Vitenskapsmuseet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 63°25′44,533″N 10°23′14,953″Ø

Vitenskapsmuseet
Vitenskapsmuseet
Den gamle hovedinngangen til museet
Sted Trondheim
Etablert 1926
Museumstype Universitetsmuseum med natur- og kulturhistoriske samlinger og utstillinger

NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim er et av seks universitetsmuseer i Norge med natur- og kulturhistoriske samlinger og utstillinger. Museet har forsknings- og forvaltningsansvar innen arkeologi og biologi i Midt-Norge. I tillegg driver museet en omfattende formidlingsvirksomhet og har utstillinger i tre bygg på Kalvskinnet.

I Gunnerushuset vises arkeologiske utstillinger med funn fra stein-, bronse- og jernalder samt vikingtid i Midt-Norge. Bygningen huser også utstillinger om natur og miljø, menneskets utvikling, livet i havet, biologisk mangfold, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) sin historie og mye mer.

I Suhmhuset ligger Trondheims middelaldermuseum som ble nominert til Årets museum i Europa i 1997. Vitenskapsmuseet har også en utstilling som viser unik kirkekunst og kirkeinventar fra middelalderen og fram til ca. 1700. Utstillingen ligger i Schøninghuset, sammen med museets administrasjon. Museet har en blanding av langtids- og korttidsutstillinger som stadig fornyes.

Ringve botaniske hage som ligger på Lade i Trondheim og Kongsvoll fjellhageDovre er også deler av NTNU Vitenskapsmuseet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Vitenskapsmuseets historie kan føres tilbake til 1767, da Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ble offisielt stiftet. Virksomheten hadde imidlertid allerede pågått i sju år, siden 1760. DKNVS begynte innsamling av arkeologisk og naturhistorisk materiale, noe som etter hvert ble organisasjonens hovedoppgave. I 1926 ble DKNVS omorganisert og delt opp i et akademi og et museum, og DKNVS Museet har fra den tid fungert som en egen enhet. Ved etableringen av Universitetet i Trondheim i 1968 inngikk museet som en del av universitetet. En ny omorganisering fra 1. januar 1996 førte til opprettelsen av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU. Museet heter fra da av NTNU Vitenskapsmuseet. I 2005 ble NTNU Vitenskapsmuseet sidestilt med fakultetene ved NTNU, og er en egen enhet i universitetet, direkte underlagt universitetsstyret på samme måte som et fakultet.

Fagseksjoner[rediger | rediger kilde]

Vitenskapsmuseet har fire fagseksjoner: seksjon for naturhistorie, seksjon for arkeologi og kulturhistorie, seksjon for formidling, og seksjon for arkeometri.

Seksjon for naturhistorie driver forskning innenfor biogeografi, biosystematikk, og økologi med vekt på bevaringsbiologi. Innenfor NTNU har seksjonen et spesielt ansvar for å bygge opp og vedlikeholde vitenskapelige objektssamlinger og langtidsserier av biologiske data. Seksjonen drifter taksidermilaboratorium og de to botaniske hagene, og gir undervisning og studentveiledning i fagfeltene sine.

Seksjon for arkeologi og kulturhistorie driver forskning i førhistorisk, historisk, maritim og samisk arkeologi, og drifter laboratorium for bevaringsteknologi. Seksjonen har et spesielt ansvar for gjennomføring av arkeologiske undersøkelser i Trøndelag, på Nordmøre, i Romsdal og på Helgeland. Seksjonen skjøtter også statens ansvar for samlingene av arkeologisk og annet kulturhistorisk materiale fra dette området, og gir arkeologiundervisning i samarbeid med NTNUs Institutt for arkeologi og religionsvitenskap.

Seksjon for formidling har ansvar for NTNU Vitenskapsmuseets publikumsvirksomhet. Dette innebærer produksjon av utstillinger, også på oppdrag fra eksterne, samt aktiviteter og arrangementer, pedagogiske opplegg, Newtonrom, vertskap og museumsbutikk. Seksjonen samarbeider også med NTNU Informasjonsavdelingen og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab om forelesningsserien «Kunnskapsbyen».

Seksjon for arkeometri bruker naturvitenskapelige målemetoder til å aldersbestemme arkeologisk, naturhistorisk og geologisk materiale. Laboratoriet for 14C-datering er det eneste i Norge som utfører aldersbestemmelse av arkeologiske og naturvitenskapelige prøver av organisk materiale. Ved seksjonen utføres også datering av tre ved hjelp av årringer, dendrokronologi.

Forskningsprosjekter[rediger | rediger kilde]

Vitenskapsmuseet er involvert i en rekke nyskapende forskningsprosjekter, så om DNA-strekkoding og AUR-Lab (anvendt undervannsrobotikk). DNA-strekkoding bruker likheter i organismers arvestoff til å identifisere arter. Dette har anvendelse i forskning, forvaltning og industri. I desember 2011 tok Vitenskapsmuseet over koordineringen av Norwegian Barcode of Life (NorBOL) som er Norges bidrag til The International Barcode of Life project (iBOL). Vitenskapsmuseet har deltatt med kompetanse og utstyr i NTNUs nye satsing på anvendt undervannsrobotikk, AUR-Lab, som markerte oppstart i 2011. Dette er en del av NTNUs satsing på havromforskning, Ocean Space Science and Technology.

Nye formidlingsmåter[rediger | rediger kilde]

Vitenskapsmuseet har vært involvert i prosjekter for å formidle kunnskap og vitelyst på nye måter og gjennom flere medier. Museet har blant annet samarbeidet med TV-Adressa om en nettfjernsynsserie kalt «Døde dyr i arkivet». I museets magasiner finnes et par millioner objekter og gjenstander, og bare en brøkdel av disse er til enhver tid utstilt for publikum. Gjennom «Døde dyr i arkivet» får seerne bli kjent med og lære mer om ulike dyrearter i museets magasiner. I samarbeid med studenter ved NTNU har Vitenskapsmuseet utviklet Vitenskapsspillet og «Middelalderens Nidaros i virtuell virkelighet». Vitenskapsspillet er et spill for smarttelefon som brukes når man går rundt i museets utstillinger. Spillet innebærer en ny måte å gjøre seg kjent med, og bruke utstillingene. «Middelalderens Nidaros i virtuell virkelighet» er et samarbeid mellom Vitenskapsmuseet og Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU. Gjennom animasjons- og spillteknologi er det laget korte filmer som viser hvordan middelalderens Trondheim kan ha sett ut. Disse kan sees på museets nettside.

Utstillinger[rediger | rediger kilde]

Middelalder i Trondheim[rediger | rediger kilde]

Utstillingen forsøker hovedsakelig å gjenskape livet i Trondheim i katolsk middelalder, cirka 1050-1537 i et bybilde som bygger på gjenstander og bygningsrester funnet under Trondheims gater. Norges eldste laftehus er funnet i Trondheim, og husene er bygd opp slik de arkeologiske funn viser de var.

1760 – Vitenskap i verdens utkant[rediger | rediger kilde]

Utstillingen viser 1700-tallet som en brytningstid mellom middelalderens kirkedominerte verdenssyn, og starten på den moderne tid – opplysningstiden og den vitenskapelige revolusjonen. Her gis et bilde av Trondhjem på 1700-tallet, det tidlige lærdomsmiljøet og forutsetningene for dannelse av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Utstillingen handler astronomi og vitenskap, teknologiske nyvinninger og samfunnsomveltninger, om DKNVS’ virke og utstillingsvirksomhet. Bøker og publiseringer har en viktig rolle i utstillingen, ved siden av originalt gjenstandsmateriale og illustrasjoner.

Fra Noas ark til dobbel helix[rediger | rediger kilde]

”Arken” er en reise i den vitenskapelige verden som gir innblikk i systematikken i dyreriket og tidfesting av arkeologisk materiale. Utstillingen viser hva kroppsform, størrelse, hode og tenner kan si om dyrenes levemåte. Og hva fossiler og arkeologiske gjenstander kan fortelle om livet på Jorda og om menneskenes kulturelle utvikling og tilpasning.

Delutstillingen Slektstreff forteller om menneskets stamtre og menneskeapenes utvikling, og om det moderne menneskets vandringsveier ut fra Afrika. Imens delutstillingen Dypdykk er en utstilling både om livet i havet og om kulturminner under vann. Den eldste delen av de tidligere marine utstillingene er bevart, og i taket henger det en gammel kjenning – kjempeblekkspruten. Her vises også marine organismer fra museets vitenskapelige samlinger.

Natur- og miljøutstilling[rediger | rediger kilde]

Utstillingen viser de vanligste norske naturtypene fra kyst til fjell, med barskog, lauvskog, myr, innsjø, bekk/elv, strand, holmer og skjær. De naturtro oppbygde miljøene viser samtidig en stor del av Norges planter og fugler. I utstillingen finnes også et herbarium med lav, mose og karplanter.

Midt-Norges forhistorie[rediger | rediger kilde]

Utstillingen om Midt-Norges forhistorie dekker 10 000 år, fra den eldste steinalder fram til 1000-tallet e.Kr. Det er utstilt eggredskaper av flint, kvartsitt og skifer fra steinalderen. Fra bronsealderen finnes smykker, våpen og redskaper av bronse fra utlandet. Funn fra rikfolks graver fra eldre jernalder gjenspeiler vevkunst, gullsmedkunst og jernsmiing, foruten import fra Romerriket.

Utstillingen er den eneste bevarte "klassiske" arkeologiske utstilling i Norge. Menneskenes redskaper, smykker og våpen er utstilt som de ble funnet, uten forsøk på å rekonstruere for eksempel bomiljøer eller objekter.

Trøndelagsdioramaet[rediger | rediger kilde]

Museets største monter ble åpnet til 200-årsjubileet for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1960.

Det 14 meter lange dioramaet viser trøndersk fugleliv fra fjord til fjell. Monteren inneholdt opprinnelig 52 fuglearter fordelt i ulike landskap etter økologiske tilpasninger. I tillegg var også fire mindre pattedyr montert inn. Monteren var svært moderne for sin samtid. Det var tatt opp 32 forskjellige fugler på lydbånd, som ble gjengitt med kommentarer, samtidig med at innebygde lys pekte ut de syngende fuglene. Lyssettingen gav en illusjon av dag og natt. Nye og forkortete lydbånd ble spilt inn på 1970-tallet av Karl H. Brox og Kate Tjomlid. Dioramaet er fortsatt i drift og kommentarene foreligger også i engelskspråklig utgave.

Kirkeinventar og kirkekunst'[rediger | rediger kilde]

Utstillingen har mange gjenstander av høy kunstnerisk og håndverksmessig kvalitet, særlig de bemalte gjenstandene fra katolsk tid (1030–1537), men også fra 1600–1700-årene. I middelalderen var Norge en del av det katolske europeiske fellesskapet med akademikunst, mens kirkene etter reformasjonen ble preget av folkekunst. Gjenstandene er kjøp eller gaver fra sognestyrer og herredsstyrer da moderne kirker ble bygget i annen halvdel av 1800-årene.

Ringve botaniske hage[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ringve botaniske hage

Gården Ringve ligger på Lade, øst for Trondheim, omkring tre kilometer fra byens sentrum. Ringve botaniske hages viktigste oppgaver er å ta vare på og videreutvikle plantesamlingene som brukes til forskning og undervisning, å formidle kunnskap om det botaniske mangfoldet, og å bidra til bevaring av truede arter.

Gamlehagen er en samling tradisjonelle hageplanter fra Midt-Norge. Gamle hageplanter er levende kulturminner som bærer med seg historier om hvordan folk tidligere har brukt ulike plantearter.

Arboretet (av arbor = tre) er en samling med busker og skogdannende trær som alle er hjemmehørende på den nordlige halvkule.

Parken er den gamle gårdshagen på Ringve, som ble anlagt på 1850-tallet og er holdt i engelsk landskapsstil.

Renessansehagen på Ringve er en urtehage med lokalhistorisk vri. Den ble etablert i 1994 og viser medisinplanter, grønnsaker, prydplanter, fiberplanter og krydderplanter som ble dyrket i Trondheim på 1600-tallet.

Den systematiske hagen er bygd opp for å vise plantenes slektskapsforhold og utviklingshistorie. Her kommer den store variasjonen av former, farger og fascinerende tilpasninger som finnes i planteriket, godt fram.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]