EFTAs overvåkningsorgan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
ESA kan også vise til Den europeiske romfartsorganisasjon
EFTAs overvåkningsorgan
EFTAs overvåkningsorgan

██ Land underlagt EFTAs overvåkningsorgan

(andre er underlagt Europakommisjonen)
TypeInternasjonal organisasjon
VirkeområdeIsland, Liechtenstein, Norge
PresidentBente Angell-Hansen
HovedkontorBrussel
EierEFTA
Ansatte70[1]
Nettsidewww.eftasurv.int

EFTA Surveillance Authority (ESA) er EFTAs overvåkningsorgan. ESA kontrollerer at EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein gjennomfører og følger reglene i EØS-avtalen, som gir disse landene tilgang til det indre markedet. ESA er uavhengig av EFTA-landene og ivaretar privatpersoners og bedrifters rettigheter etter EØS-avtalen.

Rettslig grunnlag[rediger | rediger kilde]

ESA er etablert i medhold av EØS-avtalens artikkel 108 med utfyllende bestemmelser i de etterfølgende artikler samt i Agreement between the EFTA States on the Establishment of a Surveillance Authority and a Court of Justice («Surveillance and Court Agreement»).

Oppgaver[rediger | rediger kilde]

ESAs hovedoppgaver består i gjennomførings-og håndhevingskontroll av EØS EFTA-statene. Gjennomføringskontroll betyr at ESA overvåker hvorvidt de relevante rettsakter (typisk forordninger og direktiver) som er inkorporert i EØS-avtalen ved beslutning av the EEA Joint Commitee, blir korrekt gjennomført i nasjonal lovgivning. Håndhevingskontroll betyr at ESA også kontrollerer håndhevelsen av EØS-avtalen. Slik kontroll skjer ofte som følge av klager fra utenforstående eller på eget initiativ.

Ved mistanke om brudd på EØS-avtalen, blir dette først undersøkt gjennom utveksling av informasjon mellom medlemslandet og ESA. Hvis ESA etter dette finner grunn til å åpne formell sak, blir dette gjort gjennom et formelt åpningsbrev («letter of formal notice»). Her formulerer ESA tvistegjenstanden og anførsler. Hvis det etter dette er grunn til å videre forfølge saken, sendes en grunngitt uttalelse («reasoned opinion») til den aktuelle stat hvor påstand og anførsler blir videre utdypet. Hvis medlemsstaten etter dette enda opprettholder sin etter ESAs mening EØS-stridige rettstilstand, tar ESA ut stevning for EFTA-domstolen hvor en rettslig prosedyre for å avgjøre tvistegjenstanden følger.

ESA håndhever også det generelle forbudet mot statsstøtte og vurderer nye og eksisterende støtteordninger opp mot EØS-reglene. ESA har myndighet til å kreve at støtte som er gitt i strid med reglene, skal betales tilbake.

Videre kontrollerer ESA at foretak med virksomhet i EFTA-statene følger konkurransereglene i EØS-avtalen. ESA kan etterforske mulige brudd, blant annet ved å gjennomføre uanmeldte kontrollbesøk, og kan ilegge bøter til foretak som har brutt konkurransereglene.

ESAs myndighet tilsvarer den kompetansen Europakommisjonen har til gjennomførings- og håndhevelseskontroll overfor EUs medlemsland. ESA og Kommisjonen har et nært samarbeid ettersom de to institusjonene overvåker gjennomføringen av de samme EØS-reglene i henholdsvis EFTA-landene og EU.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

ESA ledes av et kollegium som består av én representant fra hver av EØS EFTA-statene, oppnevnt for en periode på fire år. Alle bindende beslutninger fattes av kollegiet. Selv om kollegiets medlemmer er utnevnt av EFTA-statene, kan de ikke instrueres i utøvelsen av sitt embete. ESAs president siden 1. januar 2018 er Bente Angell-Hansen.[2]

Saksbehandlingen foregår i tre avdelinger: Internal Market Affairs Directorate (med ansvar for det indre marked), Competition & State Aid Directorate (med ansvar for konkurranse og statsstøtte) og Legal & Executive Affairs (som fører saker for EFTA-domstolen og har et veiledende juridisk ansvar). I tillegg finnes en administrativ avdeling. Utenom kollegiet har ESA i mai 2016 totalt 70 ansatte av 16 forskjellige nasjonaliteter.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fredrik Sejersted m.fl.: EØS-rett, 2. utgave, Universitetsforlaget, Oslo 2004, ISBN 82-15-00127-0

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The EFTA Surveillance Authority at a glance». EFTA Surveillance Authority. Besøkt 18. mai 2016. 
  2. ^ «Bente Angell-Hansen blir ny president i ESA». ESA. 25. oktober 2017. Besøkt 27. februar 2018. «Bente Angell-Hansen har i dag blitt utnevnt til ny president i EØS-tilsynet ESA i Brussel. Hun skal lede ESAs kollegium fra årsskiftet. Angell-Hansen kommer til å ta over som ESA-president etter Sven Erik Svedman.» 
  3. ^ «The EFTA Surveillance Authority at a glance». EFTA Surveillance Authority. Besøkt 18. mai 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]