Klaksvík
| Klaksvík | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Land |  Danmark |
||||
| Autonomt område |  Færøyene |
||||
| Region | Norðoyar | ||||
| Kommune | Klaksvík | ||||
| Befolkning | 4 591 (2010) | ||||
|
|
|||||
.jpg)
Klaksvík (IPA: [ˈklakːsvʊik], dansk: Klaksvig) er Færøyenes nest største by. Den ligger på Borðoy, den største av Norðoyar. Klaksvík er Færøyenes fiskerihovedstad, og regnes som hovedbyen på Norðoyar. Byen har imidlertid ikke noen lang historie som by, men vokste derimot frem i rekordfart etter etableringen av det kongelige danske handelsmonopols filial på stedet. Siden 1913 har Klaksvík vært preget av rederi- og handelsviksomheten J.F. Kjølbro. Klaksvík ble Færøyenes nest største by omkring 1940, og ble i etterkrigstiden kjent for Klaksvíkstriden. 1. januar 2010 hadde byen 4 591 innbyggere.[1]
Innhold |
Geografi [rediger]
Byen ligger i en dal mellom to fjorder, den lille Vágur og den større Borðoyarvík. Omkring byen ligger fjellene Myrkjanoyrarfjall (689 moh.), Háfjall (647 moh.), Hálgafelli (503 moh.) og Klakkur (414 moh.). Byen er oppkalt etter fjellet Klakkur, som igjen kommer fra substantivet klakk, «bergnabb». Klaksvík har et relativt temperert og stabilt atlanterhavsklima, i all hovedsak med jevn temperatur hele året.
Samfunn [rediger]
Utdanning [rediger]
Byen har to grunnskoler, nemlig Skúlin við Ósánna og Skúlin á Ziskatrøð. Førstnevnte ble oppført for 300 elever i 1973, mens sistnevnte ble bygd for 800 elever i 1960 (ombygd i 1972).[2] I skoleåret 2009/2010 hadde de henholdsvis 331 og 395 elever.[3] Begge skolene underviser elever fra 1. til og med 9. skoleår, mens undervisning for 10. skoleår er samlet på Ziskatrøð. I tillegg har byen sin egen musikkskole, Klaksvíkar Tónlistarskúli, som driftes som et fritidstilbud for barn og ungdom i hele regionen av Klaksvíkar kommuna.
Av institusjoner for høyere utdanning lokalisert i byen finner man yrkesskolen Tekniski Skúlin í Klaksvík, sjømannsskolen Klaksvíkar Sjómansskúli og husholdssskolen Húsarhaldsskúli Føroya. Den første tilbyr en mengde yrkesrettede studieretninger på videregående nivå, inkludert elektronikk, mekanikk, snekring og tømring. Sjømannsskolen har utdanningsløp for skipper, sjømann og skipskokk. Husholdssskolen kan sammenlignes med en folkehøgskole, og har en historie som strekker seg tilbake til 1952. Skolen eies privat av den lokale husmorsforeningen, Klaksvíkar Húsmøðrafelag.
Føroya Fólkaháskúli var den første skolen på Færøyene som underviste på færøysk, og hadde tilhold i Klaksvík fra 1899 til 1909, da den flyttet til Tórshavn.
Samferdsel [rediger]
Man kommer til Klaksvík fra hovedstaden Tórshavn ved å kjøre over øyene Streymoy og Eysturoy. Fra Leirvík til Klaksvík er det siden 2006 en undersjøisk tunnel, Norðoyatunnilin. Reiser man videre mot nordøst kommer man til øya Viðoy. Helt i nord ligger Viðareiði, med Kapp Enniberg, Færøyenes nordligste punkt.
Politikk [rediger]
Klaksvík er administrasjonssentrum i Klaksvíkar kommuna. Rådhuset ligger i sentrum av byen, og foruten å huse kommuneadministrasjonen fungerer bygningen også som møtelokaler og kontorer for kommunestyret. Kommunestyret velges av kommunens innbyggere for fire år av gangen, og omtales gjerne som byråd (býráð). Kommunestyret tiltrer ved neste årsskifte etter et valg.
Byen har blant den laveste valgoppslutningen i landet, men denne er fortsatt svært høy sammenlignet med øvrige nordiske land og byer. I Klaksvík har Fólkaflokkurin svært høy oppslutning, både ved valg til kommunestyret og Lagtinget. I 2008 fikk partiet henholdsvis 41,4 % (kommunestyret) og 28,4 % (Lagtinget) av stemmene i Klaksvík, og Gunvá við Keldu (FF) er borgermester. Hun er datter av Jógvan við Keldu. Ellers har også Tjóðveldi sterkt rotfeste i byen, spesielt ved kommunestyrevalg.
Forrige kommunestyrevalg ble avviklet 11. november 2008, og valgte kommunestyre med virkning fra 1. januar 2009. Merk at tallene er for kommunen som helhet.
| Lister | Stemmer | % | Mandater |
|---|---|---|---|
| Fólkaflokkurin | 1 199 | 41,4 | 5 |
| Sambandsflokkurin | 324 | 11,2 | 1 |
| Javnaðarflokkurin | 513 | 17,7 | 2 |
| Sjálvstýrisflokkurin | 295 | 10,2 | 1 |
| Tjóðveldi | 561 | 19,3 | 3 |
| Totalt | 2 892 | 100,0 | 11 |
| Borgermester: Gunvá við Keldu (FF) Viseborgermester: Jógvan Skorheim (SF) |
|||
| Kilde: Kringvarp Føroya | |||
Næringsliv [rediger]
Byen har siden 1913 vært preget av rederi- og handelsviksomheten J. F. Kjølbro, som utviklet seg med fiskeforedling, handel og håndverk. Fiskeflåten har flere trålere og mange små linebåter. Av andre fiskerivirksomheter kan det nevnes et røykeri, saltfisklager, frysehus, bryggeri, garn- og snørefremstilling, et reparasjonsverft, med mer. I tillegg til fiskeindustri har Klaksvík et bryggeri, Föroya Bjór.
Historie [rediger]
Klaksvík har historie tilbake til vikingtiden. Opprinnelig var det fire gårder (eller grender) i området. På Borðoyarvíks østlige bredde finnes det ruiner av en gård som ble begravet av snøskred den 12. mars 1745, og på samme dato i 1765. Lengre ute ligger Íslendingatoftir, med noen utgravde vikingtomter. I 1801 var det bare 88 innbyggere, men fra 1838 kom utviklingen virkelig i gang, etter at Den kongelige monopolhandel opprettet en filial i Klaksvík. Byen ligger ved en særdeles velbeskyttet bukt, og ble derfor godkjent som vinterhavn for havgående skip. Det førte til at mange sjøfolk flyttet til stedet. Dette ble starten på den utviklingen som har gjort Klaksvík til Færøyenes viktigste fiskerihavn. Omkring 1940 ble Klaksvík Færøyenes nest største by, og gikk dermed forbi Tvøroyri på Suðuroy.
1955 var året da de danske og færøyske myndighetene hadde besluttet å fjerne byens danske lege fra sykehuset. Han var godt likt av befolkningen, men ble beskyldt for å ha vært nazivennlig av myndighetene. For å dempe uroen ble over 100 politifolk sendt til Klaksvík, som fikk borgerne til minelegge innseilingen til havnen. Før det inntraff noen større konfrontasjon ble det inngått politisk forlik. Opprøret bunnet allikevel langt dypere enn den syntes å gjøre; det var et spørsmål om Færøyenes uavhengighet.
Kultur [rediger]
Blant byens severdigheter er Christianskirkjan bygd i 1963. I kirken finnes det en 4000 år gammel, hellig stein. Opprinnelig skal denne steinen ha vært en offerskål i et tempel i Danmark. Klaksvík har en årlig byfest begynnelsen av juni, samt en stor open air-festival som avvikles hvert år i august.
Kjente personer fra Klaksvík [rediger]
- Eyðun Elttør (1941–), politiker (SF)
- Todi Jónsson (1972–), fotballspiller
- Karsten Hansen (1944–), politiker (TF/MF)
- Jógvan við Keldu (1944–), politiker (FF)
- Elinborg Lützen (1919–1995), kunstner og grafiker
- Kurt Mørkøre (1969–), fotballspiller
- Einar Waag (1894–1989), forretningsmann og politiker (JF)
Vennskapsbyer [rediger]
Grenaa, Danmark
Kópavogur, Island
Norrköping, Sverige- Odense, Danmark
Sisimiut, Grønland
Tammerfors, Finland
Trondheim, Norge
Wick, Skottland
Referanser [rediger]
- ^ Hagstova Føroya, innbyggertall
- ^ Kommunalrapport fra 1998, s. 49–59
- ^ Hagstova Føroya, undervisning
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Klaksvík – bilder, video eller lyd |
- Klaksvík på faroeislands.dk (en) (da) (it)
- Klaksvíkar kommuna (en) (fo)
- Turistinformasjon for Nordøyene på visitnordoy.fo (en) (fo) (da)
- Havnen i Klaksvík (en)
- Webkamera i Klaksvík (fo)
|
|||||||
