Odd Iversen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Odd Helge Iversen («Ivers») (født 6. november 1945 i Trondheim) er en tidligere norsk fotballspiller.

Han kom til Rosenborg fra klubben Trond i 1964. De rykket opp i eliteserien (1. divisjon) i 1967, og Odd Iversen ble toppscorer i serien tre år på rad med hele 73 mål på 54 kamper. Totalt scoret han 158 mål i eliteserien, og ligger med det på fjerde plass på listen over mestscorende i norsk fotball. Han fikk sin landslagsdebut i en landskamp mot Finland 1. juni 1967 (resultat: 2–0).

Våren 1970 ble han sammen med Harald Sunde utenlandsproff i den belgiske klubben Racing Mechelen, hvor han spilte frem til 1973. Han slet med lenge med en skade, og situasjonen ble ikke bedre av at legen som behandlet ham sannsynligvis hadde sett sine bedre dager.[1] Før han ble skadet sto han øverst på ønskelisten til den belgiske toppklubben Anderlecht, som nr. to på listen hadde de den legendariske vingen Johan Cruyff. Iversen spilte for Rosenborg frem til 1975, da han gikk til Vålerenga, hvor han ble i fem år. Han avsluttet karrieren som fotballspiller i Rosenborg, hvor han igjen spilte fra 1980 til 1982.

«Ivers» fikk 45 landskamper og han scoret 19 mål for Norge. I 1981 ble han tildelt Olavstatuetten.

Det er skrevet tre bøker om Odd Iversen.

Odd Iversen er far til den tidligere landslagsspilleren Steffen Iversen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]