Abid Raja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Abid Raja
Abid Raja (Venstres landsmøte 2018).jpg
Abid Raja under Venstres landsmøte 2018
Født5. november 1975[1][2]Rediger på Wikidata (45 år)
Oslo[1]Rediger på Wikidata
Utdannet ved University of Oxford, University of SouthamptonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Jurist, politiker[1], skribentRediger på Wikidata
Embete Stortingsrepresentant (20132017), vararepresentant til Stortinget (20092013), stortingsrepresentant (2017–), Norges kulturminister (2020–)Rediger på Wikidata
Parti Venstre[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Fritt Ords Pris (2010)[1]Rediger på Wikidata
Norges kultur- og likestillingsminister
24.januar 2020 –
RegjeringSolberg
ForgjengerTrine Skei Grande
Venstres parlamentariske nestleder
18.januar 2018 – 24.januar 2020
ForgjengerOla Elvestuen
Etterfølgeruavklart
Stortingsrepresentant
2013 –
ValgkretsAkershus

Abid Qayyum Raja (født 5. november 1975 i Oslo) er en norsk advokat og Venstre-politiker. Høsten 2013 ble han valgt inn på Stortinget for Akershus Venstre. Den 24. januar 2020 ble han Kultur- og likestillingsminister i Erna Solbergs regjering.[3]

Hans foreldre innvandret fra Pakistan, og hans etniske bakgrunn har siden ungdomsårene vært en viktig drivkraft for hans engasjement på områder som integrering og innvandrernes kår i Norge.

Bakgrunn og utdanning[rediger | rediger kilde]

Rajas foreldre kom til Norge tidlig i 1970-årene.[4] I april 2008 ga Abid Raja ut sin selvbiografi, med tittelen Talsmann, der han tok opp kulturelle og religiøse temaer som religiøs fundamentalisme, rasisme, arrangerte ekteskap, undertrykking av kvinner, barneoppdragelse, norskopplæring og utfordringene som knytter seg til å være muslim i Vesten. Boken har mottatt gode kritikker.[5] I 2010 ga han ut boka Dialog, som ble omtalt som «en bragd» av Dagsavisen,[6] og fikk terningkast 5 i VG.[7]

SitatJeg vet ikke hvorfor jeg har blitt den jeg har blitt: jurist, liberal stortingsmann, Tesla-eier, birkebeiner, syklist, ektemann, far. Men jeg vet at jeg kunne blitt mye annet. Jeg kunne blitt drapsmann. Jeg kunne blitt narkoman. Jeg kunne også blitt sosialklient. Jeg kunne kanskje til og med blitt ekstremist.Sitat
– Abid Raja (i 2017)[8]

Raja gikk på Foss videregående skole. Han tok mellomfag i kriminologi i 2001 og studier i Human Rights og Behavioural Sciences in Law ved University of Southampton i 2000. I 2002 tok han juridisk embetseksamen og i 2004 en master i vitnepsykologi ved University of Oxford.[4] For å studere ved Oxford fikk han det norske Oxford-stipendet som den første med innvandrerbakgrunn.[9] Som student ved Oxford var han tilknyttet liberale Wadham College.[10]

Juristkarriere[rediger | rediger kilde]

Raja arbeidet i studietiden deltid som studieveileder og studieteknikksunderviser ved Universitetet i Oslo. Han begynte juristkarrieren med praktikantopphold hos advokatfirmaene Schjødt, Kvale & co og Wikborg Rein mellom 2000 og 2002. Raja ble så advokatfullmektig hos advokatfirmaet Almestad 2002–2005 og ble deretter ansatt som advokatfullmektig og senere advokat hos Hestenes og Dramer.[11] Som advokat arbeidet han med strafferett, prosess, fast eiendom og kontraktsrett.

I oktober 2008 sluttet Raja som forsvarsadvokat og begynte i ny jobb som nemndleder (embetsmann) i Utlendingsnemnda.[12] Fra oktober 2011 hadde Raja permisjon fra UNE for å vikariere som politiadvokat ved Politiets utlendingsenhet. Året etter ble han utsendt som norsk ambassadesekretær for visum og utlendingssaker ved den norske ambassaden i New Delhi.[13][14][15]

Politikk og samfunnsengasjement[rediger | rediger kilde]

Dialogmøte om hat på Litteraturhuset i Oslo (2009)

Raja er kjent som debattant i TV, radio og presse siden slutten av 1990-tallet. Han har særlig vært aktiv i debatter relatert til innvandring, integrering, krim, justis og utdannelse, oftest som talsmann for det norsk-pakistanske miljøet. Han debuterte som «offentlig» samfunnsdebattant i mai 1999 i Per Ståle Lønnings debattprogram SentrumTV 2. Tema var rasisme og innvandringspolitikk, og motdebattant var Frps leder Carl I. Hagen. I programmet anklaget Raja Hagen for å skape rasisme og fremmedhat i det norske folk.[16]

I 2000 markerte han seg i debatten om bønnerop i Oslo. Han representerte da moskeen World Islamic Mission.[17][18] Han ble i første halvdel av 2000-tallet kjent for standpunkter om at norske muslimer bør sverge ved Koranen i rettssalen, at arrangert giftermål og tvangsekteskap slett ikke er det samme og at Norge bør bygge skole i Pakistan.

I selvbiografien Talsmann fra 2008 forteller han om seg selv at han var relativt konservativ i samfunnsspørsmål de første årene som samfunnsdebattant, men at han har fått en mer liberal holdning de senere år. Hans dreining i liberal retning har fra enkelte i det norsk-pakistanske miljøet medført kritikk om at han har blitt «for norsk».[19]

I perioden 2009-2013 møtte Raja som vararepresentant på Stortinget. Ved stortingsvalget i 2013 ble Raja valgt inn fast fra Akershus.

Den 24. januar 2020 ble Abid Raja utnevnt til kulturminister i Erna Solbergs koalisjonsregjering.[3]

Verv[rediger | rediger kilde]

Raja har vært medlem av Senter mot etnisk diskriminering (1997–1998), av Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM) (1998–2002) og av Utlendingsnemnda (2002–2003). I 2002 ble han medlem av Det kriminalitetsforebyggende råd. Han har også vært medlem av Den Norske Advokatforening og av Forsvarergruppen. Høsten 2009 ble han valgt inn i Europabevegelsens sentralstyre. Han har også vært medlem av Likestillingsnemnda.

Sammen med Bushra Ishaq ble Raja tildelt Fritt Ords pris i 2010, for sitt bidrag til å åpne for dialog mellom ungdommer, da spesielt fra minoritetsungdom.[20][21]

Han har som stortingsrepresentant både stiftet og sitter i det internasjonale styret til International Panel of Parliamentarians for Freedom of Religion or Belief som er et internasjonalt parlamentarikernettverk som jobber for å fremme religions- og livssynsfrihet i verden. Som ledd i dette arbeidet har Raja bidratt til å avholde tre internasjonale konferanser i Oslo, New York og Berlin og foretatt aktive politiske skritt for å få til endinger i Myanmar, Sudan, Pakistan og Vietnam.

I 2010 stiftet han tenketanken Minotenk.

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Stortingskomiteer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e www.stortinget.no, besøkt 12. september 2019
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Abid_Raja
  3. ^ a b Kulturdepartementet (24. januar 2020). «Pressemelding: Abid Raja er ny kultur- og likestillingsminister». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 27. april 2021. 
  4. ^ a b «Ære eller ikke være». Dagens Næringsliv. 25. juni 2005. s. 40. 
  5. ^ «En norsk pakistaner finner sin vei» Arkivert 4. juni 2011 hos Wayback Machine., anmeldelse av boken Talsmann, av Ulf Andenæs i Aftenposten, 19. april 2008
  6. ^ «Dialogens advokat». Dagsavisen. 16. oktober 2010. s. 40. 
  7. ^ «Ta tyren ved hornene». VG. 31. oktober 2010. s. 44. 
  8. ^ Raja, Abid Q. (24. august 2017). «Den norske verdien «å få en sjanse til»». morgenbladet.no. Besøkt 28. januar 2020. 
  9. ^ «Første innvandrer til Oxford». Aftenposten. 28. september 2003. s. 24. 
  10. ^ «Oxford - et studium verdt». Aftenposten. 17. februar 2008. s. 2. 
  11. ^ «Ble trodd på sin fjerde forklaring». VG. 30. november 2005. s. 24. 
  12. ^ «Raja slutter som advokat». DN.no. 27. juni 2008. Besøkt 18. november 2008. 
  13. ^ «Abid Raja kan bli diplomat». www.aftenposten.no. 29. desember 2011. Besøkt 27. april 2021. «Venstrepolitikeren og advokaten Abid Raja har søkt på og fått stillingen som ambassadesekretær ved den norske ambassaden i New Delhi.» 
  14. ^ Inger Anne Olsen (1. oktober 2012). «Kommentar : Virkeligheten ifølge Abid Raja». www.aftenposten.no. Besøkt 27. april 2021. «Rajas generaliseringer kan også være problematisk for Norge. Går det som han ønsker, blir han heltidspolitiker på Stortinget fra neste høst. Men i dag er han ambassadesekretær ved den norske ambassaden i New Delhi. Altså en representant for Norge i India. Det er oppsiktsvekkende at en norsk diplomat har et så mørkt syn på muslimer, ikke minst når han tjenestegjør i landet som huser verdens tredje største muslimske befolkning.» 
  15. ^ «Motstandsmannen». Aftenposten. 11. april 2015. s. 30. 
  16. ^ «- Frp dyrker rasister». TV 2 (norsk). 24. september 2008. Besøkt 27. april 2021. «Advokaten, samfunnsdebattanten og Venstre-politikeren går til frontalangrep på landets største parti i sin forfatterdebut. | Slik beskriver han sin ilddåp i Per Ståle Lønnings debattprogram "Sentrum" på TV 2 3. mai i 1999, der han møtte tidligere Frp-formann Carl I. Hagen til duell: - Jeg var ikke kommet for å diskutere, jeg var kommet for å fortelle Carl Ivar hvilket drittparti han var leder for, et parti fullt av drittsekker og rene rasister, skriver Raja i boken "Talsmannen". | Sist uke møttes de to igjen til debatt om integrering på Litteraturhuset i Oslo. Raja gikk rett i strupen på Hagen,» 
  17. ^ Artikkel om bønnerop fra avisen Dagbladet, 22. januar 2000
  18. ^ «- Jippi! Nå blir det bønnerop». dagbladet.no (norsk). 28. mars 2000. Besøkt 27. april 2021. «Bydelsutvalget i Gamle Oslo vedtok i kveld at moskeen til World Islamic Mission i Åkerbergveien skal få synge ut sine bønnerop hver fredag. Av utvalgets 13 medlemmer, stemte ti for forslaget. De tre som stemte mot, var Fremskrittspartiets to representanter, og ett Høyremedlem. | - Jippi! Dette er en kjempestor seier. Denne avgjørelsen har stor symbolsk betydning, sa en jublende Abid Raja fra World Islamic Mission (WIM) til Dagbladet etter avstemningen. Han mener vedtaket er historisk.» 
  19. ^ Ringheim, Trude (21. april 2008). «Ingen kokosnøtt». dagbladet.no (norsk). Besøkt 27. april 2021. «Raja har helt klart blitt mer både liberal og radikal. Som mange andregenerasjonsinnvandrere har han foretatt en bratt klassereise. Han har vokst seg inn i sosialdemokratiet og Se og Hør. Nå slakter han kontantstøtten og mener at homofile må få hjelp til kunstig befruktning. Han er blitt spiselig for den norsknorske majoriteten. Til gjengjeld er mange norskpakistanere skuffet. Han rammes av den samme kritikken som Rehman og Saera Khan (Ap): Han er blitt for norsk. Har meldt overgang og blitt ei kokosnøtt. Brun utenpå, men hvit inni. Men mannen skryter fortsatt som en ekte pakistaner.» 
  20. ^ Francis Sejersted (10. mai 2010). «Tale ved overrekkelsen av Fritt Ords Pris for 2010 til Bushra Ishaq og Abid Q. Raja» (norsk). Fritt Ord. Arkivert fra originalen 27. mai 2012. Besøkt 4. august 2010. 
  21. ^ Arntzen, Jon Gunnar (19. mars 2021). «Fritt Ord # Prisvinnere». Store norske leksikon. Besøkt 27. april 2021. 
  22. ^ «Raja får pris for trosfrihet». Aftenposten. 16. november 2017. s. 16. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]