NAV

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
NAV
Arbeids- og velferdsforvaltningen
NAV
NAV Gamle Oslo
Type Offentlig etat[1]
Virkeområde Norge
Etablert 1. juli 2006
Lokale ledd 456 NAV-kontorer[2]
Motto Vi gir mennesker muligheter
Ansatte Ca. 19 000[3]
Nettside www.nav.no

NAV (også Arbeids- og velferdsforvaltningen) består av den statlige Arbeids- og velferdsetaten (herunder Arbeids- og velferdsdirektoratet) og de delene av kommunenes sosialtjenester som inngår i de felles lokale kontorene. Lederen for NAV har tittelen arbeids- og velferdsdirektør.

NAV-reformen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: NAV-reformen

Muligheten for en felles etat for arbeid, trygd og sosialtjenester ble først bedt utredet av Stortinget i desember 2001[4]. Stortinget mente dette kunne løse problemet med at personer ble kasteballer mellom arbeidsmarkedsetaten (Aetat), trygdeetaten og den kommunale sosialtjenesten. Bondevik II svarte med å foreslå to etater. Også Rattsø-utvalget, som la frem NOU 2004:13 i juni 2004, foreslo to etater[5], for å begrense utfordringene med omstilling, og ledelsesutfordringer i forhold til å samle et stort antall ulike oppgaver innen én etat.

I mars 2005 hadde imidlertid vinden snudd, og da Bondevik II la frem st. prp. 46 «Ny arbeids- og velferdsforvaltning»[6], ble det foreslått én etat. Forslaget fikk bred tilslutning i Stortinget, og 1. juli 2006 ble NAV offisielt etablert[7]. Det første NAV-kontoret åpnet i Trøgstad i Østfold i oktober samme år.[8][9] Det siste av 457 kontorer åpnet i Kristiansand i april 2011, noe som markerte en avslutning på organiseringen av NAV-reformen.[10]

Hensikten med NAV-reformen er å bryte med etablert norsk trygde- og stønadspolitikk, og legge kraft bak arbeidslinja: "Dagens organisering er i for stor grad preget av en historisk bakgrunn med en annen avveining mellom politiske mål og hensyn", står det i innstillingen om NAV-reformen fra Rattsøutvalget (NOU 2004:13)[11].

Innstillingen la ifølge Ebba Wergeland også vekt på «stordriftsfordeler når det gjaldt informasjonsutveksling og kontroll.[12] Når vi leser i avisene at NAV vil lese legejournalene for å hindre trygdemisbruk, er det i tråd med planene for den nye etaten. Kontroll av misbruk var viktigere enn personvernhensyn. Før kontrollerte trygdeetaten ikke bare misbruk, men også om noen fikk mindre enn de hadde krav på. Underforbruket var gjerne mye større enn overforbruket. Det hører vi ingenting om nå».[13]

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Det er lokale NAV-kontorer i alle norske kommuner.[14] Ved disse kontorene skal brukerne normalt møte et integrert kontor, der ansatte i arbeids- og velferdsetaten og kommunens sosialtjeneste jobber sammen om å finne gode løsninger for brukerne. Det er første gang stat og kommune samarbeider så tett om en felles tjeneste. NAV ble opprettet med hjemmel i arbeids- og velferdsforvaltningsloven av 2006.

Minstekravet til et NAV-kontor er økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram (henholdsvis sosialtjenesteloven kapittel 5 og 5A) fra kommunen og hele det statlige tjenestespekteret fra de tidligere trygdeetaten og Aetat.

Den lokale samarbeidsavtalen fastsetter hvilke tjenester det enkelte kontor tilbyr utover minstekravet.

NAV forvalter en tredel av statsbudsjettet gjennom ordninger som dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte, og alle innbyggerne er brukere.

NAV var opprinnelig en forkortelse for Ny arbeids- og velferdsforvaltning, men er nå et egennavn og en merkevare. Det skal derfor skrives med versaler ("store bokstaver") av NAV selv.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]