Stortingsvalget 2021

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stortingsvalget 2021
13. september 2021
169 mandater på valg, 85 trengs for flertall
  Erna Solberg Jonas Gahr Støre Siv Jensen
Partileder(e) Erna Solberg Jonas Gahr Støre Siv Jensen
Parti H A Frp
  Trygve Slagsvold Vedum Audun Lysbakken Guri Melby
Partileder(e) Trygve Slagsvold Vedum Audun Lysbakken Guri Melby
Parti Sp SV V
  Kjell Ingolf Ropstad Une Aina Bastholm Bjørnar Moxnes
Partileder(e) Kjell Ingolf Ropstad Une Aina Bastholm Bjørnar Moxnes
Parti KrF MDG Rødt
Sittende regjering før valg Erna Solbergs regjering

‹ 2017 Norge 2025 ›

Stortingsvalget 2021 er et parlamentsvalg i Norge som blir gjennomført 13. september 2021[1] for å velge representanter til landets nasjonalforsamling, Stortinget, for perioden 2021–2025.[2]

Valgordning[rediger | rediger kilde]

I henhold til valgordningen i Norge (per 2018) skal det avholdes stortingsvalg en mandag i september hvert fjerde år.[2] Det velges 169 representanter til Stortinget, og landet deles inn i 19 valgdistrikt. Antallet representanter som velges fra hvert valgdistrikt beregnes hvert åttende år og baseres på valgdistriktets folketall og areal. I tidligere stortingsvalg har ett fylke utgjort ett valgdistrikt, men ny fylkesinndeling kan medføre at det ikke blir samsvar her (se Konsekvenser av ny fylkesinndeling).

150 representanter velges direkte i valgoppgjørene i hvert valgdistrikt som distriktsmandater, og 19 representanter, ett fra hvert valgdistrikt, er utjevningsmandater som fordeles ut fra partienes oppslutning nasjonalt. Bare partier som kommer over sperregrensen på 4 prosent av stemmene nasjonalt, tas med ved fordelingen av utjevningsmandatene. Partiene tildeles mandater etter stemmetall ut fra en modifisert utgave av Sainte-Laguës metode.

Stemmerett ved stortingsvalg i Norge har norske statsborgere som er over, eller som fyller, 18 år i valgåret, og som er eller har vært ført inn i folkeregisteret som bosatt i Norge. Alle velgere føres inn i manntallet i kommunen de er registrert som bosatt i per 30. juni i valgåret. I forkant av selve valgdagen er det anledning til å avgi forhåndsstemme.

Konsekvenser av ny fylkesinndeling[rediger | rediger kilde]

Den nye inndelingen på det regionale folkevalgte nivået fra 1. januar 2020, som følge av regionreformen, gjør at valget i 2021 blir noe annerledes enn foregående stortingsvalg. Dette ved at det ikke vil være samsvar mellom antall fylker og antall valgdistrikter, ettersom §57 i Norges Grunnlov sier at: «Riket er inndelt i 19 valdistrikt.»[3] Enten må valgloven endres slik at de 19 fylkene som var fylkesinndelingen før regionreformen er valgdistriktene i stortingsvalget og dermed slik at det ikke lenger er de nye fylkene som er valgdistriktene, eller så må Grunnloven endres slik at antall valgdistrikter reduseres for å samsvare med antall nye fylker.[4] Ettersom den nye fylkesinndelingen antas å være på plass i 2021, vil valgstyrene være oppnevnt av de nye fylkene, og noen valgstyrer vil ha ansvar for flere valgdistrikter.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I valgperioden 2017–2021 er ni partier representert på Stortinget: Arbeiderpartiet (49 mandater), Høyre (45), Fremskrittspartiet (26), Senterpartiet (19), Sosialistisk Venstreparti (11), Kristelig Folkeparti (8), Venstre (8), Miljøpartiet De Grønne (1) og Rødt (1)[5]. I tillegg sitter det én uavhengig representant (tidligere Frp)[6].

De fire borgerlige partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har til sammen 88 av 169 mandater, det kreves 85 for flertall. De øvrige partiene har 81 mandater i perioden. De første månedene etter stortingsvalget 2017 fortsatte Erna Solbergs regjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet. I januar 2018 ble regjeringen utvidet med Venstre, og i januar 2019 ble den utvidet med Kristelig Folkeparti til en flertallsregjering. I januar 2020 gikk Fremskrittspartiet ut av regjeringen.

Stortingspresident Olemic Thommessen (H) ble gjenvalgt etter valget og ledet Stortingets arbeid fram til mars 2018, da han gikk av og Tone Wilhelmsen Trøen (H) ble valgt til ny president. Regjeringen er ledet av statsminister Erna Solberg (H).

Valgdistrikt[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Mandatfordeling på fylker

Ettersom §57 i Norges Grunnlov tilsier at: «Riket er inndelt i 19 valdistrikt.»[7] så vil stortingsvalget 2021 bli gjennomført slik at de 19 fylkene som var fylkesinndelingen før regionreformen er valgdistriktene i stortingsvalget, dog med de endringer som kommer av overføringer av kommuner mellom fylkene. Fordelingen av mandater skal skje annethvert stortingsvalg. Sist dette skjedde var ved stortingsvalget 2013. Den nye mandatfordeling skal etter valgloven (per 2020) gjelde for stortingsvalget 2021 og stortingsvalget 2025. I et forslag om ny valglov, blir mandatfordelingen endret fra og med stortingsvalget 2025.[8]

Valgdistrikt Mandater Valgdistrikt Mandater
Østfold 9 Rogaland 14
Akershus 19 (+2) Hordaland 16
Oslo 20 (+1) Sogn og Fjordane 4
Hedemark 7 Møre og Romsdal 8 (-1)
Oppland 6 (-1) Sør-Trøndelag 10
Buskerud 8 (-1) Nord-Trøndelag 5
Vestfold 7 Nordland 9
Telemark 6 Troms 6
Aust-Agder 4 Finnmark 5
Vest-Agder 6

Meningsmålinger[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser prosentvis partioppslutning på gjennomsnittet av alle nasjonale meningsmålinger om stortingsvalg som er publisert i angitt måned (antall mandater i parentes):

Kilde:[9] Dato Rødgrønne Borgerlige SV+Ap+Sp KrF+V+H+FrP Ledelse
R SV Ap Sp MDG KrF V H FrP Andre
Valgresultat 09.2017 2,4 (1) 6,0 (11) 27,4 (49) 10,3 (19) 3,2 (1) 4,2 (8) 4,4 (8) 25,0 (45) 15,2 (27) 1,9 (0) 43,7 (79) 48,8 (88) +5,1 (+9)
Gjennomsnitt 03.2018 3,3 (2) 6,6 (12) 23,7 (43) 11,3 (20) 2,9 (1) 4,0 (7) 4,2 (8) 27,1 (49) 15,2 (27) 1,4 (0) 41,6 (75) 50,5 (91) +8,9 (+16)
Gjennomsnitt 09.2018 4,6 (8) 6,4 (12) 26,5 (49) 10,8 (20) 2,8 (1) 3,5 (3) 3,4 (2) 26,2 (48) 13,9 (26) 1,9 (0) 43,7 (81) 47,0 (79) +3,3 (-2)
Gjennomsnitt 03.2019 5,0 (9) 7,5 (13) 26,7 (48) 13,7 (25) 4,0 (7) 3,4 (3) 2,2 (1) 24,3 (43) 11,3 (20) 1,9 (0) 47,9 (86) 41,2 (67) +6,7 (+19)
Gjennomsnitt 09.2019 4,1 (7) 7,6 (13) 23,0 (43) 16,3 (32) 6,7 (12) 3,6 (3) 3,0 (2) 21,3 (37) 11,5 (20) 3,1 (0) 46,9 (88) 39,4 (62) +7,5 (+26)
Gjennomsnitt 03.2020 4,3 (8) 7,7 (14) 24,6 (44) 16,6 (30) 5,4 (10) 3,3 (2) 3,1 (2) 20,5 (36) 12,9 (23) 1,7 (0) 48,9 (88) 39,8 (63) +9,1 (+25)
Gjennomsnitt 09.2020 4,1 (7) 7,8 (14) 22,9 (41) 14,1 (26) 4,7 (8) 3,7 (3) 3,2 (2) 24,7 (45) 12,6 (23) 2,2 (0) 44,8 (81) 44,2 (73) +0,6 (+8)
Gjennomsnitt 03.2021
Valgresultat 09.2021

Referanser[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.