Kåre Willochs regjering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Kåre Willoch som statsminister (1981–1986).

Kåre Willochs regjering var Norges regjering fra 14. oktober 1981 til 9. mai 1986. Den ble utnevnt som en ren Høyre-regjering, men ble utvidet med flere partier underveis i perioden.

Etter stortingsvalget 1981 var det borgerlig flertall på Stortinget, med Høyre som største borgerlige parti med 53 representanter og 31,7 prosent av stemmene. Høyre gikk først alene inn i regjering og den var dermed en mindretallsregjering. Regjeringen ble den første rene Høyre-regjeringen siden 1928. Senere ble den 8. juni 1983 utvidet til en koalisjonsregjering mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Regjeringen ble da en flertallsregjering med totalt 79 representanter bak seg på Stortinget (78 var nødvendig for flertall).

Etter stortingsvalget i 1985 ble regjeringen en mindretallsregjering, med 78 representanter bak seg i Stortinget (79 nødvendig for flertall). Det parlamentariske grunnlaget ble utfylt ved Fremskrittspartiets (Frp) to representanter. Regjeringen satt til 9. mai 1986.[1] Den falt etter et kabinettsspørsmål i Stortinget.

Regjeringens politikk[rediger | rediger kilde]

1980-tallet er blitt omtalt som «liberaliseringstiåret» i norsk historie.[2] Regjeringen forbindes ofte med «nyliberalismens gjennombrudd» i norsk politikk, selv om en slik endring så smått hadde begynt allerede før Arbeiderpartiet tapte makten ved valget i 1981 og den fortsatte etter at Ap på nytt fikk makten i 1986. Dette nyliberale gjennombruddet er særlig blitt knyttet til liberalisering av bankmarkedet og av boligpolitikken, samt oppheving av kringkastingsmonopolet og liberalisering av lukkeloven. De to første var i gang allerede før regjeringen tiltrådte, men det er særlig de to siste Willoch-regjeringen bidro til at ble gjennomført.[3] Når det gjaldt endringer av lukkeloven – som regulerte åpningstider for butikker og utsalgssteder – var det alt nedsatt et utvalg, Åpningstidsutvalget, før valget i 1981 som leverte en NOU som dannet grunnlaget for endringene som Willoch-regjeringen gjennomførte. Kort tid etter valget åpnet regjeringen for at det kunne etableres nærradioer i Norge, og avviklingen av kringkastingsmonopolet til NRK var dermed i gang.

Regjeringens avgang[rediger | rediger kilde]

Våren 1986 hadde oljeprisen falt fra 29 til 15 dollar fatet, og i mars la regjeringen frem en «påskepakke» med 16 innstramningsforslag. Et av punktene var å øke bensinavgiften med 42 øre literen, og regjeringen gikk først til Arbeiderpartiet for støtte. Arbeiderpartiet satte imidlertid som krav for å gå med på en avgiftsøkning de egentlig var for, at Willoch også hevet toppskatten. Dette var Willoch ikke villig til å gå med på ettersom Høyre mente det kunne skade den økonomiske veksten. Regjeringen var nå avhengig av Fremskrittspartiets støtte for å overleve, men Carl I. Hagen hadde i valgkampen lovet å bekjempe alle skatte- og avgiftsøkninger, bensinavgiften spesielt. Samtidig hadde han også lovet å ikke felle en borgerlig regjering. Dagen før regjeringen stilte kabinettsspørsmål om påskepakken sendte Frp ut en pressemelding om at «velgerne kunne stole på Hagen i spørsmålet om bensinprisene», og regjeringens skjebne var dermed beseglet, og regjeringen gikk av 9. mai 1986.

Navn Parti Fra Til
Statsminister   Kåre Willoch   H        
Utenriksminister   Svenn Stray   H        
Statsråd i Navn Parti Fra Til
Finansdepartementet    Rolf Presthus   H      25. april 1986  
   Arne Skauge   H   25. april 1986     
Industridepartementet   Jens-Halvard Bratz   H      16. september 1983  
   Jan P. Syse   H   16. september 1983   4. oktober 1985  
   Petter Thomassen   H   4. oktober 1985     
Handelsdepartementet   Arne Skauge   H      8. juni 1983  
   Asbjørn Haugstvedt   KrF   8. juni 1983     
Forsvarsdepartementet   Anders C. Sjaastad   H      25. april 1986  
   Rolf Presthus   H   25. april 1986     
Fiskeridepartementet   Thor Listau   H      4. oktober 1985  
   Eivind Reiten   Sp   4. oktober 1985     
Helse- og sosialdepartementet   Leif Arne Heløe   H        
Samferdselsdepartementet   Inger Koppernæs   H      8. juni 1983  
   Johan J. Jakobsen   Sp   8. juni 1983     
Kommunal- og arbeidsdepartementet   Arne Rettedal   H        
Olje- og energidepartementet   Vidkunn Hveding   H      8. juni 1983  
   Kåre Kristiansen     KrF   8. juni 1983     
Justisdepartementet   Mona Røkke   H      3. oktober 1985  
   Wenche Frogn Sellæg   H   3. oktober 1985     
Forbruker- og administrasjonsdepartementet   Astrid Gjertsen   H      18. april 1986  
   Astrid Nøklebye Heiberg   H   18. april 1986     
Landbruksdepartementet   Johan C. Løken   H      8. juni 1983  
   Finn T. Isaksen   Sp   8. juni 1983   4. oktober 1985  
   Svein Sundsbø   Sp   4. oktober 1985     
Miljøverndepartementet   Wenche Frogn Sellæg   H      8. juni 1983  
   Rakel Surlien   Sp   8. juni 1983     
Kirke- og undervisningsdepartementet   Tore Austad   H      8. juni 1983  
   Kjell Magne Bondevik   KrF   8. juni 1983     
Kirke- og undervisningsdepartementet
(kultursaker)    
Lars Roar Langslet   H      1. januar 1982  
Kultur- og vitenskapsdepartementet   Lars Roar Langslet   H   1. januar 1982     
Konsultativ statsråd   Reidun Brusletten   KrF   8. juni 1983   1. januar 1984  
Departementet for utviklingshjelp   Reidun Brusletten   KrF   1. januar 1984     

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Willoch, Kåre». Stortinget. Besøkt 6. mai 2010. 
  2. ^ Stugu 2012: 245
  3. ^ Stugu 2012: 246

Litteratur[rediger | rediger kilde]