Per Sandberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Per Sandberg
PSandberg2154 2E jpg DF0000063007.jpg
Født 6. februar 1960 (55 år)
Skogn i Nord-Trøndelag
Ektefelle Line Miriam Haugan
Yrke Prosessoperatør
Parti Fremskrittspartiet
Statsborger Norge
Fremskrittspartiets 1. nestleder
6. mai 2006–
Forgjenger Siv Jensen
Stortingsrepresentant
1. oktober 2005–
Valgkrets Sør-Trøndelag
1. oktober 1997–30. september 2005
Valgkrets Nord-Trøndelag

Per Sandberg (født 6. februar 1960Skogn i Nord-Trøndelag) er en norsk politiker (FrP). Han har vært innvalgt på Stortinget siden 1997, først fra Nord-Trøndelag 1997–2005, siden fra Sør-Trøndelag.

Han ledet Stortingets justiskomité 2009–13 og Transport- og kommunikasjonskomiteen 2005–2009. Han ble den 6. mai 2006 valgt til 1. nestleder i Fremskrittspartiet, etter at Siv Jensen tok over som leder. Han har også vært parlamentarisk nestleder i partiet siden 2005.

Før han ble stortingsrepresentant, var Sandberg medlem av Levanger kommunestyre 1989–1999 og Nord-Trøndelag fylkesting 1995–1999. Han har yrkesbakgrunn som prosessoperatør ved Norske Skog Skogn, hvor han også var tillitsvalgt i Fellesforbundet.

Familiebakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Han er sønn av selvstendig næringsdrivende Rolf Sandberg (1926–2010) og husmor og deltidsarbeidende Rannveig Ertsås (1930–2006). Han har voksne barn med en tidligere samboer fra Skagen i Danmark, og har således lært å snakke dansk.[1] Per Sandberg er fra 2010 gift med partikollega Line Miriam Haugan fra Lenvik, som han har barn med, og bosatt på Senja i Troms.[2][3] Han eier også en leilighet i Trondheim.

Etter grunnskolen var han hjelpegutt ved ingeniørvesenet i Levanger 1976–1977, servitør og bartender ved Ustaoset Høyfjellshotell i Hol 1977–1980 og bildekkbygger i Viking-Askim AS 1980–1981, og tok kurs i vin- og brennevinslære, engelsk, hotell- og restaurantfag og ernæringslære. Videre tok han grunnkurs i tekniske fag, fagkurs i papirproduksjon og fagbrev som prosessoperatør, og var ansatt som prosessoperatør ved Norske Skogs papirfabrikk på Skogn 1982–1997. Som industriarbeider tok han diverse kurs i Fellesforbundet og allmenne fag, sistnevnte uten å ta eksamen. I 1986 tjenestegjorde han også i FNs fredsbevarende styrke i Libanon, UNIFIL.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Den utløsende årsaken til at Sandberg meldte seg inn i Fremskrittspartiet i 1980-årene, var motstanden han møtte da han skulle bygge hus.[4] I 1987 var han «listefyll» ved valget til Levanger kommunestyre, og ble samme år styremedlem i Levanger FrP. I 1989 rykket han opp til fast representant i kommunestyret, hvor han ble sittende frem til 1999. Han satt som formann i Levanger FrP 1990–1992. Sandberg var også organisatorisk nestformann i Nord-Trøndelag FrP 1992–1994 og fylkessekretær 1994–1995. Etter å ha vært medlem av Nord-Trøndelag fylkesting siden 1995, ble Sandberg i 1997 Fremskrittspartiets første stortingsrepresentant fra fylket.

I januar 1997 ble han dømt for å ha slått og skallet ned en jugoslavisk asylsøker på en privatfest i Levanger den 2. februar 1995. Ifølge Sandberg selv hadde han følt seg svært provosert av en rekke nedsettende karakteristikker han var blitt utsatt for.[5][6] Sandberg fikk en bot på 3 000 kroner.[7]

I sin første periode i nasjonalforsamlingen var Sandberg medlem av Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité. Han engasjerte seg her i flere enkeltsaker som gjaldt overgrep mot kvinner og barn.[3] I 2000 ble Sandberg fast medlem i Fremskrittspartiets landsstyre og sentralstyre. I perioden 2001–2005 var Sandberg 1. nestleder i Stortingets kommunalkomité. Som kommunalpolitisk talsmann gikk Sandberg blant annet inn for å reformere forvaltningsnivåene i Norge. Han ville erstatte fylkeskommunen med fem til ni nye regioner, og sette mange statlige oppgaver ut til disse.[8] Han gikk også inn for å kutte ned på antallet kommuner, og foreslo blant annet at Nord-Trøndelag kunne reduseres fra 24 til 7 kommuner.[9] Han var igjen innvalgt i Levanger kommunestyre 2003–2005.

Sandbergs politiske hovedområde har vært samferdselspolitikk, og han lovet under valgkampen i 2005 at hans hovedsak ville være «samferdsel, samferdsel og samferdsel». Han var leder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité 2005–2009. Som samferdselspolitiker har Sandberg blant annet foreslått å skille ut bevilgninger til hovedstadsområdet fra Nasjonal transportplan, og heller bevilge penger til veiutbygging i Oslo og Akershus direkte over statsbudsjettet. Han har tatt til orde for å bruke en større andel av overskuddet i Statens pensjonsfond, gjennom Fremskrittspartiets løsning med et eget utenlandsbudsjett der alt som ikke påvirker den norske økonomien direkte, blir investert.[10] Sandberg er også motstander av bompengefinansiering av infrastruktur.[11]

I 2006 ble Sandberg dømt for overtredelse av trafikkloven, da han ble tatt i å kjøre i 100 km/t i en 60-sone. Han ble dømt til 21 dagers betinget fengsel, inndragelse av førerkort i 8 måneder og et forelegg på 9 000 kroner.[7] I 2008 foreslo han å sette ned aldersgrensen for bilsertifikatet til fylte 16 år.[12][13][14] Han har selv tatt førerkort i USA, hvor hver stat praktiserer en form for glidende overgang til fullt sertifikat.

Sandberg er kritisk til ikke-vestlig innvandring til Norge, og har foreslått en stopp i all innvandring fra ikke-vestlige land.[15] Han er først og fremst kritisk til fundamentalistisk islam, og har fryktet at fundamentalistisk innflytelse i muslimske miljøer kan legitimere praktisering av sharialover.[16] Sandberg ønsker også en kraftig reduksjon i antallet asylsøkere til Norge, og har blant annet foreslått bruk av elektronisk ID-merke på kriminelle asylsøkere samt å opprette lukkede asylmottak.[3][17] Sandberg har også uttalt at alle overfallsvoldtekter i årene 2006–2009 ble begått av ikke-vestlige innvandrere, en påstand som har blitt tilbakevist.[18] Påstanden viste seg imidlertid å være korrekt for Oslo, der politiets statistikk viste at alle 41 anmeldte overfallsvoldtekter 2006–2009 var begått av ikke-vestlige innvandrere.[19]

Sandberg har også engasjert seg i klimadebatten. Han mener at FNs klimapanel har lav troverdighet, og at deres arbeid er preget av en rekke feil.[20] Han er også svært kritisk til Al Gore, og kaller ham en «bløffmaker», og henviser til det han mener er mange feil i En ubehagelig sannhet.

Stortingskomiteer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bilstad, Camilla; Plassen, Pål Hovengen (10. januar 2013). «Hør Per Sandberg tale dansk». NRK Trøndelag. Besøkt 17. mai 2013. 
  2. ^ Lilleås, Heidi Schei (6. august 2010). «Per Sandberg giftet seg». Nettavisen. Besøkt 17. mai 2013. 
  3. ^ a b c Rønning, Aina Johnsen (18. desember 2009). «Fremskrittspartiet skal eie justissektoren». Advokatbladet (12). 
  4. ^ Agerlie, Kristin (17. juni 2009). «Tilfeldig at det blei Frp». NRK Trøndelag. Besøkt 17. mai 2013. 
  5. ^ Midtbø, Mia Kristin (14. desember 2006). «Sandbergs tidligere tabber». Adresseavisen. Besøkt 17. mai 2013. 
  6. ^ Lunde, Henrik. «Høyreekstremisme i Norge 1997». Antirasistisk Senter. Besøkt 17. mai 2013. 
  7. ^ a b NTB (29. november 2006). «Frp-topp tatt for råkjøring». Dagens Næringsliv. Besøkt 17. mai 2013. 
  8. ^ «Frp åpner for nye regioner», Bergens Tidende 23.08.2004
  9. ^ «Sandberg vil ha sju kommuner». Trønder-Avisa. 2. februar 2004. Besøkt 3. mars 2008. 
  10. ^ «Portrettet: Per Sandberg, leder for samferdselskomiteen. Vei i vellinga!» – Transportforum (2006), nr. 1.
  11. ^ Carlsson, Ronny S. (28. april 2007). «Hardkjør om bom». Haugesunds Avis. Besøkt 17. mai 2013. 
  12. ^ «Vil gi lappen til 16-åringer». Nettavisen. 14. mai 2008. Besøkt 3. august 2009. 
  13. ^ «Trygg Trafikk mener – policydokument». Trygg trafikk. 2009. Besøkt 17. mai 2013. 
  14. ^ Ueland, Margunn (15. mai 2008). ««UP-Olsen»: – Er du spenna gær'n?!». Stavanger Aftenblad. Besøkt 17. mai 2013. 
  15. ^ NTB (29. november 2002). «- Kun vestlige innvandrere». Dagbladet. Besøkt 3. mars 2008. 
  16. ^ NTB (2. mai 2006). «Frp: – Uten oss får Norge sharialover». VG. Besøkt 3. mars 2008. 
  17. ^ Gultvedt, Bård (29. september 2003). «Vil ID-merke asylsøkere». VG. Besøkt 3. mars 2008. 
  18. ^ Svela, Helge O. (5. september 2009). «Faktasjekk: «Alle overfallsvoldtekter de siste tre årene begås av ikke-vestlige innvandrere»». Bergens Tidende. Besøkt 5. september 2009. 
  19. ^ NTB (15. april 2009). «- Innvandrere bak alle anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo». VG. Besøkt 9. august 2010. 
  20. ^ «- Forskningen taper mot politisk ideologi». Adresseavisen. 20. februar 2008. Besøkt 3. mars 2008. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sandberg, Per (2013). Mot min vilje. Oppklaring av et politisk liv. Oslo: Juritzen forlag. ISBN 978-82-8205-352-5. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Per Sandberg – sitater
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Per Sandberg – bilder, video eller lyd