John Lyng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
John Lyng
Født 22. august 1905
Trondhjem, Norge
Død 18. januar 1978 (72 år)
Bærum, Norge
Yrke Høyesterettsadvokat
Parti Høyre
Norges utenriksminister
12. oktober 1965–22. mai 1970
Regjering Borten
Forgjenger Halvard Lange
Etterfølger Svenn Stray
Norges statsminister
28. august 1963–25. september 1963
Regjering Lyng
Forgjenger Einar Gerhardsen
Etterfølger Einar Gerhardsen
Høyres parlamentariske leder
1. oktober 1958–30. september 1965
Forgjenger C.J. Hambro
Etterfølger Svenn Stray
Stortingsrepresentant
1. januar 1958–30. september 1965
Valgkrets Akershus
4. desember 1945–31. desember 1953
Valgkrets Trondheim og Levanger

Johan Daniel Fürstenberg Lyng (født 22. august 1905 i Trondhjem, død 18. januar 1978 i Bærum) var en norsk jurist og politiker (H). Han var statsminister fra 28. august til 25. september 1963 og utenriksminister i Per Bortens regjering 1965–1970.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Lyng ble født i Trondhjem og var utdannet jurist. I studietiden hadde han vært tilknyttet den kommunistiske bevegelsen Mot Dag,[1] men sluttet seg etter hvert til Frisinnede Venstre, før han i 1945, etter dettes nedleggelse, gikk inn i Høyre. I 1947 var han høyesterettsadvokat. 1943-44 under okkupasjonen var han ved det såkalte Rettskontoret (en norsk etterretningsorganisasjon) ved den norske legasjonen i Stockholm,[1] fra mai 1944 ved Justisdepartementet i London.

Fra 1945-47 var han statsadvokat i landssviksaker og han gjorde seg spesielt bemerket som aktor i den store Rinnan-saken. Han var dommer i Trondheim byrett i 1945, lagmann i Agder i 1951 og fylkesmann i Oslo og Akershus i 1964-70. Lyng var medlem av Trondheim bystyre, formannskap og finansutvalg 1935–1945. Han representerte Trondheim og Levanger på Stortinget 1945–1953. Han forsøkte å vinne et mandat for Høyre i Telemark ved valget 1953, men nådde ikke opp. Medlem av Skien bystyre 1955-59 og stortingsrepresentant for Akershus 1958-65.

I Høyre fremstod han snart som C.J. Hambros arvtager og ble parlamentarisk leder fra 1958 til 1965. Han markerte seg som en meget dyktig parlamentariker med realpolitisk legning. På flere områder kom Lyng til å forestå en omforming av sitt partis politiske retningslinjer, og han utbygde gradvis tillitsforholdet mellom de borgerlige partiene. Da regjeringen Gerhardsen gikk av på Kings Bay-saken i 1963, var Lyng den naturlige statsministeren i den borgerlige koalisjonsregjering, John Lyngs regjering (28. august–25. september 1963).

Han var medlem av Nobelkomiteen fra 1. januar 1964 til 12. oktober 1965. Lyng var far til tidligere advokat, politiker og forfatter Jon Lyng og fetter av den verdenskjente eventyreren Thor Heyerdahl.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Forræderiets epoke Steensballes boghandels eftg. (1948)
  • Brytningsår : erindringer 1923–1953 Cappelen (1972)
  • Vaktskifte : erindringer 1953–1965 Cappelen (1973)
  • Mellom øst og vest : erindringer : 1965–1968 Cappelen (1976)
  • Fra borgfred til politisk blåmandag : erindringer 1968–1971 Cappelen (1978)
  • Veksten i Statens makt - fortsetter Nå forlag (1978)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Om John Lyng, fra nettstedet regjeringen.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: John Lyng – sitater