Lofoten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
lofoten. Nvnet kommer av lo, det motsatte av le i sjøtermologi. Dvs den værharde sida av foten som stikker ut i havet.
Geografi
PlasseringNordland
Administrasjon
Norge Norge
FylkeNordland
De forskjellige regionrådene i Nordland.

██ Medlemmer av Lofotrådet (grønn i nord)

Denne artikkelen omhandler øygruppen. For skip med navn «Lofoten», se «Lofoten» (skip), for fotbalklubben, se FK Lofoten

Lofoten (nordsamisk: Lofuohta eller Váhki) er en øygruppe i Nordland fylke som ligger på 67. og 68. breddegrad, vest i havet nord for Polarsirkelen. Øygruppens samlede areal er på 1 229,53 km². De største øyene fra øst til vest er Austvågøya 526,10 km², Gimsøya 46,36 km², Vestvågøya 411,05 km², Flakstadøya 109,76 km², Moskenesøya 185,94 km²; Værøy 15,74 km² og Røst 3,60 km². Navnet Lofoten kommer av gammelsvensk ló, 'gaupe', og norrønt fotr, 'fot'; opprinnelig brukt om Vestvågøy. Det er et sammenligningsnavn, trolig brukt med utgangspunkt i de sterkt oppskårede kystlinjene i Lofoten.[1]

Distriktet består av de seks kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst, samt de deler av Hadsel som ligger på Austvågøy, med til sammen 24 178 innbyggere (1. januar 2015)[2]. Mellom fastlandet og Lofotveggen ligger Vestfjorden. Rett nord for Lofoten ligger øygruppen Vesterålen. Lofotøyene er i dag bundet sammen av europavei 10 (forutenom Værøy og Røst).

Lofoten er kjent for en særegen natur med fjell og tinder, storhav og lune viker, strender og store uberørte landområder.

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen.

Lofoten består av mer enn 50 prosent paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i Lofoten og Vesterålen størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel rundt Raftsundet og nedover Austvågøy. En spesiell formasjon er Hopen-intrusjonen på sydspissen av Austvågøy, bestående av 1 863 millioner år gammel granitt og mangeritt.[3] Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene på Vest- og Austvågøy også betydelige innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat.

Helt i vest på Moskenesøy finner vi også et enda eldre, arkeisk grunnfjellsskjold av inntil 2 500 millioner års alder, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Utover Lofoten er arkeisk grunnfjell vanlig på Hinnøya i øst og i Vesterålen i nord. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk. Dessuten er fjellene sterkt erodert – trolig stakk de opp som nunataker under siste istid.[4]

I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Lofoten er inndelt i seks kommuner: I tillegg ligger deler av Hadsel kommune på den østligste øya i øyriket, Austvågøy.

Nummer[5] Kart Våpen Navn Adm.senter Folketall[6] Areal[7] Målform[8] Ordfører Parti
1856
Røst kommune
Røsts kommunevåpen Røst Røst 535 10,13 Bokmål Tor-Arne Andreassen Arbeiderpartiet
1857
Værøy kommune
Værøys kommunevåpen Værøy Sørland 744 18,64 Bokmål Dagfinn Arntsen Kristelig Folkeparti
1859
Flakstad kommune
Flakstads kommunevåpen Flakstad Ramberg 1 349 178,39 Nøytral Hans Fredrik Sørdal Arbeiderpartiet
1860
Vestvågøy kommune
Vestvågøys kommunevåpen Vestvågøy Leknes 11 294 424,63 Nøytral Remi Solberg Arbeiderpartiet
1865
Vågan kommune
Vågans kommunevåpen Vågan Svolvær 9 444 479,13 Nøytral Eivind Holst Høyre
1874
Moskenes kommune
Moskeness kommunevåpen Moskenes Reine 1 073 118,61 Nøytral Lillian Rasmussen LL

Kommuneinndelingshistorikk[rediger | rediger kilde]

Gimsøystraumen, 2009
  • 1838: Lofoten inndeles i kommunene Vågan, Buksnes, Borge, Flakstad og Værøy.
  • 1856: Gimsøy utskilles fra Vågan.
  • 1915: Moskenes utskilles fra Flakstad.
  • 1918: Svolvær utskilles fra Vågan.
  • 1919: Hol utskilles fra Buksnes.
  • 1927: Valberg utskilles fra Borge.
  • 1928: Røst utskilles fra Værøy.[9]
  • 1963: Borge, Buksnes, Hol og Valberg slås sammen til Vestvågøy kommune.
  • 1964: Gimsøy og Svolvær gjeninnlemmes i Vågan kommune.

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Lofoten i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002[10] og folketall 1. januar 2018.[11]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2018
Flakstad 269 489 736 1 625 2 181 1 301
Moskenes 228 416 626 1 382 1 855 1 068
Røst 121 161 148 511 777 517
Vestvågøy 1 902 2 385 4 233 10 101 13 036 11 397
Værøy 154 204 188 649 1 175 746
Vågan 354 1 530 2 689 6 270 10 675 9 611
Lofoten 3 028 5 185 8 620 20 538 29 699 24 640

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Tettsteder i Lofoten, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[12]

Byer[rediger | rediger kilde]

Svolvær fikk bystatus første gang som ladested i 1918, mistet bystatusen i 1964 og fikk bystatus på nytt av kommunen i 2000.[trenger referanse] Leknes fikk bystatus av kommunen i 2002. Leknes er det tettstedet som har hatt størst befolkningsvekst i Lofoten og Vesterålen fra 2000 til 2008.[trenger referanse]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Stortingsvalget 2017[rediger | rediger kilde]

Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Lofoten:[13]

Mona Fagerås (SV) fra Vestvågøy ble valgt inn på Stortinget for Nordland i 2017
Parti Stemmetall % Endring
Arbeiderpartiet 2 609 21,0 Decrease2.svg10,1
Høyre 2 455 19,7 Decrease2.svg2,4
Senterpartiet 2 385 19,2 Increase2.svg11,0
Fremskrittspartiet 1 996 16,1 Decrease2.svg1,8
Sosialistisk Venstreparti 1 177 9,5 Increase2.svg3,1
Kristelig Folkeparti 460 3,7 Decrease2.svg1,1
Venstre 441 3,5 Decrease2.svg1,5
Rødt 335 2,7 Increase2.svg1,3
Miljøpartiet De Grønne 289 2,3 Increase2.svg0,4
Andre partier 288 2,3 Increase2.svg1,2
Blanke stemmer 108 - -
Valgdeltagelse 12 543 71,0 Increase2.svg0,7
Antall med stemmerett 17 678 - -

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Lofoten:[14]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 3 808 31,1
Høyre 2 710 22,1
Fremskrittspartiet 2 186 17,9
Senterpartiet 1 007 8,2
Sosialistisk Venstreparti 780 6,4
Venstre 616 5,0
Kristelig Folkeparti 593 4,8
Miljøpartiet De Grønne 233 1,9
Rødt 172 1,4
Andre partier 134 1,1
Blanke stemmer 42 -
Valgdeltagelse 12 281 70,3
Antall med stemmerett 17 464 .

Stortingsvalgene 1906-1918[rediger | rediger kilde]

Lofoten var en valgkrets i Nordlands amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[15] Lofoten valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Lofoten bestod av herredene Vaagan, Gimsø/Gimsøy, Borge, Buksnes, Flakstad, Svolvær i 1918, Moskenes i 1918 og Værø/Værøy med rundt 22 000 innbyggere og 9 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[16][17]

Valgresultat[rediger | rediger kilde]

Valgår Venstre Samlingspartiet Socialistene
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[18] 702 37,5% 925 44,5% 463
257(Saml og L)
38,4% 530
 
25,5%
 
353
83
23,3% 604
 
29,0%
 
1909[19] 953 38,4% 1 773 52,4% 772(FV og H)
227(FV)
88(H)
43,8% 1 581
 
 
46,7%
 
 
125 5,0%
213 8,6%
1912[20] 2 439 72,7% 425(FV)415(H og FV) 25,0% 67 2,0%
1915[21] 1 996 65,0% 726(FV og H) 23,6% 340 11,1%
1918[22] 2 002 60,9% 648(FV) 19,7% 568 17,3%
62 1,9%

Stortingsrepresentanter[rediger | rediger kilde]

Periode Representant Parti Vararepresentant
1907–1909 Sorenskriver Christian Fredrik Nergaard Havig, Vaagan Venstre Fisker og herredskasserer Edvard Nikolai Joakimsen, Borge
1910–1912 Herredskasserer Edvard Nikolai Joakimsen, Borge Venstre Foged Jonas Pedersen, Vaagan
1913–1915 Herredskasserer Edvard Nikolai Joakimsen, Borge Venstre Politimester Jonas Pedersen, Vaagan
1916–1918 Gårdbruker Edvard Nikolai Joakimsen, Borge Venstre Overrettssakfører Olaus Svendsen Thomassen, Buksnes
1919–1921 Fyrvokter Edvard Nikolai Joakimsen, Borge Venstre Overrettssakfører Olaus Svendsen Thomassen, Buksnes

Kultur og idrett[rediger | rediger kilde]

Mange kunstnere bosetter seg i perioder i Lofoten på grunn av den unike naturen og det spesielle lyset som er der om vinteren. Det er derfor svært mange gallerier rundt omkring i Lofoten. På en kjøretur langs E-10 utover Lofoten vil en møte på mange små gallerier av kunstnere fra hele verden. Deriblant Galleri Ola Strand omtrent 1 mil vest for Svolvær.

LIAF er Lofotens egen kunstbiennale, og har siden 1999 fått internasjonal samtidskunst til Lofoten. Kunstnere som har deltatt er blant annet A K Dolven, Kjersti Andvig, Lawrence Weiner, Elmgreen&Dragset, Michel Auder og Ida Ekblad.

Nordland kunst- og filmskole i Kabelvåg gir en to-årig fagskoleutdanning i film og billedkunst.

De mest kjente musikerne fra Lofoten er Kari Bremnes,Dag Kajander og Jack Berntsen.

I 1992 startet et fotballsamarbeid mellom de største fotballklubbene i øygruppen, som resulterte i stiftelsen av FK Lofoten.

Tursykkelrittet Lofoten Insomnia Race går av stabelen ved St.Hanstider hvert år. Hele Lofotveggen sykles med eller uten tidtaking og i midnattssol fra Å til Lødingen.

Lofoten er også en populær destinasjon for fjellklatring og surfing – og er internasjonalt kjent for dette.

Andre turistaktiviteter som Lofoten er kjent for er langveissykling, fjellsykling, alpinkjøring, kajakkturer, havfiske (turistfiske), havsafarier, dykking, golf, ridning og fjellturer.[23]

Næringsveier[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Lofotfisket

Fiske har alltid vært Lofotens viktigste næringsvei. Dette gjenspeiles i de mange rorbuene som finnes i fiskevær langs hele øygruppen. Disse buene ble brukt som husrom for tilreisende fiskere i fiskesesongen. På grunn av større og mer effektive fiskebåter, der fiskerne kan overnatte i egen båt, er behovet for slike rorbuer redusert. Derfor er de fleste rorbuene nå tilrettelagt for reiselivsvirksomhet. Reiselivet i Lofoten regnes nå som jevnstor med fiskeriene.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lofoten i Store norske leksikon
  2. ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
  3. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89-90.
  4. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89.
  5. ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Besøkt 16. januar 2008. 
  6. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2017). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  7. ^ Statens kartverk (1. januar 2014). «Arealstatistikk for 2014» (PDF). Besøkt 9. april 2014.  Kolonne 4: Totalt areal: fastland og øyer: km²
  8. ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008. 
  9. ^ Waldemar Brøgger (1963): Norge. 2: Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen.
  10. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  11. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2018 i fylker og kommuner.
  12. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.
  13. ^ Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i kommuner i Lofoten i Nordland
  14. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Nordland Arkivert 27. september 2013 hos Wayback Machine.
  15. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69. 
  16. ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  17. ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  18. ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  19. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  20. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  21. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  22. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  23. ^ «Å gjøre, Lofoten, Sommer». booking.lofoten.info (norsk). Besøkt 10. mars 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]