Tina Bru

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tina Bru
Tina Bru-3374.jpg
Født18. apr. 1986[1][2]Rediger på Wikidata (36 år)
MossRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[1]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Handelshøyskolen BIRediger på Wikidata
Parti Høyre[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Norges olje- og energiminister
24. januar 2020–14. oktober 2021
RegjeringErna Solbergs regjering
ForgjengerSylvi Listhaug
EtterfølgerMarte Mjøs Persen
Høyres 2. nestleder
11. september 2020–
ForgjengerBent Høie
Høyres kvinneforums leder
8. april 2016–11. september 2020
ForgjengerJulie Brodtkorb
EtterfølgerGuro Angell Gimse
Stortingsrepresentant
2013–
ValgkretsRogaland
Tina Bru på Commons

Tina Bru (født 18. april 1986 i Moss) er en norsk politiker som er stortingsrepresentant fra Rogaland siden 2013 og 2. nestleder i Høyre siden 2020.[3] (Per mars 2022 er Jan Tore Sanner partiets 1. nestleder.)[3]

Bru var olje- og energiminister i Erna Solbergs regjering fra januar 2020 til regjeringen gikk av i oktober 2021.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun har årsstudium i religionsvitenskap fra Universitetet i Stavanger fra 2009 og bachelorgrad i endringsledelse fra BI fra 2012.

Bru bor i Sandnes, vokste opp på Østlandet, men bodde også flere år i USA som barn.[4][5] Hun er gift og har ett barn.[6]

Politikk[rediger | rediger kilde]

I 2005 meldte hun seg inn i Unge Høyre.[4] Hun var 2. nestleder og fylkessekretær i Rogaland Unge Høyre 2006–2007,[7] leder i Rogaland Unge Høyre 2007–2008,[8] medlem av Eiganes og Våland bydelsutvalg 2007–2011 og medlem av Unge Høyres sentralstyre 2008–2010. Hun var politisk rådgiver for Stavanger Høyre og Høyres bystyregruppe 2008–2010, Rogaland Høyre 2011–2012 og fylkesordfører Janne Johnsen 2012–2013. Hun har også vært butikkmedarbeider.

Bru var 1. vararepresentant til Stortinget fra Rogaland 2009–2013, og møtte en tid for Arve Kambe.[5] Bru ble medlem av Stavanger bystyre og Rogaland fylkesting i 2011. Høsten 2012 ble Bru nominert som Høyres 4. kandidat til Stortinget fra Rogaland foran stortingsvalget i 2013.[9][10]

Til Høyres landsmøte 2020 har hun meddelt valgkomitéen at hun ikke tar gjenvalg som leder av Høyres kvinneforum og åpner samtidig for at hun kan ta over for Høyres avtroppende 2. nestleder Bent Høie[11]. 5. februar ble Bru innstilt av valgkomiteen til Høyres landsmøte som 2. nestleder i Høyre [12]. På Høyres utsatte landsmøte ble Bru i september 2020 valgt til Bent Høies etterfølger som ny 2. nestleder i Høyre.[13]

Stortingskomiteer[rediger | rediger kilde]

Regjering[rediger | rediger kilde]

24. januar 2020 ble Tina Bru utnevnt til olje- og energiminister i Erna Solbergs regjering, etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen samme dag.[14] Mange uttrykte store forventninger til Bru som statsråd, og utnevnelsen ble godt mottatt av mange i industrien og energibransjen.[15][16][17] 14. oktober 2021 gikk Bru av sammen med resten av Erna Solbergs regjering.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c www.stortinget.no, stortingsrepresentant-ID TIB, besøkt 5. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Tina_Bru[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «Sentralstyret». Høyre. Besøkt 10. mars 2022. «Erna Solberg : Partileder | Jan Tore Sanner: 1. nestleder | Tina Bru : 2. nestleder» 
  4. ^ a b Ueland, Margunn (27. september 2008). «Unge Høyre-lynet». Stavanger Aftenblad. 
  5. ^ a b Sommerseth, Rasmus Anker (22. oktober 2009). «Fra bydelsutvalget til Stortinget». Rogalands Avis. Besøkt 17. mars 2013. [død lenke]
  6. ^ Skarsaune, Erlend. «Tina Bru om olje og klima: Ja til Lofoten og nei til Kirken». Aftenposten. Besøkt 25. januar 2020. 
  7. ^ «Westbø ny Unge Høyre-leder». Stavanger Aftenblad. 1. september 2006. 
  8. ^ «Ung Høyre-leder». Stavanger Aftenblad. 9. oktober 2007. 
  9. ^ Andersen, Atle (5. mai 2012). «Tina Bru (26) mot fast plass på Stortinget». Stavanger Aftenblad. Arkivert fra originalen 6. mai 2012. Besøkt 17. mars 2013. 
  10. ^ Waage, Thor Erik (24. november 2012). «Høie på topp, Bru på fjerde». Rogalands Avis. Besøkt 17. mars 2013. [død lenke]
  11. ^ Gjerde, Kjetil Magne Sørenes Robert. «Tina Bru åpner for å bli Høyre-nestleder». Aftenposten. Besøkt 27. januar 2020. 
  12. ^ «Tina Bru foreslås som ny nestleder i Høyre». hoyre.no. =2020-02-05. Besøkt 15. mars 2020.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  13. ^ «Ny ledertrio i Høyre: Tina Bru valgt inn i toppledelsen». hoyre.no. 9. november 2020. Besøkt 13. september 2020. 
  14. ^ kontor, Statsministerens (24. januar 2020). «Endringer i regjeringen». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 25. januar 2020. 
  15. ^ «Unison jubel for Tina Bru som olje- og energiminister». www.aftenbladet.no. Besøkt 25. januar 2020. 
  16. ^ «Både oljenæring og miljøorganisasjoner positive til ny statsråd». www.tk.no (norsk). 24. januar 2020. Besøkt 25. januar 2020. 
  17. ^ NTB (24. januar 2020). «Miljøorganisasjoner har store forventninger den nye olje- og energiministeren». Tu.no (norsk). Besøkt 25. januar 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tina_Bru&oldid=22327236»