Dovrebanen

Dovrebanen
Skillet mellom Raumabanen (venstre tunnelløp) og Dovrebanen på Dombås
Info
Type	Jernbane
Utgangsstasjon	Trondheim S
Endestasjon	Eidsvoll
Antall stasjoner	55
Drift
Åpnet	1921
Eier	Jernbaneverket
Operatør(er)	NSB, CargoNet, Cargolink,
Loktyper	NSB type 70, NSB type 73, El. 18, El. 16, El. 14, CE 119, og SJ RC4
Teknisk
Kjørestrøm	elektrifisert 1970
Lengde	492 km
Største stigning	ø 19 ‰ (Nypan–Heimdal)
Broer	328
Tunneler	42
Planoverganger	315

Dovrebanen er jernbanestrekningen mellom Trondheim og Eidsvoll over Dombås. Dovrebanen betegnet opprinnelig bare strekningen mellom Dombås og Støren, som ble åpnet 17. september 1921 under dramatiske omstendigheter (se Nidareid-ulykken). Den regnes for å være av de mest trafikkerte og lønnsomme banestrekningene i NSBs rutenett. Hele strekningen betjenes av linje 21 som går mellom Oslo og Trondheim, denne linjen blir derfor ofte kalt Dovrebanen. Den sørligste delen av banen inngår i det såkalt InterCity-triangelet rundt Oslo.

Historie

Allerede ved anleggsstart for Hovedbanen ble det i et leserinnlegg i Morgenbladet lagt frem et forslag om å føre jernbanen videre gjennom Gudbrandsdalen og over Dovre til Trondheim. Dette ble raskt avfeid som helt utenkelig. Men ved planleggingen av stambanen mellom sør og nord ble forslaget igjen tatt opp, men også denne gangen ble forslaget avvist som galskap.

Viktige årstall

Byggingen av det som til slutt ble Dovrebanen gikk over 70 år. Noen av merkeårene:

• 1851 – Anleggsstart av Norsk Hoved-Jernbane (NHJ) 8. august.
• 1854 – Hovedbanen offisielt åpnet 1. september.
• 1864 – Trondhjem–Størenbanen åpnet 5. august.
• 1880 – Eidsvold-Hamarbanen åpnet 11. oktober.
• 1894 – Hamar-Selbanen åpnet til Tretten 25. september.
• 1896 – Hamar-Selbanen åpnet til Otta 29. oktober. Fra da av ble banen benevnt Eidsvold-Ottabanen (EOB).
• 1913 – Otta-Dombås åpnet 5. desember.
• 1919 – Støren-Oppdal.
• 1921 – Dombås-Oppdal åpnet 17. september. Trondheim-Otta utvidet til normalspor og togforbindelsen Oslo-Trondheim over Dovre etablert.
• 1927 – Oslo-Lillestrøm elektrifisert.
• 1953 – Lillestrøm-Hamar elektrifisert.
• 1966 – Hamar-Fåberg elektrifisert.
• 1967 – Fåberg-Otta elektrifisert.
• 1968 – Otta-Hjerkinn elektrifisert.
• 1970 – Hjerkinn-Støren-Trondheim elektrifisert.
• 1998 – Gardermobanen åpnet.

Fremtid

Jernbaneverket planlegger å utvide Dovrebanen fra enkeltspor til dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar, 60 km. Dette vil doble kapasiteten på strekningen og korte ned reisetiden med en halvtime.

I første omgang er det en delstrekning på ca. 17 km fra Langset (like etter Minnesund) og frem til Kleverud (like sør for Tangen) som skal detaljplanlegges. På denne strekningen vil det være tett samlokalisering mellom ny E6, eksisterende jernbane og ny jernbane, og derfor skal bane og vei bygges samtidig. Jernbaneverket og Statens vegvesen har derfor samorganisert seg i Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Fellesprosjektet varslet reguleringsstart for strekningen Minnesund-Espa i april 2009, etter at traseen for strekningen Eidsvoll-Sørli ble avgjort av Miljøverndepartementet 24. februar 2009.

Det var byggestart for dobbeltsporet Minnesund-Kleverud i våren 2012, mens en del forberedende arbeider for å klargjøre kabler og adkomster til sporet skjedde i 2011. Parsellen skal være ferdig i 2015.

Selv om det nå reguleres for dobbeltspor gjennom Espa samtidig med parsellen Minnesund-Kleverud, tilhører egentlig Espa-parsellen Kleverud-Steinsrud (ca. 13 km). I tillegg til en 3 km lang tunnel gjennom Espa, inkluderer parsellen også ny bro over Tangenbukta og ny Tangen stasjon. Strekningen er planlagt bygget etter Minnesund-Kleverud.

Eidsvoll-Langset (Minnesund) (ca. 7 km) er planlagt bygget etter Kleverud-Steinsrud, og inkluderer ny bro over Minnesund. Jernbaneverket regulerer nå en 3 km lang strekning fra Eidsvoll stasjon og nord til Dokknes. Her skal kryssingssporet i nordenden av Eidsvoll stasjon forlenges i traseen for det fremtidige dobbeltsporet. Byggearbeidene på dette prosjektet skulle starte i 2010, men er foreløpig (2012) ikke igangsatt.

Fra Sørli til Hamar er det foreløpig ikke satt i gang planlegging.

Linjekart

Se Trondhjem–Størenbanen for detaljert historikk mellom Trondheim og Støren.

Trondheim S

Skansen bru

Skansen stasjon

Marienborg stasjon

Stavne stoppested

Støren stasjon på Dovrebanen rundt 1880-1890

Hurtigtog passerer Orkla bru i 1975

Hjerkinn stasjon 1970

Dombås stasjon

Fra byggingen av Guldbrandsdalsbanen, Kvam i Nord-Fron i juni 1896

Dovrebanen sett nordover fra Kvam stasjon

Vinstra stasjon

Brumunddal stasjon

Hamar stasjon

Ottestad stasjon

Stange stasjon

Bro over Dovrebanen

Steinsrud stasjon

Tangen stasjon

Eidsvoll stasjon

Tegnforklaring
Vis S Sør-Trøndelag, O Oppland, E Hedmark, A Akershus Vis B bruer, ja T tunneller under 300 m nei Vis H historikk, nei V veier, nei D driftsanlegg nei
		Pir II
		Pir I
		Brattøra containerterminal Meråkerbanen fra Hell
		Brattøra containerterminal Meråkerbanen fra Hell
		Meråkerbanen fra Hell
	552,87 km	Trondheim (1881)	5,1 moh.
	552,87 km	Trondheim (1881)	5,1 moh.
		Ravnkloløpet (31 m)
		Fagervika
		Skansenbrua (52 m, 1918)
		Skansenbrua (52 m, 1918)
		Ilsviklinja (1884-1995)
	551,67 km	Skansen (1893) overgang til Gråkallbanen	5,0 moh.
	551,67 km	Skansen (1893) overgang til Gråkallbanen	5,0 moh.
		Sandgatasporet
		Møllehaugen (90 m)
		Nidareid (120 m)
		Nidareid (120 m)
		Steinberget (611 m)
		Steinbergsporet (nedlagt 1997)
	550,76 km
	549,95 km	Marienborg (1917)
	549,95 km	Marienborg (1917)
		Stavnebanen
	549,24 km	Stavne (1908)
	548,93 km
		Riksvei 706
	548,82 km	Stavne blokkpost
		Hoem (91 m)
		Til Gamle Trondhjem–Størenbanen (1884-1919)
	546,44 km	Selsbakk (1890)	66,7 moh.
		Selsbakk (116 m)	66,7 moh.
		Leirelva (25 m)
		Buenget (1919)
		Romolslia (1972)
		Fv812Fylkesvei 812 Bjørndalsbrua
		Kolstad (1918)
	544,11 km	Kolstad blokkpost
		Rosten (1927)
		Fv900Fylkesvei 900 Bjørndalen
		Gamle Trondhjem-Størenbanen (1864-1919, nedlagt og fjernet)
	541,41 km	Heimdal (1864)	143,5 moh.
		Heggstad (1928-1987)
		Heggstad (1928-1987)
		Heggstadmoen
		Europavei 6
		Fv736Fylkesvei 736 Røddeveien
	537,11 km	Nypan (1864)
		Kvammen (1928-1987)
		Fv736Fylkesvei 736 Åsveien
		Leirli (1929)
		Fv736Fylkesvei 736 Åsveien
	532,08 km	Melhus (1864)
		Industrispor
		Fv735Fylkesvei 735 Gimseveien
	531,42 km	Melhus skysstasjon (1993)	24,4 moh.
		Fv740Fylkesvei 740 Hølondveien
		Melhus pleiehjem (1929)
		Melhus kirke (1931)
		Fv740Fylkesvei 740 Melhusveien
	528,77 km	Søberg (1921)
		Industrispor
		Skjerdingstad (1929)
	524,95 km	Kvål (1921)	50,3 moh.
	524,77 km	Kvål blokkpost
		Nyhus (1929)
		Fv725Fylkesvei 725 Nyhusveien
		Europavei 6
	520,48 km	Ler (1864)	26,3 moh.
		Møsta (1929)
		Helgemo (1932, blokkpost)
		Løhre (1929)
		Lundesokna bru (60 m)
	514,78 km	Lundamo (1864)	34,3 moh.
		Fv674Fylkesvei 674 Grinniveien
		Horg (1929, blokkpost)
		Gulfoss (1929-1993)
		Gulfoss Gaula (72 m)
		Gulfoss tunnel (701 m)
		Fv475Fylkesvei 475 Tømmesdalsveien
	507,89 km	Hovin (1864)	54,8 moh.
		Krogstad (1929, blokkpost)
		Krogstadlykkja (1935)
		Haga bru (1929)
		Fv630Fylkesvei 630 Haga bru
	501,20 km	Støren (1864)	66,0 moh.
		Endestasjon for Trondhjem–Størenbanen
		Rørosbanen
		Fv630Fylkesvei 630 Svartøya
	499,70 km	Snuruhagan (1951-1987)
	499,10 km	Basmoen (1993)
	498,40 km	Soknes (1929-1966)
	496,53 km	Storløkken (1929-1966)
		Sagflåt (263 m)
		Øyen (108 m)
	495,00 km	Øyen (1930-1966)
	493,60 km	Skjærli blokkpost
		Fv658Fylkesvei 658
	491,93 km	Snøan (1921-1971)	213 moh.
	488,44 km	Bordal (1929-1966)
		Fv658Fylkesvei 658
	486,40 km	Soknedal (1921)	299 moh.
	484,70 km	Fossum (1929-1966)
		Bjørset bru (1929)
		Europavei 6
		Ila (25 m)
	479,90 km	Løkli (1929-1966)
	477,34 km	Garli (1921)	398 moh.
	473,90 km	Valøkken (1929-1966)
	469,90 km	Tovlia (1929-1966)
	466,35 km	Berkåk (1921)	450,6 moh.
	463,68 km	Børsletta (1946-1966)
		Ea (42 m)
		Styggedal (135 m)
		Toset nordre (30 m)
		Toset søndre (126 m)
		Ulsberg (29 m)
	455,17 km	Ulsberg (1921)	439 moh.
		Riksvei 3
		Orkla bru (84 m)
		Orkla (763 m)
	450,80 km	Granholtet (1929-1951)
	449,92 km
		Markøya pukkverk
	448,30 km	Innsetveien (1929-1966)
		Fv508Fylkesvei 508
	446,40 km	Gisna (1929-1966)
		Byna (20 m)
	441,35 km	Fagerhaug (1921)	540 moh.
	435,40 km	Myrplassen (1934-1966)
	433,40 km	Rønningen (1929-1951)
	432,30 km	Garå (1934-1966)
	429,28 km	Oppdal (1921)	544,9 moh.
	424,31 km	Hevle (1951-1966)
	421,78 km	Driva (1921-1971)	691 moh.
	418,59 km	Driva blokkpost
		Kolstad nordre (61 m)
		Kolstad søndre (15 m)
		Europavei 6
	415,94 km	Engan (1921-1971)	620 moh.
		Kleivan (516 m)
	407,12 km	Drivstua (1921)	690,7 moh.
		Driva (27 m)
		Øylia (237 m)
		Klemma nordre (225 m)
		Klemma søndre (72 m)
		Stølan (106 m)
		Hestekrubben (1 441 m)
		Grimsdal (43 m)
		Nystugubekk (432 m)
		Høgsnyta (1 004 m)
		Gammelhullet (116 m)
	393,23 km	Kongsvoll (1921)	886,5 moh.
		Svona (21 m)
		Sør-Trøndelag–Oppland
		Banens høyeste punkt	1024,4 moh.
	381,74 km	Hjerkinn (1921)	1017,0 moh.
		Geitberget (159 m)
	372,42 km	Vålåsjø (1921)	943 moh.
	371,14 km	Vålåsjø blokkpost
	361,65 km	Fokstua (1921)	952 moh.
	352,40 km	Gardsenden blokkpost
		Grønbogen (vendetunnel, 738 m)
		Dombås (144 m)
		Raumabanen fra Åndalsnes
	343,04 km	Dombås (1913)	659,3 moh.
		Gråberg (202 m)
		Hjelle (15 m)
		Hjelle Fv491Fylkesvei 491
	336,90 km	Skeievoll (1944)
	337,33 km	Skeievoll blokkpost
		Skeievoll (1937)
		Lindsø (1937)
		Einbugå (1937)
		Fv491Fylkesvei 491
	330,82 km	Dovre (1913)	485,3 moh.
		Tallerås (1937)
		Tallerås bru Lågen (52 m)
		Europavei 6 (47,3 m)
		Statshaug (1937)
	321,83 km	Brennhaug (1913)	449,3 moh.
		Rosten (1937)
	317,15 km	Rosten (1944)
	315,83 km	Rosten blokkpost
		Rosten øvre (87 m)
		Rosten midtre (161 m)
		Rosten nedre (137 m)
		Laurgård (1937)
		Fv438Fylkesvei 438
	308,92 km	Sel (1913)	312,3 moh.
	307,27 km	Sel (1994)
		Fv435Fylkesvei 435 Skottbrua
		Holeløkken (1937)
		Hole Fv435Fylkesvei 435 Kyrkjevegen
	302,99 km	Myra blokkpost
		Kleivimellom
	297,24 km	Otta (1897)	287,7 moh.
		Riksvei 15
		Otta (103 m)
		Breden (1937)
	291,59 km	Sandbu (1914)
	291,50 km	Sandbu blokkpost
		Storrusten (1937)
		Lågen (97 m)
	286,35 km	Sjoa (1896)
		257Fylkesvei 257
		Moen (1937)
		Øybrekka (1937)
		Kjørum (1937)
		Fv417Fylkesvei 417 Brubakken
		Veikleåa (21 m)
	276,57 km	Kvam (1896)	253,0 moh.
	271,33 km	Brekka (1937, blokkpost)
		Fv410Fylkesvei 410 Nedregata
		255Fylkesvei 255
	266,50 km	Vinstra (1896)	241,4 moh.
		Vinstra kraftlag, Sandvoll
		Lågen
		Solbrå (1937)
		sidespor, nedlagt og fjernet
	260,00 km	Harpefoss (1896)
		Fv401Fylkesvei 401 Gålåvegen
	259,36 km	Fron (1967)
		sidespor
		Fv403Fylkesvei 403 Brenna
	256,61 km	Sør-Fron (1914)
		256Fylkesvei 256 Hundorpgeilen
	252,46 km	Hundorp (1896)
	248,63 km	Frya (1926)
	246,60 km	Frya blokkpost
		Frya (28 m)
		Furuheim (1937)
		sidespor til Frya industriområde
	242,55 km	Ringebu (1896)	197,1 moh.
		Våla (31 m)
		Fv319Fylkesvei 319 Vestsidevegen
		Lågen (173,5 m)
		Randklev II (90 m)
		Randklev I (58 m)
	237,74 km	Randklev blokkpost
		Ringebu pukkverk
		Strande (1937)
	235,39 km	Kvitfjell (1992)
	232,19 km	Fåvang (1896)
		Fv319Fylkesvei 319
		Årnes (1937)
	224,15 km	Losna (1896)
		Botterud (1937, blokkpost)
	214,35 km	Tretten (1894)
		254Fylkesvei 254
		Flagstad (1937)
		Lindløkka (1937)
	208,08 km	Nordli blokkpost
		Sæther (1937)
	203,24 km	Øyer (1894)
		Fv319Fylkesvei 319 Rabbevegen
		Rybakken (1937)
		Fv319Fylkesvei 319
		Hafjell (1994)
	196,82 km	Hunderfossen (1986)
		Sidespor
		Lågen (162 m)
	196,57 km	Hunder (1894, blokkpost)
		Andersstua (1937)
		Smedstua (1937)
	191,68 km	Fåberg (1894)
		Fv319Fylkesvei 319 Brunlaugbakken
		Fåberg omformerstasjon
		Sundgården (1937)
		Europavei 6
		Storhove (1937)
		Hove tømmerterminal
	187,75 km	Hove (1991)
		Sidespor til Korgen
		213Fylkesvei 213 Lillehammervegen (94 m)
		Norsk olje
		Mesna (28 m)
	184,48 km	Lillehammer (1894)	179,5 moh.
		Europavei 6 Mesnadalsvegen (40,5 m)
		Industrispor
	181,50 km	Kråkodden (1957)
	180,20 km	Dallerud blokkpost
		Oppland–Hedmark
		Skogsodden (107 m)
	174,71 km	Bergseng (1894)
		Bergseng (77 m)
		Verket (1960)
		Grønvold (1937)
	168,47 km	Brøttum (1894)
		Havik (1937)
	162,91 km	Bergsvika (1993)
	159,81 km	Ring (1894)
		Vea (1937)
		Haugen (1937)
	155,95 km	Moelv (1894)	147,3 moh.
		213Fylkesvei 213 Storgata (53 m)
		Moelva (73 m)
		Ringsaker (33 m)
		Fv96Fylkesvei 96 Tandevegen
	152,48 km	Ringsaker (1894, blokkpost)
		Kjos (1937)
	148,23 km	Rudshøgda (1915)
		Fv19Fylkesvei 19 Rudsvegen
		Tokstad (1937)
	144,39 km	Veldre blokkpost
	144,20 km	Veldre (1894)
		Fv25Fylkesvei 25
		Stigen (1937)
		Fv90Fylkesvei 90 Skansvegen
		Thiis & Co.
		Fv84Fylkesvei 84 Ringsakervegen
		Europavei 6 Nils Amblis veg
	139,90 km	Brumunddal (1894)	134,0 moh.
		Fv89Fylkesvei 89 Mjøsvegen
		Europavei 6
		Hagen (1937)
	136,25 km	Langodden blokkpost
		Strandvik (1937)
	133,19 km	Jessnes (1894)
		Ulvestua (1937)
	129,79 km	Furuberget (1937, blokkpost)
		Fv75Fylkesvei 75 Nystuvegen
	129,41 km	Sidespor til Martodden (1959)
		Hamar Kornsilo
		Martodden (1937)
		Norsk Jernbanemuseum
		Vinmonopolet
		Nordvika (1937)
		Fv74Fylkesvei 74 Vognvegen
		Melkefabrikken (1937)
		Fv74Fylkesvei 74 Storhamargata
		sidespor
	126,26 km	Hamar (1862)	127,0 moh.
		222Fylkesvei 222 Stangevegen
		222Fylkesvei 222 Stangevegen
		Vikingskipet (1993)
		Rørosbanen til Elverum
		Rørosbanen til Elverum
		Akersvika (59 m)
		Fv191Fylkesvei 191 Sandvikavegen
	123,85 km	Sandvika Sidespor til Ideal Flatbrødfabrikk
	123,24 km	Akersvika blokkpost
	121,88 km	Gubberud (1882)
		Fv193Fylkesvei 193 Gubberudvegen
		Fv195Fylkesvei 195 Hvervagutua
	119,25 km	Ottestad (1880)
		Vevlingstad (1937)
		Fv197Fylkesvei 197 Fokholgutua
		222Fylkesvei 222 Storgata
	114,42 km	Stange (1880)	222,4 moh.
		Fv230Fylkesvei 230 Kristian Fjelds gate
		Rønehagen (1936)
	110,21 km	Sørli tømmerterminal (1992)
	107,47 km	Steinsrud (1882)
		Fansrud (1936)
		222Fylkesvei 222 Tangstubakken
	101,77 km	Tangen (1880)	164,4 moh.
		Skaberud (1936)
	96,99 km	Espa (1880)
		Mjøsvang (1936)
	93,11 km	Kleverud blokkpost
	89,81 km	Strandlykkja (1882)
		Hedmark–Akershus
		Skrårud (1937-1980)
	84,05 km	Morskogen (1880)
		Korslund (1936-1980)
		Korslund (115 m)
	79,71 km	Molykkja (1993–2012)
		Ørbekk (1936-1980)
		Europavei 6
		177Fylkesvei 177 Tronsbråtan
		Dorr Sidespor
		Minnesund jernbanebru (1925, 363 m)
	75,33 km	Minnesund (1880)
		Bunes (1936-1980)
	71,44 km	Vettalstøen blokkpost
		Dokknes (1936-1980)
		Eidsvoll stasjon (1998)	127,2 moh.
		Gardermobanen via Oslo lufthavn til Oslo S
	67,51 km	Gamle Eidsvoll stasjon (1854)
		Utgangsstasjon for Hedemarksbanen
		Hovedbanen til Oslo S

Referanser

• Jernbanestatistikk 2008. Jernbaneverket (31. desember 2008). Besøkt 5. mai 2011.
• http://www.jernbaneverket.no/eidsvoll-hamar
• http://www.e6-dovrebanen.no

Eksterne lenker

• Dovrebanen på Picasa
• Dovrebanen hos Jernbanehistorisk forening
• Linje 21 på openstreetmap.org