Odd Nansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Odd Nansen
Født 6. desember 1901
Bærum
Død 27. juni 1973 (71 år)
Bærum
Yrke Forfatter og arkitekt
Nasjonalitet Norsk

Odd Nansen (født 6. desember 1901 i Bærum, død 27. juni 1973 samme sted) var en norsk forfatter og arkitekt, mest kjent for sitt humanitære virke.[1]

Han var sønn av Fridtjof Nansen (1861–1930) og sanger Eva Helene Sars (1858–1907) som blant andre var av slekten Heiberg. Familien bodde på Polhøgda. Etter examen artium ved Halling skole året før Olav V tok han arkitekteksamen 1926 ved NTH, der han i løpet av sitt virke ved Studentersamfundet i Trondhjem var med på flere UKErevyer, både som forfatter og skuespiller. Han var også teatersjef i Studentersamfundets Interne Teater 19221924. Det var også Nansen som skrev visen Hjemve, også kjent som Æ e' fødd i Trondhjæm uti Sanden eller Trondhjæm, Trondhjæm at æ reist ifra dæ til revyen BiNG BANG i 1925. Han giftet seg 1927 med Karen (Kari) Hirsch (1903–1985) og familien oppholdt seg i USA frem til 1930. Han etablerte egen arkitektpraksis i Oslo 1931. To av hans barn, arkitektene Eigil Nansen (1931–) og Siri Nansen Jemtland (1933–), arbeidet ved sin fars arkitektkontor på 1960-tallet.

Han stiftet i 1936 Nansenhjelpen som hjalp folk fra Tyskland. Nansen var med på å stifte Nasjonalhjelpen i 1940. Under den annen verdenskrig var han fange på Grini og i Sachsenhausen og skrev derfra i flere bøker som ble oversatt til flere språk. Mens han var internert på Grini var han i flere måneder utplassert på tvangsarbeid med snøtunneler i Nord-Norge.[2] Han var president i Én Verden 19471956 og formann i Det Norske Flyktningeråd.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Arbeider[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Odd Nansen i Norsk biografisk leksikon
  2. ^ Hauge, Tore og Anders Ole Hauglid (1995): De brente våre hjem. krig - brenning - nytt håp. En bildefortelling. Nord-Troms museum