Peter Wessel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen befatter seg med personen Peter Wessel Tordenskiold. For fergen mellom Larvik og Hirtshals, se MS «Peter Wessel». For håndballturneringen, se Peter Wessel cup.
Tordenskjold omdirigeres hit. For andre betydninger, se Tordenskjold (andre betydninger)
Sjøhelten Peter Wessel (1690–1720) ble adlet 1716 under navnet Tordenskiold.
Maleri av den tyske maleren Balthasar Denner fra 1719
Tordenskioldstatuen i fødebyen Trondheim ble laget av Herman Wilhelm Bissen og avduket i 1876.
Peter Wessel på et portrett av Jacob Coning fra 1720. Maleriet tilhører Oslo museum.
Fra DigitaltMuseum
Tordenskiolds gravmæle fremstilt av Nicolaj Dajon til Holmens kirkes Store gravkapel. På veggplaten ses en medaljong med Tordenskiolds portrett en face. Sarkofagen bærer hans våpenskjold

Peter Wessel Tordenskiold (født 28. oktoberjul./ 7. november 1690greg. i Trondheim, død i duell 12. november 1720 i Gleidingen i fyrstbispedømmet Hildesheim i dagens Tyskland), populært kjent som Tordenskjold, var en norsk sjøoffiser som tjenestegjorde i den danske krigsflåten under den store nordiske krig. Tordenskiold hadde ansvar for Skagerrak, Kattegat, Norges kyst og de nordligste delene av Svenskekysten.

Danmark og Norge var på denne tiden i union, noe som betød at den danske krigsflåten stod for sjøforsvaret av både Danmark og Norge. Wessel steg raskt i gradene og ble også adlet for sine bedrifter. I dag er han mest kjent som Tordenskiold, navnet han mottok som adelsmann. Han er særlig kjent for slaget i Dynekilen i april 1716, angrepet på Göteborg sommeren 1717, og for erobringen av Carlstens festning ved Marstrand i juli 1719.

Liv[rediger | rediger kilde]

Peter Wessel ble født i Trondheim 28. oktoberjul./ 7. november 1690greg. som sønn av rådmann, kjøpmann og skipseier Jan Wessel, og hans femten år yngre kone Maren Schøller. Hun ble gift som femtenåring og fikk sytten barn – pluss en fosterdatter.[1]

Peter var nummer 14 av ialt 18 søsken, født i løpet av 24 år fram til 1696. Storebror Jan ble skipsfører på farens skip, Hukkerten "Santa Maria" som også faren ofte seilte med (En hukkert var et mindre handelsfartøy med en eller to master.). Jan Wessel kom som innflytter til Trondheim fra Bergen. Foruten å gifte seg med Maren Schøller, deltok han i partrederier i Trondheim og fikk etterhvert tittel som rådmann. Stadspresidiet i Trondhjem var ledet av en president som hadde 5 rådmenn under seg, og Jan Wessel var således en del av byens elite. Maren Schøllers familie var en av de mest betydningsfulle i Trondheim, og hun arvet hele foreldrenes formue pluss en tantes. Maren Schøller ble ved kongelig forordning innvilget å sitte i uskiftet bo etter at ektemannen døde i 1717. Hun arvet også sønnens bo etter at han døde i 1720. Maren Schøller døde i 1742 og ble begravet fra Vår Frues kirke i Trondheim.[2]

Peters familie på morssiden besto av fogder og lensherrer over Trøndelag, Jemtland og Herjedalen. Familien Schøller hadde flere gårder, landeiendommer, sagbruk, utleieboliger og et serveringssted i sin besittelse, og var helt klart blant de mest velstående nordafjells, og overgikk mange adelige familier i Danmark når det kom til len, fogderier, eiendommer og inntekter forøvrig. Familien hadde i 1687 egen huslærer.

Schøllerfamilien var ikke adelig , og er et godt eksempel på samfunnskontrakten nordafjells om konsekvent å avstå fra "nyadling" under eneveldet. Kongens mottrekk var like sikkert og vedvarende som rentekammerets fravær i landsdelen, og båret opp av en priviligert skatteposisjon for bøndene forøvrig og frihandel for byborgerskapet. Følgen var mindre makt og prestisje for embetsmennene, til fordel for bondestanden. Dette sto i kontrast til forholdene sønnafjelske Norge hvor det var "the other way around", der såvel byborgere som storbønder higet etter adelskap men fikk det sjelden, men det var så som så med den militære mobiliseringsevnen når det gjaldt. Tordenskjolds sjømannskaper kom imidlertid stordelen fra det sønnafjelske Norge.

Bladet Tordenskjold er dermed unntaket og som kjent ble adlet etter "svensk" mønster altså for sine militære prestasjoner.

En brann i 1708 ødela derimot flere eiendommer og lagre, og tæret på familiens formue. Peter forsøkte ved en anledning å bruke denne hendelsen for å appellere til kongen om økonomisk støtte. Kongen lot i sitt svar ikke legge skjul på at han ikke helt trodde at det sto så dårlig til.

Alle de tretten voksne arvingene etter foreldrenes formue måtte likevel tåle en sosial degradering etter morens død.[3]

For Peter og broren Caspar ble Marinen veien til fortsatt personlig velstand.

Han vokste opp i en by hvor tidligere statsminister Peder Schumacher Griffenfeldt satt som statsfange på Munkholmen. Den unge Peter var på hyppig besøk hos Griffenfeldt både på Munkholmen og når Griffenfeldt var på land, og at han nærmest så på ham en læremester.[4]

Som 14-åring i forbindelse med at kong Frederik IV avla et besøk med flåten i Trondheim, reiste den unge Peter hjemmefra med kongens følge til København. Med i følget hadde Kongen hatt flåteadmiral Gyldenløve og Sjøkadettakademiets sjef, Christian Thomesen Sehested.[5]

Noe brudd mellom Peter og foreldrene har det neppe vært, for i København bodde han hos farens ungdomsvenn, Petter Dass' fetter Peder Jespersen.[6]

Han var allerede som 15-åring skipsgutt på det danske slaveskipet Christianus Quintus som seilte fra København til Dansk Vestindia, og i 1708–10 tjente han ombord på Fridericus Quartus som seilte til Trankebar i India. Femten år gammel skrev Peter egenhendig til Kongen i København og ba om opptak på Sjøkadettakademiet, den 28. mars 1706.[7]

I 1709 fikk han plass som sjøkadett ved Holmens Kadettskole, og i 1711 fikk han som sekondløytnant kommandoen på snauen Ormen, bestykket med 5 kanoner

I 1712 ble han kapteinløytnant på den nybygde fregatten Løvendals Galei på 18 kanoner (8- og 6-punds), som han kort etter erobret den svenske kaperbåten Svenska Vapnet med.

Han ble adlet i 1716 under navnet Tordenskiold, og samme år vant han en oppsiktsvekkende seier ved Slaget i Dynekilen, hvor en svensk forsyningsflåte ble ødelagt – hvilket var sterkt medvirkende til at Karl XII måtte oppgi sitt første forsøk på å erobre Norge og beslutningen om å sette opp en ny kampklar armé lengre nord i 1718, og som skulle gjøre innfall nettopp i Trøndelag og fødebyen Trondheim.

Han ble øverstkommanderende for Kattegateskadren, og i 1719 erobret han Marstrand og ødela kort etter resten av den svenske flåte i Göteborg. Deretter ble han utnevnt til viseadmiral, men det var samtidig avslutningen på krigen og dermed også Tordenskiolds bedrifter.

Han ble drept 12. november 1720 i en duell med kårde ved Hildesheim i Tyskland, mot Jacob Axel Staël von Holstein, en oberst som tidligere hadde vært i svensk tjeneste.

Hans lik lå uten seremoni i Holmens kirkes krypt i København i nesten 100 år før Frederik VI lot billedhuggeren Nicolai Dajon tilvirke en marmorsarkofag og monument som sammen med liket fikk en ny plass i Det store gravkapel i 1819, 5 år etter tapet av Norge.

Myter[rediger | rediger kilde]

Det finnes en god del av myter og vandrehistorier om Tordenskiold, mer eller mindre troverdige. Alle fremstiller de ham som modig, utspekulert og snarrådig. Han går alltid seirende ut av konfrontasjoner med en overveldende fiende. Én historie forteller hvordan han som spion får rede på svenskenes planer ved å kle seg ut som fisker. En annen gang unngår han fiendens mistanke ved å rope «kära bror!» til svenskene, som dermed tror han er en av dem.

Begrepet «Tordenskiolds soldater» stammer fra erobringen av Carlstens festning, hvor Tordenskiold – ifølge en legende – fikk den svenske kommandanten til å tro at den danske styrken var langt større enn den faktisk var. Dette ved å la samme beskjedne antall soldater gå rundt samme kvartal i flere omganger, slik styrken syntes overveldende. Bjørnstjerne Bjørnson nevner Tordenskiold i tredje vers av «Ja, vi elsker».

Det skal også være en myte at Tordenskiold aldri fikk alle de prisepengene han hadde krav på. Hans offiserskolleger i den danske orlogsflåten hadde derimot ofte mye utestående, men Tordenskiold var et unntak fra denne «regelen» ved at han klarte å skaffe prisepengene på en mer direkte måte, som ved å overta prisene på auksjon, og hente prisepengene ut fra fradrag av beløpet han hadde utestående i dem. Inntektene fra auksjonene av hans priser ble derfor mer enn staten hadde regnet ut at prisen var verd, for admiralitetet oppdaget i 1724 at han hadde mottatt 19 011 riksdaler, hvorav «bare» 8 924 riksdaler var de egentlige prisepenger.

Våpenskjold[rediger | rediger kilde]

Tordenskioldstatuen ved Oslo rådhus - adelsvåpenet.
Skulpturen er av Axel Ender.
Våpenskjoldet til Peter Wessel Tordenskiold. Tegnet av Peder Benzon Mylnius (1689-1745).[8]

Også før Peter Wessel ble adlet, brukte han segl med våpenskjold – en opprett løve som holder et sverd.

Minnestein satt opp Gleidingen, der han døde i duell.

I sitt adelsvåpen fikk han flere figurer med spesiell symbolikk. I våpenet er skjoldet firedelt: 1. felt blått med en gull tordenkile (såkalt «talende våpen» for navnet), 2. felt rødt med en sølv flakt ørn (erobringen av det svenske skipet Hvita Örn), 3. felt rødt med to krysslagte kanoner fulgt av tre kuler (det dansk-norske «løsen» dvs. saluttsignal), alt i gull, og 4. felt gull med en opprett blå løve som holder et sverd (løvefiguren brukte han allerede før adlingen). På hjelmen er hjelmtegnet en sølv ørnefot som holder en tordenkile, mellom to flaggstenger, hvert med et Dannebrogsflagg med splitt under en Dannebrogsvimpel. Om halsen på hjelmen henger et gull halssmykke festet i et blått bånd.

Våpenet ble brukt som slektsvåpen av sjøheltens nevø som ble adlet med samme navn, og dennes etterkommere. Ørnefeltet er i dag hovedmotiv i Holmestrands kommunevåpen, fordi en skole i byen het Den Tordenskioldske Borgerskole.

Våpenet er i sin helhet benyttet av Sjøforsvarets skole KNM Tordenskjold.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dan H. Andersen: Tordenskjold: en biografi om eventyreren og sjøhelten, Oslo 2006, ISBN 82-430-0373-8
  • Victoria Bache: Tordenskioldiana, Trondheim 1958.
  • Olav Bergersen: Viceadmiral Tordenskiold, bind I og II, Trondheim 1925.
  • Olav Bergersen: Tordenskiolds brev, Oslo 1963.
  • Per Eilstrup: Tordenskiold, Peter Wessel og hans tid, Oslo 1968.
  • Wm. Carstensen og O. Lûtken: Tordenskiold, Kjøbenhavn 1887.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dan H. Andersen, 2006, 2009, side 18.
  2. ^ Vor Frues kirkebok. Dan H. Andersen, 2006, 2009, side 14-15.
  3. ^ Dan H. Andersen, 2006, 2009, side 16-17.
  4. ^ . Dan H. Andersen, 2006, 2009, side 18-21.
  5. ^ Dan H. Andersen, 2006, 2009, side 22-24.
  6. ^ Øystein Rian: For Norge, kjempers fødeland, Samlaget, 2007
  7. ^ Dan H. Andersen, 2006, 2009, side 13.
  8. ^ Rigsarkivet, København, Arkivskaber: Håndskriftsamlingen, I. Individuelle samlinger af blandet indhold. Mylius, Peder Benzon 1689-1745. Boks 3 - Theatrum Nobilitatis-Danica-Norvegicæ

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Peter Wessel Tordenskiold – bilder, video eller lyd