Per Sandberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Per Sandberg
PSandberg2154 2E jpg DF0000063007.jpg
Født6. februar 1960 (58 år)
Skogn
Ektefelle Line Miriam Sandberg (20102018)
Samboer Bahareh Letnes
Beskjeftigelse Politiker, selvbiograf
Parti Fremskrittspartiet
Nasjonalitet Norge
Norges fiskeriminister
16. desember 2015–13. august 2018
RegjeringSolberg
ForgjengerElisabeth Aspaker
EtterfølgerHarald Tom Nesvik
Fremskrittspartiets 1. nestleder
6. mai 2006–13. august 2018
ForgjengerSiv Jensen
Fremskrittspartiets parlamentariske nestleder
1. oktober 2005–30. september 2017
Stortingsrepresentant
1. oktober 2005–30. september 2017
ValgkretsSør-Trøndelag
1. oktober 1997–30. september 2005
ValgkretsNord-Trøndelag

Per Sandberg (født 6. februar 1960Skogn i Nord-Trøndelag) er en norsk politiker (FrP).

Sandberg var fiskeriminister i Erna Solbergs regjering fra 16. desember 2015[1] til 13. august 2018[2][3] og hadde også ansvaret for Justis- og beredskapsdepartementet fra 20. mars til 4. april 2018 i kjølvannet av Sylvi Listhaugs avgang.[4] Han var stortingsrepresentant fra 1. oktober 1997 til 30. september 2017. I den første delen av denne perioden var han representant fra Nord-Trøndelag og fra 1. oktober 2005 fra Sør-Trøndelag. Han var ikke kandidat ved stortingsvalget 2017.[5]

Sandberg ledet Stortingets justiskomité 2009–13 og Transport- og kommunikasjonskomiteen 2005–2009. Han ble den 6. mai 2006 valgt til 1. nestleder i Fremskrittspartiet etter at Siv Jensen tok over som leder. Sandberg gikk av som nestleder 13. august 2018.[6] Han var også parlamentarisk nestleder i partiet fra 1. oktober 2005 til 30. september 2017.

Før han ble stortingsrepresentant var Sandberg medlem av Levanger kommunestyre 1989–1999 og Nord-Trøndelag fylkesting 1995–1999. Han har yrkesbakgrunn som prosessoperatør ved Norske Skog Skogn, hvor han også var tillitsvalgt i Fellesforbundet.

Familiebakgrunn og yrkeskarriere[rediger | rediger kilde]

Per Sandberg er sønn av selvstendig næringsdrivende Rolf Sandberg (1926–2010) og husmor og deltidsarbeidende Rannveig Ertsås (1930–2006). Han har voksne barn med en tidligere samboer fra Skagen i Danmark og har således lært å snakke dansk.[7] Per Sandberg giftet seg 6. august 2010 i Finnsnes kirke med partikollega Line Miriam Haugan[8] fra Lenvik, som han har barn med, og er bosatt[trenger referanse]Senja i Troms.[9][10][11] Han eier også en leilighet i Trondheim.

Sandberg og Haugan ble separert i mai 2018.[12] 31. juli samme år ble det kjent at han er kjæreste med norsk-iranske Bahareh Letnes.[13]

Etter grunnskolen var Sandberg hjelpegutt ved ingeniørvesenet i Levanger 1976–1977, servitør og bartender ved Ustaoset Høyfjellshotell i Hol 1977–1980 og bildekkbygger i Viking-Askim AS 1980–1981, og han tok kurs i vin- og brennevinslære, engelsk, hotell- og restaurantfag og ernæringslære. Videre tok han grunnkurs i tekniske fag, fagkurs i papirproduksjon og fagbrev som prosessoperatør og var ansatt som prosessoperatør ved Norske Skogs papirfabrikk på Skogn 1982–1997. Som industriarbeider tok han diverse kurs i Fellesforbundet og allmenne fag, sistnevnte uten å ta eksamen. I 1986 tjenestegjorde han også i FNs fredsbevarende styrke i Libanon, UNIFIL.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Den utløsende årsaken til at Sandberg meldte seg inn i Fremskrittspartiet i 1980-årene var motstanden han møtte da han skulle bygge hus.[14] I 1987 var han «listefyll» ved valget til Levanger kommunestyre og ble samme år styremedlem i Levanger FrP. I 1989 rykket han opp til fast representant i kommunestyret, hvor han ble sittende frem til 1999. Han satt som formann i Levanger FrP 1990–1992. Sandberg var også organisatorisk nestformann i Nord-Trøndelag FrP 1992–1994 og fylkessekretær 1994–1995. Etter å ha vært medlem av Nord-Trøndelag fylkesting siden 1995 ble Sandberg i 1997 Fremskrittspartiets første stortingsrepresentant fra fylket.

I sin første periode i nasjonalforsamlingen var Sandberg medlem av Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité. Han engasjerte seg her i flere enkeltsaker som gjaldt overgrep mot kvinner og barn.[10] I 2000 ble Sandberg fast medlem i Fremskrittspartiets landsstyre og sentralstyre. I perioden 2001–2005 var Sandberg 1. nestleder i Stortingets kommunalkomité. Som kommunalpolitisk talsmann gikk Sandberg blant annet inn for å reformere forvaltningsnivåene i Norge. Han ville erstatte fylkeskommunen med fem til ni nye regioner og sette mange statlige oppgaver ut til disse.[15] Han gikk også inn for å kutte ned på antallet kommuner og foreslo blant annet at Nord-Trøndelag kunne reduseres fra 24 til 7 kommuner.[16] Han var igjen innvalgt i Levanger kommunestyre 2003–2005.

Sandbergs politiske hovedområde har vært samferdselspolitikk, og han lovet under valgkampen i 2005 at hans hovedsak ville være «samferdsel, samferdsel og samferdsel». Han var leder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité 2005–2009. Som samferdselspolitiker har Sandberg blant annet foreslått å skille ut bevilgninger til hovedstadsområdet fra Nasjonal transportplan og heller bevilge penger til veiutbygging i Oslo og Akershus direkte over statsbudsjettet. Han har tatt til orde for å bruke en større andel av overskuddet i Statens pensjonsfond gjennom Fremskrittspartiets løsning med et eget utenlandsbudsjett der alt som ikke påvirker den norske økonomien direkte, blir investert.[17] Sandberg er også motstander av bompengefinansiering av infrastruktur.[18]

Sandberg er kritisk til ikke-vestlig innvandring til Norge og har foreslått en stopp i all innvandring fra ikke-vestlige land.[19] Han er først og fremst kritisk til fundamentalistisk islam og har fryktet at fundamentalistisk innflytelse i muslimske miljøer kan legitimere praktisering av sharialover.[20] Sandberg ønsker også en kraftig reduksjon i antallet asylsøkere til Norge og har blant annet foreslått bruk av elektronisk ID-merke på kriminelle asylsøkere samt å opprette lukkede asylmottak.[10][21] Sandberg har i tillegg uttalt at alle overfallsvoldtekter i årene 2006–2009 ble begått av ikke-vestlige innvandrere, en påstand som har blitt tilbakevist.[22] Påstanden viste seg imidlertid å være korrekt for Oslo, der politiets statistikk viste at alle 41 anmeldte overfallsvoldtekter 2006–2009 var begått av ikke-vestlige innvandrere.[23]

Sandberg har engasjert seg i klimadebatten. Han mener at FNs klimapanel har lav troverdighet og at dets arbeid er preget av en rekke feil.[24] Han er også svært kritisk til Al Gore og kaller ham en «bløffmaker» og henviser til det han mener er mange feil i En ubehagelig sannhet.

I 2008 foreslo han å sette ned aldersgrensen for bilsertifikatet til fylte 16 år.[25][26][27] Han har selv tatt førerkort i USA, hvor hver stat praktiserer en form for glidende overgang til fullt sertifikat.

Avgang[rediger | rediger kilde]

Den 13. august 2018 kl 15:00 gikk Per Sandberg av som fiskeriminister i Erna Solbergs regjering.[28][29] Samme dag kl 13:19 trakk han seg som første nestformann i Fremskrittspartiet.[30] Ny fiskeriminister ble Harald Tom Nesvik.[28] Per Sandberg valgte selv å gå av,[29] og fikk avskjed i nåde.

Bakgrunnen for avgangen var at han hadde brutt sikkerhetsrutiner under et privat feriebesøk i Iran i slutten av juli 2018. Iran er et av tre såkalte «høyrisikoland» for Norge, sammen med Russland og Kina. Ifølge norske sikkerhetsmyndigheter er Iran et land som er spesielt ivrig på elektronisk spionasje.[31] Forut for denne ferieturen hadde han ikke varslet statsminister Erna Solberg, noe han var forpliktet til å gjøre. Dessuten hadde han tatt jobbtelefonen med seg, noe han heller ikke hadde lov til å gjøre.

Stortingskomiteer[rediger | rediger kilde]

Tiltaler og dommer[rediger | rediger kilde]

I januar 1997 ble han dømt for å ha slått og skallet ned en jugoslavisk asylsøker på en privatfest i Levanger den 2. februar 1995. Ifølge Sandberg selv hadde han følt seg svært provosert av en rekke nedsettende karakteristikker han var blitt utsatt for.[32][33][34]

28. oktober 2006 ble Sandberg bøtelagt for å kjøre i 100 km/t i en 60-sone, og i desember samme år ble han fradømt retten til å kjøre bil i åtte måneder og ilagt og et forelegg på 9 000 kroner.[34][35]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sandberg, Per (2013). Mot min vilje. Oppklaring av et politisk liv. Oslo: Juritzen forlag. ISBN 978-82-8205-352-5. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Endringer i regjeringen, pressemelding, Statsministerens kontor, 16. desember 2015.
  2. ^ https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsrad-13.-august-2018/id2608198/
  3. ^ Andrea Rognstrand, Alf Bjarne Johnsen, Oda Leraan Skjetne, Bjørn Haugan, Lars Joakim Skarvøy, Eirik Mosveen og Espen Breivik (13. august 2018). «Per Sandberg trekker seg – Harald Tom Nesvik tar over». VG. Besøkt 13. august 2018. 
  4. ^ kontor, Statsministerens (20. mars 2018). «Offisielt fra statsråd 20. mars 2018». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 20. mars 2018. 
  5. ^ Granviken, Simen og Rise, Mari By (3. juni 2016). «Sandberg sier nei til gjenvalg til Stortinget». Adresseavisen. Besøkt 3. juni 2016. 
  6. ^ «Per Sandberg også ferdig som Frp-nestleder». Dagbladet.no (norsk). 13. august 2018. Besøkt 13. august 2018. 
  7. ^ Bilstad, Camilla; Plassen, Pål Hovengen (10. januar 2013). «Hør Per Sandberg tale dansk». NRK Trøndelag. Besøkt 17. mai 2013. 
  8. ^ Per Sandberg giftet seg. Det var duket for Frp-bryllup i Finnsnes kirke i Troms fredag., Adresseavisen, 6. august 1010
  9. ^ Lilleås, Heidi Schei (6. august 2010). «Per Sandberg giftet seg». Nettavisen. Besøkt 17. mai 2013. 
  10. ^ a b c Rønning, Aina Johnsen (18. desember 2009). «Fremskrittspartiet skal eie justissektoren». Advokatbladet (12). 
  11. ^ «Per Sandberg flytter til Mandal». Dagbladet.no (norsk). 18. mai 2018. Besøkt 29. juli 2018. 
  12. ^ «Frps superpar Per og Line Miriam Sandberg separeres» (norsk). 18. mai 2018. Besøkt 12. august 2018. 
  13. ^ Paust, Thomas (31. juli 2018). «Per Sandberg bekrefter kjæresteforhold til norsk-iranske Bahareh Letnes». Nettavisen (norsk). Besøkt 12. august 2018. 
  14. ^ Agerlie, Kristin (17. juni 2009). «Tilfeldig at det blei Frp». NRK Trøndelag. Besøkt 28. juli 2018. 
  15. ^ «Frp åpner for nye regioner», Bergens Tidende 23.08.2004
  16. ^ «Sandberg vil ha sju kommuner». Trønder-Avisa. 2. februar 2004. Arkivert fra originalen 2004-02-19. Besøkt 3. mars 2008. 
  17. ^ «Portrettet: Per Sandberg, leder for samferdselskomiteen. Vei i vellinga!» – Transportforum (2006), nr. 1.
  18. ^ Carlsson, Ronny S. (28. april 2007). «Hardkjør om bom». Haugesunds Avis. Besøkt 17. mai 2013. 
  19. ^ «- Kun vestlige innvandrere». Dagbladet. NTB. 29. november 2002. Besøkt 3. mars 2008. 
  20. ^ NTB (2. mai 2006). «Frp: – Uten oss får Norge sharialover». VG. Besøkt 3. mars 2008. 
  21. ^ Gultvedt, Bård (29. september 2003). «Vil ID-merke asylsøkere». VG. Besøkt 3. mars 2008. 
  22. ^ Svela, Helge O. (5. september 2009). «Faktasjekk: «Alle overfallsvoldtekter de siste tre årene begås av ikke-vestlige innvandrere»». Bergens Tidende. Besøkt 5. september 2009. 
  23. ^ «- Innvandrere bak alle anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo». VG. NTB. 15. april 2009. Besøkt 9. august 2010. 
  24. ^ «- Forskningen taper mot politisk ideologi». Adresseavisen. 20. februar 2008. Besøkt 3. mars 2008. [død lenke]
  25. ^ «Vil gi lappen til 16-åringer». Nettavisen. 14. mai 2008. Besøkt 3. august 2009. 
  26. ^ «Trygg Trafikk mener – policydokument» (PDF). Trygg trafikk. 2009. Besøkt 17. mai 2013. [død lenke]
  27. ^ Ueland, Margunn (15. mai 2008). ««UP-Olsen»: – Er du spenna gær'n?!». Stavanger Aftenblad. Besøkt 17. mai 2013. 
  28. ^ a b Offisielt fra statsråd 13. august 2018, regjeringen.no, 13. august 2018
  29. ^ a b Per Sandberg går av som statsråd og Frp-nestleder, nrk.no, 13. august 2018
  30. ^ Sandberg-saken. Tidslinje, nrk.no, 13. august 2018
  31. ^ Slik opererer Iransk etterretning, Dagbladet, 8. august 2018
  32. ^ Midtbø, Mia Kristin (14. desember 2006). «Sandbergs tidligere tabber». Adresseavisen. Besøkt 17. mai 2013. 
  33. ^ Henrik Lunde. «Høyreekstremisme i Norge 1997». Antirasistisk Senter. Arkivert fra originalen 2012-02-01. Besøkt 17. mai 2013. 
  34. ^ a b MIDTBØ, MIA KRISTIN. «Sandbergs tidligere tabber». Besøkt 11. september 2015. 
  35. ^ «Frp-topp tatt for råkjøring». Dagens Næringsliv. NTB. 29. november 2006. Besøkt 17. mai 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Per Sandberg – sitater