Fire søsken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fire søsken er en serie underholdningsromaner av forfatteren Willy Ustad, utgitt av Bladkompaniet fra 1992 til 2001.

Fire søsken skapte på 1990-tallet et lite stykke norsk forlagshistorie. Da første bind, Tyskertøs kom, etter ei fantasifull lansering i det tidligere Gestapohovedkvarteret i Trondheim, satte boka salgsrekord med 100 000 eksemplarer: Ingen førstebok i noen serie hadde solgt så godt, heller ikke i de populære seriene Morgan Kane og Sagaen om Isfolket. Serien solgte totalt i 1,6 millioner eksemplarer, et snitt på 40 000 eksemplarer per utgivelse.[1]

Serien startet en ny trend og satte nye standarder for serieproduserte norske romanserier, også kalt populærlitteratur, triviallitteratur eller kiosklitteratur.

Den skilte seg fra tidligere norske serieromaner ved å være lagt til moderne tid, ha et gjennomgående historisk og kulturhistorisk tema (formingen av det det moderne Norge gjennom etterkrigstiden) og ved å ta opp provoserende temaer i samtiden som for eksempel rettsoppgjøret etter andre verdenskrig eller behandlingen av såkalte tyskertøser og tyskerunger.

Den var også blant de første romanseriene som utnyttet tilknytning til en spesiell landsdel tematisk og markedsføringsmessig. Dette var på initiativ fra forlagsredaktør Finn Arnesen, som systematisk lette etter forfattere han trodde kunne skrive slike serier, og ba den ukjente industriarbeideren Ustad om å skrive om Trøndelag.

Miljø og persongalleri[rediger | rediger kilde]

I tid spenner serien fra mai 1945 til 1963. Bøkene har et stort persongalleri, men gjennomgangsfigurene er fire søsken fra et småbruk i Sør-Trøndelag som på hver på sin måte er merket av andre verdenskrig:

  • Lea Karlsbru, i 1945 sytten år gammel tjenestejente og gravid med en tysk soldat
  • Brynjar Karlsbru, tjuefire år gammel krigsseiler
  • Arnodd Karlsbru, tjueåtte år gammel brakkebaron som har tjent seg rik som entreprenør for okkupantene
  • Berit Karlsbru, tredve år gammel krigsenke og aktiv i motstandsbevegelsen

Disse personene utvikler seg, flytter, skifter jobb og miljø. Vi møter også deres familier, kjærester, venner og fiender, enkelte mystiske personer fra etterretningtjenesten og andre, som kan gå igjen i store deler av serien og av og til være hovedperson i ei hel bok.

Historiske personer som Einar Gerhardsen, Wilhelm Evang som bygde opp norsk militær etterretning, Nikita Khrusjtsjov, J.R.R. Tolkien og den amerikanske flygeren Gary Powers som blei skutt ned over Sovjetunionen i spionflyet U 2 med flere, dukker også opp som romanfigurer.

Sjøl om handlinga stort sett har base i Trøndelag og beveger seg kronologisk fra krigen til først på 1960-tallet, tillater det Ustad å gjøre store sprang i tid og rom. Hele romaner eller deler av dem kan foregå i Sverige, Finland eller luftrommet over USA og Sovjetunionen, og han kan også gå tilbake i tid til før serien begynte, til Japan under Den andre verdenskrigen.

Ustad bruker sine egne erfaringer som gutt fra landsbygda, yrkesmilitær og verftsarbeider til å la slit på småbruk veksle med militære baser i Norge, Sovjet og USA og jordnært gjengitte industri- og fagforeningsmiljøer. Men han beveger seg også ut i grenseskogene mot Sverige på begge sider, inn i en storm på fjellet, og til vinterlandskap på Svalbard og i Nord-Norge.

På de fleste av sidene er hovedpersonene kvinner. Dette svarte også til konseptet for Bladkompaniets serier, som hadde kvinner som viktigste målgruppe. Kvinnene er helter i militær strid, flygere, oppklarer kriminalsaker, lærer å kjøre bil, gjør karriere osv, men såkalt kvinnelige sysler som bruk av symaskin, handleturer til Sverige, bryllpsforberedelser og vask av slitne hjem, bidrar også til å gi et nøyaktig kulurhistorisk bilde av utviklinga ut av fattigdommen i etterkrigstida.

Et element i seriens tiårige suksesshistorie som burde interessert flere norske forlagsredaktører, var Ustads ustoppelige og entusiastiske bombardement av leseren med fakta – og da særlig teknologiske fakta. Dette er en bokserie markedsført først og fremst mot et kvinnelig publikum, samtidig som bøkene flommer over med detaljer om girkasser, flymotorer, båtkonstruksjoner, fagforeninger, aksjehandel og så videre. Så langt man kan bedømme forlagenes markedsstrategi ut fra bøkene de utgir, må man anta at dette er en miks de fleste norske forlag på 1990-tallet anså som uselgelig.

Willy Ustad er også science fiction-forfatter. Men hverken Bladkompaniet eller andre norske forlag har villet satse på norsk science fiction. Ustad tilfredsstilte sin lengsel etter det fantastiske med å kamuflere science ficion-historier inne i serien, sammen med okkulte fantasier med røtter i norske folkesagn. Han løser motsetninga til den gjennomgående sosialrealistiske stilen ved å ta utgangspunkt i tidsriktige myter og vandrehistorier som ikke blir anakronistiske i den perioden der de er lagt inn.

Denne måten å lage intrige på med skifte mellom ulike hovedpersoner, miljøer og parallelle handlinger, kalles også såpeopera. Ustad er blitt kalt en «såpeoperaens mester».

Ustad utvider også handlinga ved å bruke samme personer, miljøer eller hendelser i andre enkeltbøker eller serier.

Forhistoria til Karlsviken Verft finnes i Ustads Knut Gribb-roman om etterretning under første verdenskrig, I Rikets tjeneste. Fortellingen om avisa Trondhjems Tidende fortsettes i hans nye serie Journalisten. På denne måten kjeder han Fire søsken sammen til en storroman, som omfatter nesten alt han har skrevet.

Bøkene[rediger | rediger kilde]

I likhet med Kjell Hallbings tidligere western-serie Morgan Kane, også på Bladkompaniet, bygget Fire søsken på grundig research. Under arbeidet med serien utførte Ustad journalistisk gravearbeide omkring sensitive emner i norsk etterkrigshistorie som i følge ham selv førte til at han ble truet på livet. Fra andre bind inneholdt bøkene også stadig mer omfattende etterord, etterhvert utviklet til rene essays, om romanenes underliggende tema. Det fantes lesere som kjøpte bøkene bare for å få med seg disse etterordene.

Den litterære kvaliteten i serien var svært variabel, men lå på sitt beste godt over det leserne var vant til å forvente fra Bladkompaniets serier. Hver roman hadde et underliggende tema som tydelig har engasjert forfatteren og som han turnerte på en måte som fenget og skapte interesse. Han fikk også kritikerros for enkelte av sine kriminalintriger.

Dramatiseringer[rediger | rediger kilde]

Den første romanen i serien, Tyskertøs, er dramatisert både for radio og scene. Den hadde i 1995 premiere NRK Radioteateret. Nora Evensen har dramatisert boken for scene, med premiere på Hovedscenen i Trøndelag Teater november 2009.

Utgivelser i serien[rediger | rediger kilde]

I listen nedenfor er det Ustad kalte «bakteppet» for enkelte av bøkene forsøkt antydet.

  1. Tyskertøs (1992) – Frigjøringen, tyskertøsene
  2. Frihetens pris (1992) – Tyskertøsene, interneringsleirene, Den sanne historia om da Rinnan slapp ut av fengselet i 1945: Hvem hjalp ham?
  3. Spor i Rimfrost (1992) – Tyskertøsene, tvangsprosititusjon, varulver
  4. Framtidens menn (1992) – Brakkebaronene, gjenoppbyggingen. Faglig korrekt beskrivelse av en aksjesvindel.
  5. Ild i kald aske (1993) – Motstandsbevegelsen, Rinnanbanden
  6. Makten og æren (1993) – Verftsdrift, NKP og de kommunistiske motstandsgruppene, spionasje, fagforening
  7. Dobbeltspill(1993) – Gjenoppbygging og Nord-Norges kamp mot Oslos sentralisering, krigsfly, om hvordan USA ga sine kvinnelige krigsflygere sparken da freden kom. den kalde krigen Den helt fantastiske, men sanne historia om hvordan Oberst Reistad på Bardufoss trua med krig mot England!
  8. Tyskerungen (1993) – Tyskerungene, Krigsbarnutvalget, Feldmann-saken
  9. Sensommer (1993) – Rasjonering, religiøs vekkelse, konkubinatparagrafen
  10. Brente spor (1993) – Den kalde krigen, spøkelsesrakettene, overvåkning
  11. Venner og fiender (1994) – Nazistenes kunsttyverier og hvordan penger for det blei vasket etter krigen, hunder
  12. Fortid og framtid (1994) – Fagforeningsarbeid, NKP, Arbeiderpartiet, verftsdrift. Kanskje mest realistiske skildring av en konflikt i ei fagforening i norsk litteratur?
  13. Frykt og lengsel (1994) – om Stay Behind-gruppene
  14. I lovens navn (1995) – Tatrene – med et viktig etterord om forbrytelsene som staten gjorde mot dem.
  15. Dødens hus (1995) – Motstandsbevegelsens likvideringer. Ikke alle som fikk våpen under krigen skulle hatt det...
  16. Veivalg 1995Sveriges kommunistforfølgelser under andre verdenskrig
  17. Jaget vilt (1995) – UFO, Roswell-mysteriet, flygerroman om forfølgelse i lufta over store deler av USA. (Ustad har også skrevet sakprosabok om Rosswellmysteriet.)
  18. Sunket i jorden (1995) – Furubotn-saken
  19. Liv eller død(1996) – Velferdsutviklingen, Volvo. En direktørs kamp mot ledelsen for at et verft skal overleve, spennende teknologisk roman.
  20. Fedrenes synder (1996) – Seksuelle overgrep mot barn
  21. Fryktens grense (1996) – Den kalde krigen, militær etterretning, krigstrusselen: Inside-fortelling fra en stor militærøvelse på Kola som kan være starten på krig mot Norge.
  22. Den rette mann (1996) –Den kalde krigen, KGB, spionasje. Trening av en russisk agent som er seksuell forfører...
  23. Hauk over hauk (1997) – Økonomiske misligheter, private vaktselskaper, korrupte politifolk.
  24. Mellom himmel og jord (1997) – UFO, nazi-tyske «wunderwaffen»
  25. I gravens skygge (1997) Skrekkroman og thriller som bygger på bok 23. En farlig massemorder får vite at to små gutter veit for mye.
  26. Nattens dronning (1997) – Prostitusjon
  27. Blindspor (1997) – Den kalde krigen, vestmaktenes bruk av finske agenter i Sovjetunionen. Roadmovie om en reise gjennom Sverige og Finland. (Agenten Ulf Hjelm, som er sentral i flere bøker utafor serien, er sentral.)
  28. UFO-alarm! (1998) – UFO, Movatn-saken fra 1954, da pressa fortalte om besøk fra rommet(?) Historisk korrekt, dokumentarisk Science Fiction-roman fra norsk 1950-tall
  29. Mørke makter (1998) – Huldre, okkultisme (Henger nært sammen med den historiske romanen fra Svartedauen, Et liv i dødens tid')
  30. Ubåt-jakt! (1998) – Ubåter i norske fjorder
  31. Komplottet (1998) – Pornografi, idyllisk roman om forberedelsene til et stort trønderbryllup.
  32. Smuglerbanden (1998) Realistisk skildring av spritsmugling.
  33. Fjellets hemmelighet (1999) Japan under andre verdenskrig knyttes sammen med fjellet i Trøndelag 10 år etter.
  34. De ansiktsløse (1999) Kamp innafor A-pressen. Politisk thriller fra den gangen avisene tilhørte store partimonopoler.
  35. Spor fra fortiden (1999) – Leo Trotskij, psykiatri, lobotomering, Sverre Riisnæs
  36. Bryllup i Karlshamn (1999) Mere koselig trønderbryllup. En fremmedlegionær (med autentisk skildra bakgrunn) kommer tilbake...
  37. Manngard (2000) Et lite barn forsvinner i skogen. Nitid, kunnskapsrik thriller om organisering av manngarden, som går feil vei.
  38. Den sorte dame (2000) – U2-affæren skildet som politisk skandale i Norge, maktkamp i Sovjet og flygerroman.
  39. Lommetyvene (2000) Faglig korrekt håndbok for lommetyver. Sympatisk og brutal skildring av en historisk person: Aage Samuelsen.
  40. Nye takter (2000) På mo'n i 1962, damer sjekka soldater også... bilkjøping og -mekking for snart 50 år sida.
  41. Regnskapets time (2000) Den norske landbruksutstillinga. AP-stortingsmann pressa av Sovjetunionen.
  42. Ti år for Lea (2001) – Sakprosabok, der Ustad forteller om skriveprosessen og opplevelser underveis. (En sann historie han skildrer her, er lagt inn i 6. bind i hans nye serie Journalisten.)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Salgstall i følge Ukeadressa uke 32 2009, bilag til Adresseavisen 8. august 2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]