Etterretningstjenesteloven
| Etterretningstjenesteloven | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Lov om Etterretningstjenesten | |||||
| Type | Lov | ||||
| Virkeområde | Norge | ||||
| Myndighet | Forsvarsdepartementet | ||||
| Vedtatt | 19. februar 1998 | ||||
| I kraft | 20. mars 1998 | ||||
| Opphevet | 1. januar 2021 | ||||
| Nettside | Lovdata | ||||
Lov om Etterretningstjenesten, korttittel etterretningstjenesteloven, er en norsk lov vedtatt av Stortinget (Lagtinget) 19. februar 1998[1] og sanksjonert av Kongen i statsråd 20. mars 1998.
Formålet med loven er å legge forholdene til rette slik at Etterretningstjenesten kan bidra til å kartlegge og motvirke ytre trusler mot Norges selvstendighet og sikkerhet og andre viktige nasjonale interesser, og å trygge tilliten til og sikre grunnlaget for kontroll av Etterretningstjenestens virksomhet.[2]
Det sentrale forarbeidet til loven er odelstingsproposisjon nr. 11 fra stortingssesjonen 1997–98.[3]
I juni 2020 vedtok Stortinget en ny etterretningstjenestelov, som blant annet gir hjemmel til såkalt tilrettelagt innhenting av elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Behandlet i Lagtinget: 19.02.1998
- ^ Lovens formålsparagraf
- ^ Ot.prp. nr. 11 (1997–98)
- ^ NTB (11. juni 2020). «Den nye e-loven er vedtatt i Stortinget». forsvaretsforum.no (norsk).
