Victor Hugo
Victor Hugo (født 26. februar 1802 i Besançon i Frankrike, død 22. mai 1885 i Paris) var en fransk forfatter. Blant hans viktigste verker er romanene Ringeren i Notre-Dame og Les Misérables (De elendige). Han skrev store mengder poesi, dramatikk og romaner.
Hugo var en engasjert politiker og ble valgt inn i både grunnlovsforsamlingen og nasjonalforsamlingen. Han talte de svake og de fattiges sak, og kjempet for å fjerne dødsstraffen.
Da Napoleon III tok makten i Frankrike ble Hugo landsforvist, og levde i eksil i nesten 20 år på den lille øya Jersey i den engelske kanal. Han kom ikke tilbake før republikken var gjenreist, og ble da hyllet som en folkehelt.
Innhold |
[rediger] Biografi
Victor Hugo ble født i 1802 og var sønn av grev Joseph-Léopold-Sigisbert Hugo, major i Napoleons armé (senere general), og Sophie Hugo. I toårsalderen ble hans foreldre skilt, og han ble oppfostret av sin mor i Paris. Faren var offiser, og deltok i Napoleonkrigen. Allerede i 15-årsalderen fikk Hugo det franske akademiets pris for et dikt. Sammen med sine to brødre startet han tidsskriftet Le conservateur littéraire som kom ut i årene 1819-1821. Victor Hugos første bok, diktsamlingen "Odes et Poésies Diverses", ble publisert i 1822 og hans første roman, Han fra Island ("Han d'Islande"), året etter. I 1822 giftet Hugo seg med Adèle Foucher, datter av en offiser i det franske krigsministeriet. I 1843 druknet hans datter Léopoldine sammen med sin mann. Etter denne hendelsen sluttet Hugo helt å skrive, og vendte først tilbake til samfunnet etter flere år, til å begynne med bare i det politiske liv.
I årene fra 1841 til 1885 satt Hugo på stol 14 i Académie française.
Siden Napoleon III tok makten i et statskupp, levde Hugo i landflyktighet. Han bosatte seg først i Brussel, hvorfra han ble forvist til øya Jersey. Til sist tilbragte han en tid på øya Guernsey. Hugo returnerte til Paris i 1870, da Napoleon hadde mistet makten, etter nesten 20 år i eksil. Hugo skrev noen av sine beste verk i sin tid i eksil.
Hugo irriterte seg over samtidens mange piratforlag, og startet derfor i 1878 Association Littéraire et Artistique Internationale for å beskytte forfatternes opphavsrett.[1]
Hugo anses som den største forfatteren innen fransk romantikk. Hugo skrev ikke bare i romantisk stil, men også verk som kan sorteres inn under realisme, en litterær retning som begynte å vinne grunn på 1830-tallet.
Victor Hugos mest kjente verk anses for å være "Notre Dame de Paris", Ringeren i Notre Dame, og den historisk-romantiske samtidsskildringen De elendige (Les Misérables), fra 1862. Stykket "Le roi s'amuse" (1832) ble forbudt av sensuren, men ble underlag til Verdis opera Rigoletto.
Hugo døde i Paris i 1885. Ved hans begravelse var to millioner mennesker tilstede. Han ble begravet, som han ønsket, i Panthéon i Paris, gravplassen for mange av de mer berømte menneskene i Frankrike.
[rediger] Literatur
- Martin Feller, Der Dichter in der Politik. Victor Hugo und der deutsch-französische Krieg von 1870/71. Untersuchungen zum französischen Deutschlandbild und zu Hugos Rezeption in Deutschland. Marburg 1988.
- Pascal Tonazzi, Florilège de Notre-Dame de Paris (anthologie) Editions Arléa, Paris, 2007, ISBN 2869597959
[rediger] Utgitt i hans levetid
- Odes et Poésies Diverses (1822)
- Han d'Islande (1823) (Islænderen i Norge, 1831; Fangen på Munkholmen, 1996)
- Nouvelles Odes (1824)
- Bug-Jargal (1826) (Bug-Jargal, 1930, oversatt av Sigurd Høst)
- Odes et Ballades (1826)
- Cromwell (1827)
- Les Orientales (1829)
- Le Dernier jour d'un condamné (1829)
- Hernani (1830)
- Notre-Dame de Paris (1831), (flere norske utgaver: Notre-Dame, 1901; Notre-Dame-kirken i Paris, 1915, oversatt av Rolf Pande; Notre-Dame i Paris, 1929, oversatt av Anton Steen; Ringeren i Notre-Dame, 1949, oversatt av Robert Drevon; Ringeren fra Notre Dame, 1960, oversatt av Sverre Brændeland)
- Marion Delorme (1831)
- Les Feuilles d'automne
- Le Roi s'amuse (1832)
- Lucrèce Borgia (1833)
- Marie Tudor (1833)
- Étude sur Mirabeau (1834)
- Littérature et philosophie mêlées (1834)
- Claude Gueux (1834)
- Angelo (1835)
- Les Chants du crépuscule (1835)
- Les Voix intérieures (1837)
- Ruy Blas (1838)
- Les Rayons et les ombres (1840)
- Le Rhin (1842)
- Les Burgraves (1843)
- Napoléon le Petit (1852)
- Les Châtiments (1853)
- Lettres à Louis Bonaparte (1855)
- Les Contemplations (1856)
- La Légende des siècles (1859), (Århundredernes legende, 1911, oversatt av Bjørnstjerne Bjørnson; Århundrenes legende, 1987, modernisert av Helge Hagerup)
- Les Misérables (1862), (flere norske utgaver: Elendighedens Ofre, 1862-1863; Samfundets Forskudte, 1899; Samfundets ulykkelige, 1929-1930, oversatt av B. Engebrigtsen; De elendige, 1930, oversatt av Inge Debes; Dei bannstøytte, 1933, oversatt av Idar Handagard; Samfunnets ulykkelige, 1949, oversatt av Arthur W. Gammelgaard; De elendige, 1950, oversatt av Bjørn Braun)
- William Shakespeare (1864)
- Les Chansons des rues et des bois (1865)
- Les Travailleurs de la Mer (1866), (Havets arbeidere, 1929, oversatt av Fredrik Gjerdrum)
- Paris-Guide (1867)
- L'Homme qui rit (1869), (flere norske utgaver: Manden som ler, 1869; Mannen som ler, 1930, oversatt av Fredrik Gjerdrum)
- L'Année terrible (1872)
- Quatrevingt-Treize (1874), (flere norske utgaver: Aaret 1793: historisk Roman, 1874; 1793: roman fra den franske revolutions tid, 1896, oversatt av Fr. Winkel Horn; Tri-og-nitti, 1926, oversatt av Aslaug Raknes; Syttenhundredeogtreognitti, 1930, oversatt av C. J. Hambro; 1793, 1955, oversatt av Johanne og Othar Bertelsen). Aschehoug ga ut 1793 oversatt av Jacob Brinchmann, 1956.
- Mes Fils (1874)
- Actes et paroles - Avant l'exil (1875)
- Actes et paroles - Pendant l'exil (1875)
- Actes et paroles - Depuis l'exil (1876)
- La Légende des Siècles 2e série (1877)
- L'Art d'être grand-père (1877)
- Histoire d'un crime - 1re partie (1877)
- Histoire d'un crime - 2e partie (1878)
- Le Pape (1878)
- Religions et religion (1880)
- L'Âne (1880)
- Les Quatres vents de l'esprit (1881)
- Torquemada (1882)
- La Légende des siècles - Tome III (1883)
- L'Archipel de la Manche (1883)
[rediger] Publisert posthumt
- Théâtre en liberté (1886)
- La fin de Satan (1886)
- Choses vues - 1re série (1887)
- Toute la lyre (1888)
- Alpes et Pyrénées (1890)
- Dieu (1891)
- France et Belgique (1892)
- Toute la lyre - nouvelle série (1893)
- Correspondances - Tome I (1896)
- Correspondances - Tome II (1898)
- Les années funestes (1898)
- Choses vues - 2e série (1900)
- Post-scriptum de ma vie (1901)
- Dernière Gerbe (1902)
- Mille francs de récompense (1934)
- Océan. Tas de pierres (1942)
- Pierres (1951)
[rediger] Referanser
- ^ (sv) Carp, Ossi, "Victor Hugo - den första antipiratlobbyisten" Dagens Nyheter 2009-03-11 (Lest 2009-03-12)
[rediger] Eksterne lenker
| Commons: Victor Hugo – bilder, video eller lyd |
- [1] - fransk nettsted for 200-årsjubileet for Hugos fødsel, 2003
- Tekster - Project Gutenberg
- Société des amis de Victor Hugo
- Lydutgaver av Hugos tekster