Victor Hugo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Victor Hugo
Foto: Stanisław Walery, 1883

Victor Hugo (født 26. februar 1802 i Besançon i Frankrike, død 22. mai 1885 i Paris) var en fransk forfatter. Blant hans viktigste verker er romanene Ringeren i Notre-Dame og Les Misérables (De elendige). Han skrev store mengder poesi, dramatikk og romaner.

Hugo var en engasjert politiker og ble valgt inn i både grunnlovsforsamlingen og nasjonalforsamlingen. Han talte de svake og de fattiges sak, og kjempet for å fjerne dødsstraffen.

Da Napoleon III tok makten i Frankrike ble Hugo landsforvist, og levde i eksil i nesten 20 år på den lille øya Jersey i den engelske kanal. Han kom ikke tilbake før republikken var gjenreist, og ble da hyllet som en folkehelt.

Innhold

[rediger] Biografi

Victor Hugo ble født i 1802 og var sønn av grev Joseph-Léopold-Sigisbert Hugo, major i Napoleons armé (senere general), og Sophie Hugo. I toårsalderen ble hans foreldre skilt, og han ble oppfostret av sin mor i Paris. Faren var offiser, og deltok i Napoleonkrigen. Allerede i 15-årsalderen fikk Hugo det franske akademiets pris for et dikt. Sammen med sine to brødre startet han tidsskriftet Le conservateur littéraire som kom ut i årene 1819-1821. Victor Hugos første bok, diktsamlingen "Odes et Poésies Diverses", ble publisert i 1822 og hans første roman, Han fra Island ("Han d'Islande"), året etter. I 1822 giftet Hugo seg med Adèle Foucher, datter av en offiser i det franske krigsministeriet. I 1843 druknet hans datter Léopoldine sammen med sin mann. Etter denne hendelsen sluttet Hugo helt å skrive, og vendte først tilbake til samfunnet etter flere år, til å begynne med bare i det politiske liv.

I årene fra 1841 til 1885 satt Hugo på stol 14 i Académie française.

Siden Napoleon III tok makten i et statskupp, levde Hugo i landflyktighet. Han bosatte seg først i Brussel, hvorfra han ble forvist til øya Jersey. Til sist tilbragte han en tid på øya Guernsey. Hugo returnerte til Paris i 1870, da Napoleon hadde mistet makten, etter nesten 20 år i eksil. Hugo skrev noen av sine beste verk i sin tid i eksil.

Hugo irriterte seg over samtidens mange piratforlag, og startet derfor i 1878 Association Littéraire et Artistique Internationale for å beskytte forfatternes opphavsrett.[1]

Hugo anses som den største forfatteren innen fransk romantikk. Hugo skrev ikke bare i romantisk stil, men også verk som kan sorteres inn under realisme, en litterær retning som begynte å vinne grunn på 1830-tallet.

Victor Hugos mest kjente verk anses for å være "Notre Dame de Paris", Ringeren i Notre Dame, og den historisk-romantiske samtidsskildringen De elendige (Les Misérables), fra 1862. Stykket "Le roi s'amuse" (1832) ble forbudt av sensuren, men ble underlag til Verdis opera Rigoletto.

Hugo døde i Paris i 1885. Ved hans begravelse var to millioner mennesker tilstede. Han ble begravet, som han ønsket, i Panthéon i Paris, gravplassen for mange av de mer berømte menneskene i Frankrike.

[rediger] Literatur

  • Martin Feller, Der Dichter in der Politik. Victor Hugo und der deutsch-französische Krieg von 1870/71. Untersuchungen zum französischen Deutschlandbild und zu Hugos Rezeption in Deutschland. Marburg 1988.
  • Pascal Tonazzi, Florilège de Notre-Dame de Paris (anthologie) Editions Arléa, Paris, 2007, ISBN 2869597959

[rediger] Utgitt i hans levetid

  • Odes et Poésies Diverses (1822)
  • Han d'Islande (1823) (Islænderen i Norge, 1831; Fangen på Munkholmen, 1996)
  • Nouvelles Odes (1824)
  • Bug-Jargal (1826) (Bug-Jargal, 1930, oversatt av Sigurd Høst)
  • Odes et Ballades (1826)
  • Cromwell (1827)
  • Les Orientales (1829)
  • Le Dernier jour d'un condamné (1829)
  • Hernani (1830)
  • Notre-Dame de Paris (1831), (flere norske utgaver: Notre-Dame, 1901; Notre-Dame-kirken i Paris, 1915, oversatt av Rolf Pande; Notre-Dame i Paris, 1929, oversatt av Anton Steen; Ringeren i Notre-Dame, 1949, oversatt av Robert Drevon; Ringeren fra Notre Dame, 1960, oversatt av Sverre Brændeland)
  • Marion Delorme (1831)
  • Les Feuilles d'automne
  • Le Roi s'amuse (1832)
  • Lucrèce Borgia (1833)
  • Marie Tudor (1833)
  • Étude sur Mirabeau (1834)
  • Littérature et philosophie mêlées (1834)
  • Claude Gueux (1834)
  • Angelo (1835)
  • Les Chants du crépuscule (1835)
  • Les Voix intérieures (1837)
  • Ruy Blas (1838)
  • Les Rayons et les ombres (1840)
  • Le Rhin (1842)
  • Les Burgraves (1843)
  • Napoléon le Petit (1852)
  • Les Châtiments (1853)
  • Lettres à Louis Bonaparte (1855)
  • Les Contemplations (1856)
  • La Légende des siècles (1859), (Århundredernes legende, 1911, oversatt av Bjørnstjerne Bjørnson; Århundrenes legende, 1987, modernisert av Helge Hagerup)
  • Les Misérables (1862), (flere norske utgaver: Elendighedens Ofre, 1862-1863; Samfundets Forskudte, 1899; Samfundets ulykkelige, 1929-1930, oversatt av B. Engebrigtsen; De elendige, 1930, oversatt av Inge Debes; Dei bannstøytte, 1933, oversatt av Idar Handagard; Samfunnets ulykkelige, 1949, oversatt av Arthur W. Gammelgaard; De elendige, 1950, oversatt av Bjørn Braun)
  • William Shakespeare (1864)
  • Les Chansons des rues et des bois (1865)
  • Les Travailleurs de la Mer (1866), (Havets arbeidere, 1929, oversatt av Fredrik Gjerdrum)
  • Paris-Guide (1867)
  • L'Homme qui rit (1869), (flere norske utgaver: Manden som ler, 1869; Mannen som ler, 1930, oversatt av Fredrik Gjerdrum)
  • L'Année terrible (1872)
  • Quatrevingt-Treize (1874), (flere norske utgaver: Aaret 1793: historisk Roman, 1874; 1793: roman fra den franske revolutions tid, 1896, oversatt av Fr. Winkel Horn; Tri-og-nitti, 1926, oversatt av Aslaug Raknes; Syttenhundredeogtreognitti, 1930, oversatt av C. J. Hambro; 1793, 1955, oversatt av Johanne og Othar Bertelsen). Aschehoug ga ut 1793 oversatt av Jacob Brinchmann, 1956.
  • Mes Fils (1874)
  • Actes et paroles - Avant l'exil (1875)
  • Actes et paroles - Pendant l'exil (1875)
  • Actes et paroles - Depuis l'exil (1876)
  • La Légende des Siècles 2e série (1877)
  • L'Art d'être grand-père (1877)
  • Histoire d'un crime - 1re partie (1877)
  • Histoire d'un crime - 2e partie (1878)
  • Le Pape (1878)
  • Religions et religion (1880)
  • L'Âne (1880)
  • Les Quatres vents de l'esprit (1881)
  • Torquemada (1882)
  • La Légende des siècles - Tome III (1883)
  • L'Archipel de la Manche (1883)

[rediger] Publisert posthumt

  • Théâtre en liberté (1886)
  • La fin de Satan (1886)
  • Choses vues - 1re série (1887)
  • Toute la lyre (1888)
  • Alpes et Pyrénées (1890)
  • Dieu (1891)
  • France et Belgique (1892)
  • Toute la lyre - nouvelle série (1893)
  • Correspondances - Tome I (1896)
  • Correspondances - Tome II (1898)
  • Les années funestes (1898)
  • Choses vues - 2e série (1900)
  • Post-scriptum de ma vie (1901)
  • Dernière Gerbe (1902)
  • Mille francs de récompense (1934)
  • Océan. Tas de pierres (1942)
  • Pierres (1951)

[rediger] Referanser

  1. ^ (sv) Carp, Ossi, "Victor Hugo - den första antipiratlobbyisten" Dagens Nyheter 2009-03-11 (Lest 2009-03-12)

[rediger] Eksterne lenker

Commons Commons: Victor Hugo – bilder, video eller lyd

Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk