Børge Brende

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Børge Brende
Børge Brende (175720).jpg
Født25. september 1965[1][2]Rediger på Wikidata (55 år)
Odda[1]Rediger på Wikidata
Utdannet ved NTNURediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[1], diplomat, jurist, historiker, samfunnsøkonomRediger på Wikidata
Parti Høyre[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
Årets Fjellgeit (2002), kommandør av St. Olavs Orden (2005), Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016 (2016), storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2004), storkors av Føniksordenen (2004), Den aztekiske ørns orden (2018), San Carlos-ordenen (2018)Rediger på Wikidata
Norges utenriksminister
16. oktober 2013–20. oktober 2017
RegjeringSolberg
ForgjengerEspen Barth Eide
EtterfølgerIne Marie Eriksen Søreide
Norges nærings- og handelsminister
18. juni 2004–17. oktober 2005
RegjeringBondevik II
ForgjengerAnsgar Gabrielsen
EtterfølgerOdd Eriksen
Norges miljøvernminister
19. oktober 2001–18. juni 2004
RegjeringBondevik II
ForgjengerSiri Bjerke
EtterfølgerKnut Arild Hareide
Stortingsrepresentant
1. oktober 1997–30. september 2009
ValgkretsSør-Trøndelag
Høyres 1. nestleder
10. april 1994–29. mars 1998
ForgjengerJohn G. Bernander
EtterfølgerInge Lønning
Unge Høyres formann
26. juni 1988–24. juni 1990
ForgjengerTrond Helleland
EtterfølgerJan Tore Sanner

Børge Brende (født 25. september 1965 i Odda) er en norsk leder for internasjonale organisasjoner og tidligere politiker for Høyre. Han kommer fra Trondheim. Brende var stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag 1997–2009, miljøvernminister 2001–2004, nærings- og handelsminister 2004–2005 og utenriksminister 2013–2017.

Brende hadde permisjon fra vervet som stortingsrepresentant for å være direktør i Verdens økonomiske forum 2008–2009. Han var deretter generalsekretær i Norges Røde Kors 2009–2011 og administrerende direktør i Verdens økonomiske forum 2011–2013.

Fra og med 20. oktober 2017 er Brende president i Verdens økonomiske forum med hovedsete i Genève. Brende er fra 2018 også styremedlem i Harvard University sitt International Negotiation Program og Bilderberg-gruppen.[3][4]

Familie, oppvekst og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Han er sønn av ingeniør Knut Brende (1939–) og husøkonom Kari Wesche (1943–2004). Børge Brende ble født i Odda, ettersom faren var anleggsingeniør i Røldal, men familien flyttet til Trondheim da gutten var et par år gammel. Han vokste opp på Nardo.[5][6] Allerede i 10–11-årsalderen leste han flere aviser fast.[6] Han gikk Nardo barneskole og Singsaker ungdomsskole, og 15 år gammel dro han til USA som utvekslingselev.

Brende deltok fra ung alder i arbeidet i familiebedriften Brende-entreprenør AS. Han var økonomisjef i firmaet 1990–1992.

Brende er cand.mag. med mellomfag i historie og grunnfag i sosialøkonomi og rettsvitenskap fra NTNU fra 1997.[7]

Politisk og humanitært arbeid[rediger | rediger kilde]

Brende meldte seg inn i Unge Høyre som 14-åring, og gjorde tidlig inntrykk på blant andre Marvin Wiseth.[6] Brende var politisk sekretær i Unge Høyre i 1985, 1. viseformann 1986–1988 og formann 1988–1990. Han var politisk rådgiver for Høyre-formann Rolf Presthus og Høyres stortingsgruppe 1986–1987. Han arbeidet også en tid som politisk journalist i Aftenposten under Egil Sundar.[6]

Han var nestleder i Europabevegelsen 1991–1992 og kommunalråd og gruppeleder i Trondheim bystyre og formannskap 1992–1997.

I 1994 kom han tilbake til rikspolitikken igjen for fullt, og Brende var 1. nestleder i Høyre 1994–1998. Han ble innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag i 1997 og gjenvalgt i 2001 og 2005. Før dette hadde han vært vararepresentant i et par perioder. Brende var medlem av Stortingets finanskomité 1997–2001 og 1. nestleder i Stortingets energi- og miljøkomité 2005–2008. I Kjell Magne Bondeviks andre regjering var Brende miljøvernminister 2001–2004 og nærings- og handelsminister 2004–2005.

Det vakte debatt da Brende fikk permisjon fra Stortinget for å tiltre Verdens økonomiske forum i 2007, ettersom det normalt ikke gis permisjon fra vervet som stortingsrepresentant.[8] Han var direktør med spesielt ansvar for regionale samlinger og regjeringer. Sommeren 2009 tiltrådte han som generalsekretær i Norges Røde Kors. Brende ledet Røde Kors' utplassering av et norsk feltsykehus og aksjon i Haiti etter det største jordskjelvet i regionen på over 200 år, 12. januar 2010.[9][10] Fra 2009 var Brende også styreleder i Mesta. I mars 2011 gikk han over til stilling som administrerende direktør i Verdens økonomiske forum.[11]

Han har også vært styremedlem i Afghanistanhjelpen, leder av PD Burma (internasjonalt parlamentarikernettverk for å fremme demokrati i Burma), og var leder av FNs kommisjon for bærekraftig utvikling i perioden 2003–2004. Brende har tidligere vært nestleder i China Council, et rådgivende organ for den kinesiske regjering i miljøspørsmål. I årsskiftet 2005/2006 ble Brende nevnt som en mulig etterfølger etter partileder Erna Solberg av Jens Petter Ekornes og Anne Kathrine Slungård.[12] Brende avviste problemstillingen.[12]

Fra 16. oktober 2013 til 20. oktober 2017 var Brende utenriksminister[13] i Erna Solbergs regjering.

I september 2017 ble Brende utnevnt til president i Verdens økonomiske forum.[14]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Han ble tildelt storkorset av både Republikken Italias fortjenstorden[15] og Føniksordenen i 2004, og i 2005 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.[7] I tillegg ble Brende i 2018 tildelt Den aztekiske ørns orden av Mexico og storkorset av San Carlos-ordenen av Colombia.[16] Av andre priser er han blant annet tildelt Årets Fjellgeit i 2002, Årets Markapris fra Norges Naturvernforbund i 2003, Biomangfoldprisen i 2003 og Sustainability Now-prisen fra Emisoft i 2009.[7] Han ble tildelt Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016 i 2016 da han var utenriksminister[17].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=BJ_OB&tab=Biography
  2. ^ Store norske leksikon, Børge Brende, Børge_Brende
  3. ^ «Authors». World Economic Forum. Besøkt 31. mai 2019. 
  4. ^ «STEERING COMMITTEE». www.bilderbergmeetings.org. Besøkt 31. mai 2019. 
  5. ^ «Børge Brende». Stjerneklart, NRK P1. 19. mars 2010. 
  6. ^ a b c d «Portrettet: En politisk gnager». Økonomisk rapport. 1. september 2004. [død lenke]
  7. ^ a b c «Børge Brende». LinkedIn. 
  8. ^ Adresseavisens leder (3. desember 2007) Brendes permisjon Adresseavisen. Hentet 28. oktober 2013
  9. ^ «Brende får toppjobb». Aftenposten. 4. mai 2009. 
  10. ^ «Brende fikk toppjobb i Norges Røde Kors». TV 2 Nyhetene. 4. mai 2009. 
  11. ^ «The World Economic Forum Leadership Team». WEF. 
  12. ^ a b «Brende støtter Solberg». TV 2 Nettavisen. 6. januar 2006. Arkivert fra originalen 31. desember 2012. Besøkt 1. desember 2010. 
  13. ^ Ask, Alf Ole (20. oktober 2017). «Tre bytter i Regjeringen – Ine Eriksen Søreide første kvinnelige utenriksminister». Aftenposten. Besøkt 20. oktober 2017. 
  14. ^ NRK. «Brende til WEF». NRK (norsk). Besøkt 15. september 2017. 
  15. ^ «– Han er ei jåle». Verdens Gang. 22. september 2004. 
  16. ^ «Authors». World Economic Forum. Besøkt 31. mai 2019. 
  17. ^ «Jubileumsmedalje». www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 26. januar 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Trygve G. Nordby 
Generalsekretær Norges Røde Kors
Etterfølger:
 Åsne Havnelid