Utenrikstjenesten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Utenrikstjenesten er den norske etaten utenfor landet som er underlagt Utenriksdepartementet. Utenrikstjenestens hovedoppgave er å ivareta og fremme norske interesser i forholdet til utlandet, herunder både norske særinteresser og interesser Norge har felles med andre land. Utenrikstjenesten skal yte nordmenn råd og hjelp overfor utenlandske myndigheter, personer og institusjoner. I tillegg gir utenrikstjenesten bistand til norske borgere i utlandet, herunder bistand i forbindelse med straffeforfølging, ulykker, sykdom og dødsfall. I 2011 hadde Utenrikstjenesten 686 ansatte.[1]

Utenriksstasjoner[rediger | rediger kilde]

Utenriksstasjoner kan enten være diplomatiske eller konsulære stasjoner. Diplomatiske stasjoner omfatter ambassader og delegasjoner.

Ambassader[rediger | rediger kilde]

Ambassadene har normalt sete i vertslandets hovedstad. Kontakt mellom den norske regjeringen og en fremmed regjering formidles gjennom den norske ambassaden på stedet eller gjennom vedkommende lands ambassade i Norge.

Delegasjoner[rediger | rediger kilde]

Delegasjoner er utenriksstasjoner tilknyttet en internasjonal organisasjon. Delegasjonene har til oppgave å fremføre norske forslag, argumentere for norske synspunkter og innberette til norske myndigheter både om organisasjonenes virke, holdninger og beslutninger og om andre medlemslands syn.

Norge har åtte delegasjoner: til FNs kontorer i New York, Genève og Wien, til OECD i Paris, NATO og EU i Brussel, Europarådet i Strasbourg, WTO i Genève og OSSE i Wien.

Konsulater[rediger | rediger kilde]

Den andre hovedgruppe utenriksstasjoner er konsulater som alt etter stasjonens viktighet kan være generalkonsulater, konsulater eller visekonsulater. Konsulatenes arbeidsoppgaver ligger på det praktiske, ikke-politiske plan med assistanse til norsk næringsliv og skipsfart, til norske borgere og med opplysningsvirksomhet om Norge og norske forhold. Disse konsulære gjøremål ivaretas også av ambassadene i tillegg til de diplomatiske oppgaver.

Norge har ni fagkonsulater. Disse ledes av og har vanligvis også øvrig personale utsendt fra Norge. I tillegg er det nesten 400 valgkonsulater. Et valgkonsulat (honorært konsulat) ledes i de aller fleste tilfelle av framstående borgere bosatt på vedkommende sted. En valgkonsul arbeider uten lønn, men mottar i enkelte tilfeller et mindre kontorbidrag. Valgkonsulatenes arbeidsfelt er i praksis mer begrenset enn fagkonsulatenes.

Referanser[rediger | rediger kilde]