Elgeseter bru

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Elgeseter bru

neste bilde

Trondheim elgeseterbru 3.jpg
Elgeseter bru og Nidelva.
Trondheim elgeseterbru 2.jpg
Elgeseter bru fra Elgeseter.

Type: bjelkebro
Sted: Trondheim
Åpnet: 1951
Strekning: E6
Lengde: 200,9 m
Høyde: 16.5 m
Seilingshøyde: 15.1 m[1]
Største spenn: 22,5 m
Krysser: Nidelva
Materiale: betong
Geo. koor.: 63°25′27″N 010°23′39″ØKoordinater: 63°25′27″N 010°23′39″Ø

Elgeseter bru sett fra luften.

Elgeseter bru går over Nidelva og forbinder Prinsens gate i Trondheim sentrum med Elgesetergata på Elgeseter i sør. Den befinner seg langs en arm av Riksvei E 6.svgEuropavei 6. Trondheim Bystyre vedtok 17. mars 1949 at brua skulle bygges. Elgeseter bru ble åpnet i 1951 etter en byggetid på 2 år.

Hovedinnfartsveien til Trondheim har vært på Elgeseter i mange hundre år, første bru her er nevnt i 1178. På denne brua var det kamper mellom birkebeinere og baglere i 1199. Fram til to år etter bybrannen i 1681, da Gamle Bybro ble bygd, var denne brua den eneste forbindelsen over Nidelva. Brua er blitt fornyet flere ganger. På 1600-tallet ble den en periode kalt «Gårdsbroen» og «Kanikke bro». Etter at Gamle Bybro ble ferdig, forfalt brua til Elgeseter, og den forsvant etter hvert. I 1863 ble det bygd bru her igjen, da Størenbanen ble anlagt til Trondheim. Denne fikk navnet «Kongsgårds bro». Den ble ombygd til veibru i 1885, etter at jernbanestasjonen ble flyttet til Brattøra.

Elgeseter bru ble utført etter planer av dr.ing A. Aas-Jakobsen og arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Hovedentreprenør var Ingeniør F. Selmer AS. Brua er bygd i betong og har 9 spenn og en svakt buet brobane som hviler på runde, slanke søyler med en diameter på 80 cm. I skråningene fra brohodene på begge sider er det lagt brostein i bølgemønster som dekor.

Elgeseter bru ble tildelt Betongtavlen 2004 av Norsk Betongforening begrunnet i at brua er «et fremragende, fremtidsrettet og vakkert byggverk. Ved sin gode tekniske tilstand markerer broen betongens egenskaper som et bestandig byggemateriale.»

Brua ble i 2002 foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.[2] Riksantikvaren fredet brua 17. april 2008.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]