Frosta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 63°35′27″N 10°44′29″Ø

Frosta

Våpen

Kart over Frosta

Land Norge Norge
Fylke Nord-Trøndelag
Status Kommune
Innbyggernavn Frosting
Adm. senter Frosta
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&501&76.34&76,34 km²
3&501&74.3&74,3 km²
3&500&2.04&2,04 km²
Befolkning 3&503&2 653&2 653[a]
Kommunenr. 1717
Målform Nøytral
Internettside www.frosta.kommune.no
Politikk
Ordfører Johan Petter Skogseth (Sp) (2011)
Varaordfører Boje Reitan (SV) (2013)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Frosta

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Utsyn fra sørenden av Frosta. Trondheim kan såvidt skimtes i bakgrunnen.
Frosta sett fra Hellan i nordøst.

Frosta er en bygd, en halvøy og en kommune i Nord-Trøndelag. Frosta grenser til Levanger kommune i øst, og ligger sentralt i Trondheimsfjorden. Frosta er en utpreget jordbruksbygd, og industrien er i hovedsak knyttet til jordbruket med næringsmiddelindustri.[1] En betydelig veksthusnæring og potet- og grønnsaksproduksjon har gitt Frosta kallenavnet «Trondheims kjøkkenhage».[2][3]

Frosta innehar en viktig rolle i Trøndelags historie, idet Norges eldste lagting, Frostatinget, hadde sitt sete her, i nærheten av middelalderkirken Logtun kirke. Vikinghavnen på Fånestangen ble funnet i 2004.[4] Nord på den lille øya Tautra, som ligger i Trondheimsfjorden mellom Frosta og Leksvik, finnes restene av Tautra kloster, et cistercienserkloster oppført i 1207. Lengre sør på øya ble det i 1999 etablert et kloster for cisterciensernonner. Grunnsteinen for nye Tautra Mariakloster ble lagt ned av dronning Sonja i 2003, og klosteret ble tatt i bruk sommeren 2006.

Kommunen opplevde frem til 1980-årene en nedgang i folketallet, men har siden ligget stabilt. Kommunen knyttes til Nordlandsbanen og Europavei 6 i Åsen av Fylkesvei 753, og ligger cirka 40 minutter unna Trondheim lufthavn, Værnes. Frosta har etterhvert fått en omfattende fritidsbebyggelse i form av hytter og campingplasser, og man regner med at folketallet i kommunen fordobles i sommersesongen.[2]

Navn[rediger | rediger kilde]

Kommunenavnet uttales fråssta. Preposisjonen er som regel «på», for eksempel «de bor på Frosta», bortsett fra når man eksplisitt omtaler Frosta som en kommune (istedenfor et sted), for eksempel «folketallet i Frosta kommune» istedenfor «folketallet på Frosta». Det foreligger ingen sikker tolkning av navnet, men det kan komme fra et ord med grunnbetydningen «lokalitet (halvøy) som består av åser, rygger» eller fra «frodig sted».[1]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kommunen har ikke fått sine grenser endret siden formannskapslovene ble innført i 1837. Hele den sørvestlige delen av Frosta er lavland, og 80 % av kommunens areal ligger under 150 moh.[1] I den nordøstlige delen ligger skogkledde åser på 250–300 moh., og høyest rager Storheia (370 moh.) på grensen mot Levanger kommune. 40 % av arealet er dekket av skog, for det meste gran. Jordbruksarealet utgjør 23 km².[5] Berggrunnen består av lagdelt skifer og kalkstein, og opp til omlag 180 moh. er disse gjerne dekket av tidligere havleire og sand.[1] I kommunen finnes Tautra og Svaet naturreservat og fuglefredningsområde. Bebyggelsen er tettest på det beste jordbrukslandet i sør, slik som ved Sørgrenda og Nordfjæra.[1] Åsenfjorden skiller Frosta fra Skatval i Stjørdal kommune, og ideen om en undervannstunnel har vært lansert.[6]

Øya Tautra er 1,5 km² stor og 3,5 km lang, og bredden varierer fra 200 meter på det smaleste til ca. 1 km på det bredeste. Øyas høyeste punkt er 26 moh. Tautra har siden 1979 vært forbundet med fastlandet via en 2,4 km lang molo. Moloens innvirkning på dyrelivet gjorde at den ble ombygd, slik at en bro midt på moloen slipper vannstrømmen gjennom, i 2003.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Frosta dannet et eget kirkesogn i Den norske kirke, og har Frosta kirke som sognekirke. Ellers finnes middelalderkirken Logtun kirke og det katolske Mariakloster på Tautra. Frosta sogn inngår i Sør-Innherad prosti og Nidaros bispedømme. I politiet dekkes kommunen av Frosta lensmannsdistrikt i Nord-Trøndelag politidistrikt. I domstolene dekkes Frosta kommune av Inntrøndelag tingrett i Frostating lagdømme, som har kontorsted i henholdsvis Steinkjer og Trondheim, etter at Stjør- og Verdal tingrett og Inderøy tingrett ble slått sammen i 2011. Kommunen er en del av det interkommunale samarbeidet Værnesregionen fra 2006.

Frosta skole i sentrumsområdet er felles barne- og ungdomsskole for hele kommunen. På videregående nivå søker de fleste seg videre til Ole Vig videregående skole i Stjørdal eller Levanger videregående skole.

Lokalavisen Frostingen ble etablert i 1919. Gratisavisen Stjørdals-Nytt inkluderer også Frosta i sitt dekningsområde.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Fra 2011 dannes flertallet i kommunestyret av Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.[7] Johan Petter Skogseth fra Senterpartiet er ordfører.

Kommunestyrevalget 2011
Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 20,2 +0,3 262 +18 3 −1 Ola Aursand
Sosialistisk Venstreparti 8,4 +2,0 109 +31 1 0
Senterpartiet 21,9 −1,2 284 +1 4 −1 Johan Petter Skogseth
Kristelig Folkeparti 6,1 −0,2 79 +2 1 0 Torun Nesse
Venstre 10,7 +4,4 139 +62 2 +1
Høyre 32,5 −5,3 421 −41 6 −3 Frode Revhaug, Turid Haug
Valgdeltakelse/Total 67,9 % 1 294 17 5
Ordfører: Johan Petter Skogseth (Sp) Varaordfører: Ola Aursand (Ap)
Merknader: Antallet representanter redusert fra 21 til 17. Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Kommunens hovednæringsvei er jordbruket, og i 2009 var 28,4 % av kommunens yrkesaktive befolkning sysselsatte i primærnæringene, mot et landsgjennomsnitt på 3 %.[5] Sammenlignet er bare 3 % sysselsatte i industrien.[5] Frosta kjennetegnes av et mildt klima og en fruktbar jord, hvilket medfører at jordbruksproduktene fra Frosta kommer på markedet tidlig på året.[1] Foruten svineavl og åkervekster som korn og poteter har Frosta en stor grønnsaks- og bærproduksjon, og kommunens grønnsaksareal utgjør omlag halvparten av hele fylkets.[1] Videre er omlag 10 og 12 % sysselsatte i henholdsvis byggevirksomhet og varehandel, mens nesten 20 % jobber innen helse- og omsorgssektoren.[5]

Frosta Dampskibsselskap AS ble stiftet i 1898 og innfusjonert i Fosen Trafikklag AS i 1957.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bautaen over Frostatinget.
Klosterruinene på Tautra.

Det har bodd mennesker på Frosta så lenge det har vært fast bosetning i Trøndelag, og det har blitt gjort mange arkeologiske funn fra oldtiden i kommunen.[1] Det finnes mange gravhauger, og ved Lianvatnet ligger restene av en bygdeborg, antagelig fra merovingertiden.

Ved gården Logtun (fra norrønt Lagatún, «Lovtun») ligger tinghaugen hvor Frostatinget ble holdt. Frostatingsloven er en av Norges eldste lover. Et kjent sitat fra denne er «med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes». Ifølge Frostatingsloven var det en kirke her allerede på slutten av 1100-tallet, men den nåværende Logtun kirke er trolig oppført omkring 1500-tallet. Logtun kirke var sognekirke på Frosta frem til den nye Frosta kirke ble tatt i bruk i 1866. Logtun kirke forfalt deretter i mange år, men ble gjeninnviet i 1950. Man tror at både Frostatingets segl og lovbok har vært oppbevart i en kiste i kirken. Kirken har en spesiell altertavle som ble utskåret i 1652 og malt i 1655.

Cistercienserklosteret på Tautra ble innviet i 1207 av munker fra Lyse kloster sør for Bergen. En regional forløper til Tautra kloster er Munkeby kloster i Levanger, som trolig er oppført noen tiår før Tautra kloster. Tautra kloster opphørte som selvstendig klostersamfunn i 1532, og ble lagt under kronen ved reformasjonen i 1537. I tilknytning til klosterkirken er det i bakken spor av flere bygninger, som delvis er asymmetriske i forhold til klosterkirken/klosterruinen. Klosterruinene ble i 1846 gitt som gave til Fortidsminneforeningen, som overtok Logtun kirke i 1903.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Kommunens kulturhus, Magnushallen, ble åpnet i november 2010. I kulturhuset arrangeres det månedlig bygdekino. Ellers finnes det en rekke serverings- og møtelokaler i kommunen. Musikkfestivalen MiG Tautra arrangeres på Tautra i juli hvert år. I årene 2003–2010 ble også Frostafestivalen på Småland på fastlandet arrangert.[8] I tillegg blir «Frostadåggån» arrangert siste helg i juni av Frosta kommune, og har som hensikt å vise frem aktiviteter og muligheter i kommunen.

I kommunen finnes idrettslagene Frosta Idrettslag og Neset Fotballklubb, stiftet i henholdsvis 1881 og 1905.

Kommunevåpenet[rediger | rediger kilde]

Kommunevåpenet har røtter i det gamle Frostatingets segl, og symboliserer kong Magnus Lagabøte med et liljesepter i venstre hånd ved overrekkelsen av den nye Frostatingsloven til lagmannenFrostatinget i 1274. Kommunevåpenet har derfor et gull liljesepter mot en grønn bakgrunn, og ble godkjent i 1987.

Kjente personer fra Frosta[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h «Frosta». Store norske leksikon. Besøkt 7. april 2012. 
  2. ^ a b «Mer om kommunen». Frosta kommune. Besøkt 7. april 2012. 
  3. ^ Midling, Anne Sliper (18. april 2011). «Hyttefolk vil bestemme mer». forskning.no. Besøkt 7. april 2012. 
  4. ^ «Fant vikinghavn». Verdens Gang. 6. april 2004. Besøkt 7. april 2012. 
  5. ^ a b c d «Offentlig sektor og næringslivet. Frosta kommune». Næringslivets Hovedorganisasjon. Besøkt 7. april 2012. 
  6. ^ Hopmo, Janne (22. april 2010). «Tunnel til Frosta». Frostingen. Besøkt 8. april 2012. 
  7. ^ Hopmo, Janne (22. september 2011). «Ordførerskifte». Frostingen. Besøkt 7. april 2012. 
  8. ^ Midjo, Per-Magne (17. februar 2012). «Frostafestivalen legges ned». Trønder-Avisa. Besøkt 8. april 2012. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Moksnes, Leif; Christiansen, Per R., red. (1968–2009). Frostaboka. Frosta historielag.  [13 bind]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]