Klaksvík

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Klaksvík
Klaksvík
Land Danmark Danmark
Autonomt område Færøyene Færøyene
Region Norðoyar
Kommune Klaksvík
Tidssone WET (UTC+0)
Befolkning 4 585 (2013[1])

Klaksvík (IPA: [ˈklakːsvʊik], dansk: Klaksvig) er den nest største byen på Færøyene, og ligger på Borðoy. Klaksvík regnes som Færøyenes viktigste fiskerihavn og som sentrum for regionen Norðoyar. Byen vokste frem etter etableringen av det kongelige danske handelsmonopols filial på stedet i 1838. Siden 1913 har Klaksvík vært preget av rederi- og handelsviksomheten J.F. Kjølbro. Klaksvík ble Færøyenes nest største by omkring 1940, og ble i etterkrigstiden kjent for Klaksvíkstriden. Klaksvík er administrasjonssentrum i kommunen med samme navn. Den 1. januar 2013 hadde kommunen 4 867 innbyggere, hvorav 4 585 bodde i Klaksvík by.[1]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kart over gatenett i Klaksvík.

Byen ligger på et eid mellom to fjorder, Vágur i nord og den større Borðoyarvík (6,5 km) i sør.[2] Mesteparen av bebyggelsen ligger ved øst- og vestbredden av Vágur. Byen omgis av fjellene Myrkjanoyrarfjall (689 moh.), Háfjall (648 moh.), Hálgafelli (502 moh.) og Klakkur (413 moh.).[3] Klaksvík har fått sitt navn etter fjellet Klakkur, fra norrønt og moderne færøysk klakkur, «bergnabb».

Den naturlige havnen i Klaksvík er ytterligere beskyttet av Kunoys mektige forberg. Nord for byen ligger den tidligere bygden Strond, som har fast veiforbindelse til Haraldssund på Kunoy via en demning. Mellom Klaksvík og Strond ligger Ánir, hvorfra det er veitunnel til Árnafjørður og videre til bygdene i nabokommunene Hvannasund og Viðareiði. Siden 2006 har Klaksvík vært forbundet med det færøyske meginlandið, «fastlandet», gjennom den undersjøiske tunnelen Norðoyatunnilin (6,3 km) til LeirvíkEysturoy.

Fra havnen i Klaksvík er det fergeforbindelse til SyðradalurKalsoy, en overfart som tar ca. 20 min.[4] Lengre nord på Kalsoy ligger bygdene Trøllanes og Mikladalur, som har blitt innlemmet i kommunen Klaksvík. Fra Hvannasund er det fergeforbindelse til Fugloy og Svínoy. Overfarten fra Hvannasund til Svínoy, som er en del av kommunen Klaksvík, tar ca. 30 min.[5] En utbygging av undersjøiske tunneler mellom Viðoy, Svínoy og Fugloy i perioden 2017–2020 har blitt utredet.[6]

Klaksvík har et relativt temperert og stabilt atlanterhavsklima, med milde vintre og kjølige somre. I perioden 1961–1990 ble gjennomsnittlig årlig nedbør målt til 2 710 mm ved Strond kraftverk, hvilket er i det øvre sjiktet på Færøyene.[7]

Historie[rediger | rediger kilde]

Industrigründer og lokalpolitiker Jógvan Frederik Kjølbro, ca. 1947.
Første utgave av avisen Norðlýsið i 1915.

Klaksvík har historie tilbake til vikingtiden. Færøyene ble bosatt av nordmenn fra og med 800-tallet. Den tidligst kjente bebyggelsen i Klaksvíks nærområde er Íslendingatoftir, noen utgravde tomter fra 1100-tallet i Borðoyarvík. De lokale tingene, som foruten det felles Lagtinget ble holdt i de ulike regionene, samlet seg på varierende steder. Fra 1600-tallet ble tinget på Norðoyar holdt fast i Klaksvík.

Opprinnelig var det fire gårder eller grender i området: I Gerðar, på Myrkjanoyri, i Vágur og i Uppsølar. På Borðoyarvíks østlige bredde finnes det ruiner av en gård som ble begravet av snøskred den 12. mars 1745 og på samme dato i 1765. I 1801 hadde grendene i alt 88 innbyggere, men i 1838 ble grunnlaget for byen skapt gjennom etableringen av den kongelige monopolhandels filial på stedet.

Folketallet steg til 443 i 1901 og 915 i 1921. Klaksvík fikk kommunalt selvstyre ved delingen av Norðoya prestagjalds kommuna i 1908. Kommunen beholdt sine grenser frem til 1. januar 2009, da kommunene Mikladalur og Svínoy ble innlemmet.

Byens gode naturhavn gjorde at den tidlig ble godkjent som vinterhavn for havgående skip. Det førte til at mange sjøfolk flyttet til stedet. Dette ble starten på den utviklingen som har gjort Klaksvík til Færøyenes viktigste fiskerihavn. I 1915 opprettet Jógvan Frederik Kjølbro sin virksomhet med import av blant annet skipsproviant, eksport av klippfisk, saltfisk, tran og ull samt skipsrederi med trålere og små linjefartøy. Virksomheten i Klaksvík ble senere utvidet med oppgradert skipsflåte, hermetikkfabrikk, guanofabrikk og trelasthandel. På det meste var 950 personer tilknyttet hjørnesteinsbedriften, som fremdeles er blant Færøyenes største selskaper.

I 1935 hadde folketallet vokst til 1 709. Omkring 1940 ble Klaksvík større enn TvøroyriSuðuroy, og kunne betegne seg selv som Færøyenes nest største by. I etterkrigstiden steg folketallet til 2 731 i 1950 og 3 735 i 1960.

I 1955 besluttet danske og færøyske myndigheter å avskjedige den danske legen Olaf Halvorsen fra byens sykehus. Halvorsen var godt likt av befolkningen, men svartelistet for sin tidligere forbindelse til DNSAP. For å dempe uroen ble 100–200 politifolk sendt til Klaksvík, som fikk borgerne til minelegge innseilingen til havnen. Før det inntraff noen større konfrontasjon, ble det inngått et politisk forlik. Den underliggende årsaken til konflikten var spørsmålet om dansk innblanding i Færøyenes indre anliggender.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Deler av havneområdet.
Et skipsverft i Klaksvík.

Klaksvík er administrasjonssentrum i kommunen med samme navn. Rådhuset ligger i sentrum av byen. Foruten å huse kommuneadministrasjonen, fungerer bygningen også som møtelokaler og kontorer for kommunestyret. Kommunestyret velges av kommunens innbyggere for fire år av gangen, og omtales gjerne som býráðið, «byrådet». Kommunestyret tiltrer ved neste årsskifte etter et valg.

Byen har blant de laveste valgoppslutningene i landet, men denne er fortsatt svært høy sammenlignet med øvrige nordiske land og byer. Oppslutningen om de separatistiske partiene Fólkaflokkurin, Tjóðveldi og Sjálvstýrisflokkurin er høyere i Klaksvík og på Norðoyar forøvrig enn andre steder på Færøyene. Klaksvík regnes som Fólkaflokkurins høyborg.[8]

Seneste kommunestyrevalg ble avviklet den 13. november 2012, og valgte kommunestyre med virkning fra 1. januar 2013. Sjálstýrisflokkurin, Tjóðveldi og Javnaðarflokkurin hadde et valgteknisk samarbeid ved konstitueringen.[9] Valgresultat for kommunen i sin helhet:[10]

Lister Stemmer Prosent Mandater
# ±  % ± # ±
AFólkaflokkurin 1 104 −95 37,0 −4,4 5 ±0
BSambandsflokkurin 215 −109 7,2 −4,0 0 −1
CJavnaðarflokkurin 440 −73 14,8 −2,9 1 −1
DSjálvstýrisflokkurin 522 +227 17,5 +7,3 2 +1
ETjóðveldi 702 +141 23,5 +4,2 3 +1
Totalt 2 983 100,0 11
Borgermester: Jógvan Skorheim (D)
Viseborgermester: Steinbjørn O. Jacobsen (E)

Offentlige tjenester[rediger | rediger kilde]

Byen har to grunnskoler, nemlig Skúlin við Ósánna og Skúlin á Ziskatrøð. Førstnevnte ble oppført for 300 elever i 1973, mens sistnevnte ble bygd for 800 elever i 1960 og ombygd i 1972.[11] I skoleåret 2012/2013 hadde skolene henholdsvis 339 og 425 elever.[12] Begge skolene underviser elever fra 1. til og med 9. skoleår, mens undervisning for 10. skoleår er samlet på Ziskatrøð. I tillegg har byen sin egen musikkskole, Klaksvíkar Tónlistarskúli, som driftes som et fritidstilbud for barn og ungdom i hele regionen av Klaksvíkar kommuna.

Av institusjoner for høyere utdanning lokalisert i byen finner man yrkesskolen Tekniski Skúlin í Klaksvík, sjømannsskolen Klaksvíkar Sjómansskúli og husmorskolen Húsarhaldsskúli Føroya. Den første tilbyr en mengde yrkesrettede studieretninger på videregående nivå, inkludert elektronikk, mekanikk, snekring og tømring. Sjømannsskolen har utdanningsløp for skipper, sjømann og skipskokk. Husmorskolen har status som en folkehøyskole, og har en historie som strekker seg tilbake til 1952. Skolen eies av den lokale husmorforeningen, Klaksvíkar Húsmøðrafelag.

Føroya Fólkaháskúli var den første skolen på Færøyene som underviste på færøysk. Skolen hadde tilhold i Klaksvík fra 1899 til 1909, da den flyttet til Tórshavn.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Lastebil fra Föroya Bjór i Klaksvík.
Christianskirkjan.

Næringslivet i byen er først og fremst knyttet til fiskeindustrien, med rederi- og handelsviksomheten J.F. Kjølbro som største aktør. Utskilt fra selskapet finnes også handelsbedriften J.F. Kjølbro Heilsøla. Av andre fiskerivirksomheter kan nevnes foredlingsbedrifter, et røykeri, saltfisklager, fryselager, galvanisering, garn- og snørefremstilling, to slipper og et reparasjonsverft. Et IT-selskap i Klaksvík har spesialisert seg innen styring av industriell fiskeforedling. Byen huser også Færøyenes eneste fabrikant av øl og brus, Föroya Bjór.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Christianskirkjan ble innviet i 1963. Kirkens døpefont av granitt ble donert av Nationalmuseet i København. Døpefonten ble funnet i en kirkeruin nord på Sjælland, og skal opprinnelig være en 4000 år gammel hedensk offerskål. Klaksvík betraktes som kjerneområdet til den lavkirkelige vekkelsesbevegelsen Brøðrasamkoman. Anslagsvis 1 200–1 400 av byens innbyggere er døpt og tilknyttet den lokale menigheten Betesda.[13]

Klaksvík har en årlig byfest begynnelsen av juni, Norðoyastevna. Her kan man for eksempel se færøysk kapproing. Den første eller andre helgen i august avvikles friluftsfestivalen Summarfestivalurin, som er en av Færøyenes største musikkfestivaler. I september avvikles Sjómannadagur i Klaksvík, hvor det holdes forskjellige konkurranser for sjømenn og mange aktiviteter for barn.[14]

Klaksvík har aktivt idrettsliv. KÍ Klaksvík har fotballag for menn og kvinner. Kvinnene har færøysk og europeisk rekord sammen med Skonto Riga for å ha vunnet flest nasjonale mesterskap på rad: KÍ har vunnet 14 år på rad fra 2000 til 2013.[15] Det er det eneste færøyske kvinnefotballaget som har deltatt i Mesterligaen i fotball for kvinner. Kvinnene i Klaksvík har håndballklubben Stjørnan, mens mennene har klubben Team Klaksvík. Klaksvík har en 25 meter lang svømmehall, som også er et badeland med rutsjebane. Klubben Ægir er byens og Norðoyars svømmeklubb, og trener i Klaksvíkar Svimjihøll.

Kjente personer fra Klaksvík[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Fólkið skift á kyn, 1 ára aldur og bygd 1. januar (færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 15. januar 2014.
  2. ^ Kort & Matrikelstyrelsen (2001). Føroyar. Topografiskt Atlas 1:100 000. København. ISBN 87-7866-010-6.
  3. ^ Fjøll í Føroyum flokkað eftir hædd/Fjøll í Føroyum flokkað eftir oyggj – Umhvørvisstovan (færøysk)
  4. ^ Oyggjaleiðir (Ferry). Klaksvík - Syðradalur. Strandfaraskip Landsins. Besøkt 16. januar 2014.
  5. ^ Oyggjaleiðir (Ferry). Hvannasund - Hattarvík. Strandfaraskip Landsins. Besøkt 16. januar 2014.
  6. ^ Samferðsluætlan 2012–2024 (færøysk). Landsverk (2012). Besøkt 17. januar 2014.
  7. ^ Cappelen, John; Laursen, Ellen Vaarby (1998). The Climate of The Faroe Islands – with Climatological Standard Normals, 1961-1990 (dansk). Danmarks Meteorologiske Institut. Besøkt 16. januar 2014.
  8. ^ Wylie, Jonathan (2011). «Eg oyggjar veit? Views, Overviews and Oversights». I: Among the Islanders of the North. An Anthropology of the Faroe Islands (red. Gaïni, Firouz), s. 11–56. Faroe University Press (engelsk). ISBN 99-9186-534-9.
  9. ^ Lindenskov, Eirikur (14. november 2012). Jógvan Skorheim nýggjur borgarstjóri í Klaksvík (færøysk). Sosialurin. Besøkt 20. november 2012.
  10. ^ Býráðsvalúrslit (færøysk). Klaksvíkar kommuna. Besøkt 15. januar 2014.
  11. ^ Kommununevndin (1998). Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum, s. 49–59. Føroya landsstýri, Tórshavn (færøysk). ISBN 99918-3-044-8.
  12. ^ Fólkaskúlin, næmingatal skift á skúli, flokk og ár (færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 15. januar 2014.
  13. ^ Jóansson, Tórður: Brethren in the Faeroes. An Evangelical movement, its remarkable growth and lasting impact in a remote island community. Doktorgradsavhandling, University of Glasgow, 2012.
  14. ^ Sjomannadagur.fo
  15. ^ [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]