Stortingsvalget 2021
 | Fremtidig hendelse: Denne artikkelen omhandler en fremtidig hendelse. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet kan endres vesentlig, og at hyppige redigeringer kan forekomme. |
| September 2021 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| 169 mandater på valg, 85 trengs for flertall | |||||
.jpg) |
.jpg) |
.jpg) |
|||
| Partileder(e) | Jonas Gahr Støre | Erna Solberg | Siv Jensen | ||
| Parti | A | H | Frp | ||
 |
 |
 |
|||
| Partileder(e) | Trygve Slagsvold Vedum | Audun Lysbakken | Trine Skei Grande | ||
| Parti | Sp | SV | V | ||
.JPG) |
 |
 |
|||
| Partileder(e) | Knut Arild Hareide | Arild Hermstad og Une Aina Bastholm | Bjørnar Moxnes | ||
| Parti | KrF | MDG | Rødt | ||
| Sittende regjering før valg | Erna Solbergs regjering | ||||
Stortingsvalget 2021 er et parlamentsvalg i Norge som blir gjennomført i september 2021 for å velge representanter til landets nasjonalforsamling, Stortinget, for perioden 2021–2025.[1]
Innhold
Valgordning[rediger | rediger kilde]
I henhold til valgordningen i Norge (per 2018) skal det avholdes stortingsvalg en mandag i september hvert fjerde år.[1] Det velges 169 representanter til Stortinget, og landet deles inn i 19 valgdistrikt. Antallet representanter som velges fra hvert valgdistrikt beregnes hvert åttende år og baseres på valgdistriktets folketall og areal. I tidligere stortingsvalg har ett fylke utgjort ett valgdistrikt, men ny fylkesinndeling kan medføre at det ikke blir samsvar her (se Konsekvenser av ny fylkesinndeling).
150 representanter velges direkte i valgoppgjørene i hvert valgdistrikt som distriktsmandater, og 19 representanter, ett fra hvert valgdistrikt, er utjevningsmandater som fordeles ut fra partienes oppslutning nasjonalt. Bare partier som kommer over sperregrensen på 4 prosent av stemmene nasjonalt, tas med ved fordelingen av utjevningsmandatene. Partiene tildeles mandater etter stemmetall ut fra en modifisert utgave av Sainte-Laguës metode.
Stemmerett ved stortingsvalg i Norge har norske statsborgere som er over, eller som fyller, 18 år i valgåret, og som er eller har vært ført inn i folkeregisteret som bosatt i Norge. Alle velgere føres inn i manntallet i kommunen de er registrert som bosatt i per 30. juni i valgåret. I forkant av selve valgdagen er det anledning til å avgi forhåndsstemme.
Konsekvenser av ny fylkesinndeling[rediger | rediger kilde]
Den nye inndelingen på det regionale folkevalgte nivået fra 1. januar 2020, som følge av regionreformen, gjør at valget i 2021 blir noe annerledes enn foregående stortingsvalg. Dette ved at det ikke vil være samsvar mellom antall fylker og antall valgdistrikter, ettersom §57 i Norges Grunnlov sier at: «Riket er inndelt i 19 valdistrikt.»[2] Enten må valgloven endres slik at de 19 fylkene som var fylkesinndelingen før regionreformen er valgdistriktene i stortingsvalget og dermed slik at det ikke lenger er de nye fylkene som er valgdistriktene, eller så må Grunnloven endres slik at antall valgdistrikter reduseres for å samsvare med antall nye fylker.[3] Ettersom den nye fylkesinndelingen antas å være på plass i 2021, vil valgstyrene være oppnevnt av de nye fylkene, og noen valgstyrer vil ha ansvar for flere valgdistrikter.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
I valgperioden 2017–2021 er ni partier representert på Stortinget: Arbeiderpartiet (49 mandater), Høyre (45), Fremskrittspartiet (27), Senterpartiet (19), Sosialistisk Venstreparti (11), Kristelig Folkeparti (8), Venstre (8), Miljøpartiet De Grønne (1) og Rødt (1).[4]
De fire borgerlige partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har til sammen 88 av 169 mandater, det kreves 85 for flertall. De øvrige partiene har 81 mandater i perioden. De første månedene etter stortingsvalget 2017 fortsatte Erna Solbergs regjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet. I januar 2018 ble regjeringen utvidet med Venstre. Regjeringen har likevel ikke flertall i Stortinget, og er avhengig av støtte fra KrF eller andre partier for å få flertall i Stortinget.
Stortingspresident Olemic Thommessen (H) ble gjenvalgt etter valget og ledet Stortingets arbeid fram til mars 2018, da han gikk av og Tone Wilhelmsen Trøen (H) ble valgt til ny president. Regjeringen er ledet av statsminister Erna Solberg (H).
Mandatfordeling på fylker[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Mandatfordeling på fylker
Antallet representanter som skal velges fra hvert valgdistrikt beregnes hvert åttende år ut fra valgdistriktets folketall og areal. Beregningen for stortingsvalgene i 2021 og 2025 gjøres i 2020.
Meningsmålinger[rediger | rediger kilde]
Tabellen viser prosentvis partioppslutning på gjennomsnittet av alle nasjonale meningsmålinger om stortingsvalg som er publisert i angitt måned (antall mandater i parentes):
| Kilde:[5] | Dato | Rødgrønne | Borgerlige | Andre | Ap+Sp+SV+R | H+FrP+V+KrF | Ledelse | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ap | Sp | SV | R | H | FrP | V | KrF | MDG | |||||||
| Valgresultat | 09.2017 | 27,4 (49) | 10,3 (19) | 6,0 (11) | 2,4 (1) | 25,0 (45) | 15,2 (27) | 4,4 (8) | 4,2 (8) | 3,2 (1) | 1,9 | 46,1 (80) | 48,8 (88) | +2,7 (+8) | |
| Gjennomsnitt | 10.2017 | 26,1 (48) | 10,5 (20) | 6,6 (12) | 2,8 (1) | 26,5 (49) | 13,9 (26) | 4,3 (8) | 3,8 (3) | 3,7 (2) | 1,5 | 46,0 (81) | 48,5 (86) | +2,5 (+5) | |
| Gjennomsnitt | 11.2017 | 26,2 (48) | 10,5 (19) | 6,9 (13) | 3,0 (1) | 26,4 (49) | 14,6 (27) | 4,3 (8) | 3,8 (3) | 2,8 (1) | 1,2 | 46,6 (81) | 49,1 (87) | +2,5 (+6) | |
| Gjennomsnitt | 12.2017 | 26,2 (47) | 10,6 (19) | 7,1 (13) | 2,4 (1) | 26,6 (48) | 14,4 (26) | 4,0 (7) | 4,1 (7) | 3,4 (1) | 1,2 | 46,3 (80) | 49,1 (88) | +2,8 (+8) | |
| Gjennomsnitt | 01.2018 | 22,4 (40) | 11,1 (20) | 7,5 (14) | 3,0 (1) | 29,0 (52) | 14,2 (26) | 4,1 (7) | 4,2 (8) | 3,0 (1) | 1,4 | 44,0 (75) | 51,5 (93) | +7,5 (+18) | |
| Gjennomsnitt | 02.2018 | 23,3 (42) | 10,7 (19) | 7,3 (13) | 3,2 (2) | 28,6 (51) | 13,7 (25) | 4,3 (8) | 4,0 (7) | 3,4 (2) | 1,0 | 44,5 (76) | 50,6 (91) | +6,1 (+15) | |
| Gjennomsnitt | 03.2018 | 23,7 (43) | 11,3 (20) | 6,6 (12) | 3,3 (2) | 27,1 (49) | 15,2 (27) | 4,2 (8) | 4,0 (7) | 2,9 (1) | 1,4 | 44,9 (77) | 50,5 (91) | +5,6 (+14) | |
| Gjennomsnitt | 04.2018 | 23,8 (43) | 10,9 (20) | 7,3 (13) | 4,3 (8) | 25,8 (47) | 15,8 (28) | 3,7 (2) | 4,2 (7) | 2,8 (1) | 1,4 | 46,3 (84) | 49,5 (84) | +3,2 (-) | |
| Gjennomsnitt | 05.2018 | 24,1 (44) | 10,7 (19) | 7,2 (13) | 3,7 (2) | 26,8 (49) | 14,9 (27) | 4,0 (7) | 4,0 (7) | 2,9 (1) | 1,7 | 45,7 (78) | 49,7 (90) | +5,0 (+12) | |
| Gjennomsnitt | 06.2018 | 23,2 (42) | 11,0 (19) | 7,3 (12) | 4,8 (8) | 27,2 (49) | 13,4 (24) | 4,1 (7) | 4,1 (7) | 3,0 (1) | 1,9 | 46,3 (81) | 48,8 (87) | +2,5 (+6) | |
| Gjennomsnitt | 07.2018 | 23,7 (45) | 9,7 (18) | 7,5 (14) | 3,9 (2) | 26,3 (49) | 14,8 (28) | 3,4 (2) | 5,0 (9) | 3,7 (2) | 2,0 | 44,8 (79) | 49,5 (88) | +4,7 (+9) | |
| Gjennomsnitt | 08.2018 | 26,1 (47) | 11,7 (21) | 6,7 (12) | 4,6 (8) | 25,8 (46) | 12,8 (24) | 3,8 (2) | 4,2 (8) | 3,1 (1) | 1,3 | 49,1 (88) | 46,6 (80) | +2,5 (+8) | |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Lovdata: Valgloven §9.1
- ^ Lovdata: Grunnloven §57
- ^ Høring – forslag om endringer i valgloven og valgforskriften, forslag til forskrift om gjennomføring av valg til fylkesting i 2019 og forslag til forskrift om gjennomføring av valg til kommunestyre i 2019
- ^ Stortinget: Partioversikt 2017-2021
- ^ pollofpolls.no: Nasjonale meningsmålinger om stortingsvalg
Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.
| ||||||||||||||||||||
