Frøya (kommune)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 63°43′49″N 8°49′27″Ø

Denne artikkelen omhandler både kommunen og øya Frøya. For andre betydninger av navnet, se Frøya.
Frøya

Våpen

Kart over Frøya

Land Norge Norge
Fylke Sør-Trøndelag
Status Kommune
Adm. senter Sistranda
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&241.18&241,18 km²
3&502&229.76&229,76 km²
3&501&11.42&11,42 km²
Befolkning 3&503&4 547&4 547[a]
Kommunenr. 1620
Målform Bokmål
Nynorskandel 0.20% (2014)
Kommuneblomst Kystbergknapp
Høyeste topp Besselvassheia (76 moh.)[1]
Internettside www.froya.kommune.no
Politikk
Ordfører Berit Flåmo (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Frøya

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Frøya (fra gammelnorsk Frøy der betydningen er «den fremste øya». En person fra Frøya kalles frøyværing) er en kommune i Sør-Trøndelag og ligger vest for innløpet til Trondheimsfjorden og nord for øya og kommunen Hitra. Kommunen grenser mot Smøla i vest, Hitra i sør, og Bjugn, Åfjord, Roan og Osen i øst. Frøya består av øya Frøya, flere fiskevær i varierende størrelse i nordvest, så som de bebodde Sula, Bogøyvær og Mausundvær, samt de fraflyttede Kya, Vågsvær og Humlingsvær, samt arkipelet Froan i nordøst. Øya Frøya grenser mot Frohavet i øst, Norskehavet i nordvest, Frøyhavet i nordøst, Frøyfjorden i sør.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Husøya i fiskeværet Halten sommeren 2005. Bildet tatt fra Store Reinsøy.

Landskapet på Frøya er preget av lite skog, småkupert landskap med mye myr, berg og vann. Det er plantet betydelige mengder med leskog flere steder. Frøya er relativt flat, hvor den høyeste toppen er Besselvassheia (76 moh). Frøya kommune er enorm i utstrekning dersom en regner med de enorme havområdene innenfor kommunegrensene. Dersom en bare regner landområder er øya Frøya på 147 km², mens kommunen utgjør 244 km². Kommunen består av tilsammen rundt 5 400 holmer og skjær, og har 163 fiskevann og tjern, de fleste av dem med fiskbar bestand av ørret. En del av den store hjortestammen på Hitra har utvandret til Frøya. Den har etablert seg som en liten men levedyktig stamme som det nå drives jakt på, om en i mer beskjeden målestokk enn i nabokommunen.

Sularevet utenfor Frøya er en av verdens største forekomster av kaldtvannskorallrev.

Froan har det største sammenhengende havområdet som er fredet som naturreservat i Norge. Froan naturreservat og landskapsvernområde ble opprettet i 1979 og omfatter 400 km² fra Vingleia fyr i sørvest til Halten i nordøst. I tillegg kommer et 80 km² område sørøst for naturresevatet fredet som landskapsvernområde. Området har et rikt fugleliv med et lavt antall hekkende arter, rundt 50, men med et enormt antall av hver art. Med et par tusen hekkende skarv huser Froan 10 prosent av bestanden i Norge, og med et par små unntak er området det sørligste området for denne artens hekkeområde. Området er dessuten kjerneområdet for selarten havert. Det er begrensninger i den frie ferdsel på land i enkelte tider av året.

Verneområder[rediger | rediger kilde]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Bygder på Frøya[rediger | rediger kilde]

Kya 2010

Tettstedet Sistranda ligger øst på hovedøya og er det kommunale sentrumsområdet med offentlige kontorer, skoler og et variert tilbud innenfor handels- og servicenæringene. Størstedelen av befolkningen bor langs sørøstkysten på hovedøya særlig konsentrert til strekningen fra Flatval i sør, videre østover til Hammarvika og Sistranda og nordover til Nesset. Ellers ligger bosetningen nær sjøen. Flere av fiskeværene rundt hovedøya er avfolket, som for eksempel Vågsvær, Halten og Inntian, mens andre har en svært liten befolkning som Bogøy, Sauøy og Gjæsingen, mens de største øysamfunnene Sula, Mausund og Sørburøy har en større befolkning. Øya Uttian som ligger øst for fast-Frøya, fikk bruforbindelse til hovedøya i 1973, noe som bidro til å stanse fraflytningen. Det samme gjaldt veiforbindelsen utover til Norddyrøya og Sørdyrøya.

Hovedøya Frøya ble landfast da Frøyatunnelen ble åpnet i 2000 som en del av Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya

Kommunen[rediger | rediger kilde]

Kommunevåpen[rediger | rediger kilde]

Frøya kommunes våpen ble vedtatt av kommunestyret 18. desember 1986 og 13. mars året etter av Kongen i statsråd. En åpen idekonkurranse utlyst i februar 1986 skaffet til veie motivet. "Beinkroker" laget av S. Hogstad, Kolsås, vant. Våpenet er tegnet av Einar Skjervold. Motivet er tre skråstilte sølv angler mot en blå bakgrunn, noe som viser til at fiskerinæringene er og har vært den viktigste næringa i kommunen.

Kommuneblomst[rediger | rediger kilde]

Kystbergknapp

Kommunehistorie[rediger | rediger kilde]

Fra 1837 var Frøya en del av Hitra formannskapsdistrikt. Frøya skilt ut som egen kommune med 3 949 innbyggere 1. januar 1877.

1. januar 1906 ble kommunen delt i Sør- og Nord-Frøya kommuner med henholdsvis 2 091 og 3 972 innbyggere. På 30-tallet ble det vurdert å skille ut Sula, Mausund og Froan som egen kommune fra Nord-Frøya og en brukte de lange avstandene som argument for planen som ikke møtte velvilje i Kommunaldepartementet. 1. januar 1964 ble de to Frøya-kommunene igjen slått sammen. I sør var det da 2 208 innbyggere, i nord 4 348 slik at den nye storkommunen fikk et innbyggertall på totalt 6 556 ved opprettelsen.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Frøya har tradisjonelt være en sterk kommune for Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Kommunestyret har hatt vekslende flertall siden kommunesammenslåingen i 1964, selv om Arbeiderpartiet har sittet ved makten lengst. Etter kommunestyrevalget 2011 ble det etablert et samarbeid mellom Ap og Høyre, der Ap fikk ordfører og H varaordfører.

Kommunestyrevalget 2011[rediger | rediger kilde]

Etter intern strid i Arbeiderpartiet i forbindelse med nominasjonsprosessen, endte partiet opp med et svært godt valg og en framgang på over 10 prosent og tre nye kommunestyrerepresentanter. De to tidligere samarbeidende partiene Sp og SV tapte begge oppslutning, men bare SV måtte avgi mandat. Kristelig folkeparti gjorde et dårlig valg, og det tidligere ordførerpartiet på Frøya, falt ut av kommunestyret. Venstre gikk mest tilbake og når Frp stod på stedet hvil ble partiet også det største opposisjonspartiet. Ap valgte å gå til Høyre med et forslag om samarbeid. H sa ja mot å få varaordførervervet. Dermed sikret de to partiene seg et flertall i kommunestyret. I siste periode manglet dette, og ordførervalget ble i 2007 avgjort ved simpelt flertall.

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 40,5 +10 792 +210 10 +3 Berit Flåmo
Kristin Reppe Storø
Helge Borgen
Sosialistisk Venstreparti 5,6 −1,2 109 -20 1 −1
Senterpartiet 3,8 −1,9 75 −34 1
Kristelig Folkeparti 2,4 −0,9 46 −17 0 −1
Venstre 18,0 -5,2 351 -91 4 -1 Arvid Hammernes
Høyre 8,4 −0,3 164 −1 2 Martin Nilsen
Fremskrittspartiet 21,3 -0,5 417 +1 5 - Halgeir Bremnes
Vivian Dolen Sørdal
Valgdeltakelse/Total 61,3 % 1954 23 7
Ordfører: Berit Flåmo (Ap) Varaordfører: Martin Nilsen (H)

Utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Frøya kommune

Ordførere[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over ordførere i Frøya

Kultur[rediger | rediger kilde]

Frøya kultur- og kompetansesenter

Frøya kommunes kulturpris[rediger | rediger kilde]

I statuttene for prisen heter det blant annet at prisvinneren skal ha arbeidet i lang tid med kulturarbeid, ha nedlagt en stor del frivillig arbeid for kulturlivet, være allsidig og delta i flere av de kulturelle retningene og ytringsformene som finnes kommunens kulturliv. Den er utdelt siden 1980 med varierende intervaller, siden 2004 annethvert år. Liste over mottakere[2]:

Kriteriene for prisen[3]:

  • Prisvinneren har arbeidet i lang tid med kulturarbeid
  • Prisvinneren har nedlagt en stor del frivillig arbeid for kulturlivet i kommunen.
  • Prisvinneren har i lang tid vært en stor pådriver og motivator for kulturarbeidet i kommunen.
  • Prisvinneren er allsidig og deltar i flere av de kulturelle retningene og ytringsformene som finnes kommunens kulturliv.
  • Prisvinneren har tilført kommunens innbyggere mye kunnskaper og gode opplevelser omkring sitt emne/fag innen kulturen, og på denne måten hatt stor betydning for sine sambygdinger.
  • Prisvinneren må oppfylle minst ett av punktene i statuttene.

Festivaler[rediger | rediger kilde]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Skoler[rediger | rediger kilde]

Dyrøy oppvekstsenter
Mausund skole

Oppvekstsentre inkluderer både barnehage og grunnskole.

Kirkene[rediger | rediger kilde]

Sula kapell
Måøy kapell
Utdypende artikkel: Kirkene på Frøya

Sletta kirke (1990) er kommunens største og yngste kirkebygg etter en gjenoppbygging etter en brann i den gamle trekirka i 1984, mens den andre kirka er Hallaren kirke (1881). De fire kapellene er Sula kapell (1925), Titran kapell (1873), Froan kapell (1904) og Måøy kapell (1975).

Medier[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt måtte frøyværingene lese byavisene («byen» var dels Kristiansund, dels Trondheim) for å lese om nyheter fra kommunen. Lenge fungerte også menighetsbladene som formidler av ordinære nyheter i tillegg til kirkelig stoff. Trondheimsavisene Arbeider-Avisa (inntil den gikk inn i 1996) og Adresseavisen inkluderer Frøya i sitt dekningsområde.

I 1973 ble lokalavisa Frøyavisa etablert som dugnadsprosjekt med utgivelse annenhver fredag. På 80-tallet ønsket avisa i nabokommunen Hitra, Hitra-Nytt, å etablere en felles avis for regionen, men aksjonærene i Frøyaavisa avviste dette ettersom avisproduksjonen ville bli flyttet ut av kommunen. Hitra-Nytt endret deretter navn til Hitra-Frøya og inkluderte fra 1985 Frøya i dekningsområdet, foruten at utgivelsesfrekvensen økte til to utgaver i uka. I 1988 var Frøyaavisa utkonkurrert og restene ble kjøpt av Hitra-Frøya. Avisa har avdelingskontor med journalist i kommunesenteret Sistranda.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Frøya Fotballklubb spiller i sesongen 2010/2011 i 3. divisjon fotball for herrer, avdeling 19. Frøya er sammen med nabokommunen Hitra medlem av International Island Games Association.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Fra gammelt av var fisket viktigste næringsvei på Frøya og kombinasjonsbruk med småbruk og fiske var den vanlige levemåten. Fiske, havbruk og fiskeforedling er fremdeles den dominerende næringsveien i kommunen.

Frøya Fiskeindustri var lenge en hjørnesteinsbedrift inntil foredlingsbedriften ble flagget ut til Polen i 2003. En annen bedrift i samme bransje, Salmar økte på samme tidspunkt sin foredlingsvirksomhet kraftig og overtok mange av de ansatte i Frøya Fiskeindustri.

Frøya og nabokommunen Hitra står sammen for 20 prosent av all lakseslakting i landet og bidrar med over 40 prosent av eksportverdiene for Sør-Trøndelag. Oppdrettsvirksomheten i regionen har også ført med seg en omfattende leverandørvirksomhet til næringen.

Historie[rediger | rediger kilde]

1700-tallet[rediger | rediger kilde]

Sogneprest Peder Schvane Bang skriver i 1780 en omfattende beskrivelse av «Hitterens prestegjeld», et viktig historisk dokument om Hitra og Frøya (som utgjorde prestgjeldet) på denne tiden.

Historisk folketall (1769-2007)[rediger | rediger kilde]

1769: 1 208 1875: 3 968 1950: 6 804 2007: 4 058
1801: 1 718 1890: 4 696 1960: 6 669
1815: 2 007 1900: 4 880 1970: 4 537
1835: 2 174 1910: 6 063 1980: 4 749
1845: 2 593 1920: 6 441 1990: 4 245
1855: 2 859 1930: 6 999 2001: 4 108
1865: 3 352 1946: 7 124 2006: 4 059

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Kommunikasjoner[rediger | rediger kilde]

MS «Mørejarl» kjører for Kystekspressen, her i båtrutas nordlige ende, Trondheim
MF «Frøyaferja» betjener Fergesambandet Dyrøy–Lomsøya.

Landeveis forbindelse til Frøya går langs 714Fylkesvei 714 fra Orkanger gjennom Snillfjord til Sunde og videre gjennom den undersjøiske Hitratunnelen (264 meter under havet) og Frøyatunnelen (150 meter under havet). På Frøya går 716Fylkesvei 716 fra sør til nord via Nordskag.

Det er bussforbindelse til Kystekspressen, som har avgang fra SandstadHitra tre ganger daglig til/fra Trondheim og Kristiansund. Redusert antall avganger i helgene. Medregnet buss Sistranda – Sandstad tar det 2 t. 35 m. til/fra Trondheim, 2 t. 40 m. til/fra Kristiansund.

Det går lokalbåt til øyene Sula og Mausund flere ganger daglig, noe sjeldnere til Froan. Reisetid til Sula er vel 1 time. 3. mai 2006 åpnet fergeforbindelse fra Dyrøya på fast-Frøya til Mausund, Bogøy og Sula.

Frøya kystflyplass ved Flatval er for tiden ikke operativ.

Kjente frøyværinger[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Høyeste fjelltopp i hver kommune. Kartverket. Besøkt 26. januar 2014
  2. ^ Mottakere av Frøya kommunes kulturpris
  3. ^ Hvem bør få kulturprisen 2012?

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]