Nettavisen (norsk). Besøkt 27. desember 2020. 
  4. ^ «Hvem kan få koronavaksine?». Folkehelseinstituttet (norsk). Besøkt 27. desember 2020. 
  5. ^ Kristensen, Mette (30. desember 2020). «Helsepersonell får vaksinen først sammen med de eldste». NRK. Besøkt 30. desember 2020. 
  6. ^ «Helsepersonell flyttes fram i vaksinekøen». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 30. desember 2020. 
  7. ^ Carlsen, Helge (2. mars 2021). «FHI anbefaler å skjevfordele vaksinene». NRK. Besøkt 3. mars 2021. 
  8. ^ Thonhaugen, Markus (7. januar 2021). «Vil prioritere vaksinene annerledes: Send alt til Oslo». NRK. Besøkt 3. mars 2021. 
  9. ^ «Seks av ti er enige med Raymond: – Du må ikke bo i Oslo for å reagere». www.vg.no. Besøkt 3. mars 2021. 
  10. ^ «Raymond Johansen vil ha flere vaksiner: – Strategien treffer ikke godt nok». www.vg.no. Besøkt 3. mars 2021. 
  11. ^ «Alle voksne fullvaksinert innen midten av september med ekstra Moderna-doser». Adressavisen. 13. august 2021. 
  12. ^ «Skal vurdere vaksinering av barn fra 12 år: – Foreldre som vil, burde få lov». NRK. 30. juli 2021. 
  13. ^ «FHI: Én dose til 12-15-åringer». Dagbladet. 2. september 2021. 
  14. ^ 12- til 15-åringer får tilbud om koronavaksine. regjeringen.no. Besøkt 24. september 2021.
  15. ^ «Koronavaksinasjon - statistikk». Folkehelseinstituttet. 31. oktober 2022. Arkivert fra originalen 28. oktober 2022. Besøkt 31. oktober 2022. 
  16. ^ Hirsti, Kristine (21. desember 2020). «Første vaksine mot korona godkjent i EU». NRK. Besøkt 27. desember 2020. 
  17. ^ «Norges vaksineavtale er oppjustert: Får 1,2 millioner flere Pfizer-doser». www.vg.no. Besøkt 27. desember 2020. 
  18. ^ «Her krysser vaksinebilen grensen». www.vg.no. Besøkt 27. desember 2020. 
  19. ^ Kinn, Erlend (22. desember 2020). «Sju østlandskommuner får vaksinene først». NRK. Besøkt 27. desember 2020. 
  20. ^ Kalajdzic, Pedja (27. desember 2020). «Norges første koronavaksine settes». NRK. Besøkt 27. desember 2020. 
  21. ^ «Norge sikrer seg totalt 7,2 millioner Pfizer-doser». www.vg.no. Besøkt 8. januar 2021. 
  22. ^ «EU-kommisjonen har godkjent Moderna-vaksinen for bruk i EU og Norge». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 6. januar 2021. 
  23. ^ Hotvedt, Signe Karin (6. januar 2021). «Moderna-vaksinen godkjend, Noreg får 4000 dosar neste veke». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 6. januar 2021. 
  24. ^ «Roger (75) fikk den første dosen av Moderna-vaksinen i Norge». www.vg.no. Besøkt 17. januar 2021. 
  25. ^ NRK (15. januar 2021). «Første Moderna-vaksine satt i Norge». NRK. Besøkt 17. januar 2021. 
  26. ^ «Covid: EU approves AstraZeneca vaccine amid supply row». BBC News (engelsk). 29. januar 2021. Besøkt 30. januar 2021. 
  27. ^ omsorgsdepartementet, Helse-og (29. januar 2021). «Koronavaksinen til AstraZeneca godkjent til bruk i Norge». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 30. januar 2021. 
  28. ^ Sandberg, Hallvard (29. januar 2021). «Kontraktkrangel mellom EU og Storbritannia». NRK. Besøkt 30. januar 2021. 
  29. ^ «Norge har sikret seg vaksiner til 3,9 millioner nordmenn». www.vg.no. Besøkt 30. januar 2021. 
  30. ^ «Anbefaler at AstraZeneca-vaksinen godkjennes – også for de eldste». www.vg.no. Besøkt 30. januar 2021. 
  31. ^ Thommessen, Julia Kirsebom (4. februar 2021). «FHI: Anbefaler ikke AstraZeneca-vaksine til personer over 65». NRK. Besøkt 4. februar 2021. 
  32. ^ Kristensen, Mette (3. februar 2021). «Sveits godkjenner ikke AstraZeneca-vaksinen». NRK. Besøkt 3. februar 2021. 
  33. ^ «Vaksinasjon med AstraZeneca-vaksinen mot covid-19 settes på pause». Folkehelseinstituttet (norsk). Arkivert fra originalen 26. mars 2021. Besøkt 1. april 2021. 
  34. ^ Carlsen, Helge (15. mars 2021). «Seks spørsmål og svar om AstraZeneca og blodpropp». NRK. Besøkt 1. april 2021. 
  35. ^ Carlsen, Helge (16. mars 2021). «Sverige følger etter – stanser all bruk av AstraZeneca inntil videre». NRK. Besøkt 1. april 2021. 
  36. ^ «FHIs anbefaling om Astra Zeneca». Folkehelseinstituttet (norsk). Arkivert fra originalen 12. mai 2021. Besøkt 23. april 2021. 
  37. ^ «Koronavaksinen fra Janssen er godkjent i Europa». Statens legemiddelverk. Besøkt 1. april 2021. 
  38. ^ «Johnson & Johnsons vaksine er godkjent for bruk i Norge og EU». e24.no. Besøkt 1. april 2021. 
  39. ^ AS, TV 2. «Johnson & Johnson godkjent for bruk i EU». TV 2 (norsk). Besøkt 1. april 2021. 
  40. ^ «Drastisk nedgang i ventede vaksineleveranser fra Johnson & Johnson». www.aftenposten.no. Besøkt 1. april 2021. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Covid-19-vaksinering_i_Norge&oldid=23957932»