Rockheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 63°26′19″N 010°24′3″Ø

Rockheim
Rockheim
Rockheim, Det nasjonale museet for populærmusikk. Foto: Harald Øren/Rockheim.
Sted Norge Trondheim, Norge
Etablert 2006
Åpnet 5. august 2010
Museumstype Kulturmuseum
Direktør Petter Myhr

Rockheim. Foto: Harald Øren/Rockheim.
Fra utstillingene: 00-tallet. Foto: Geir Mogen/Rockheim.
Fra utstillingene: 50-tallet. Foto: Geir Mogen/Rockheim.
Fra utstillingene: 70-tallet. Foto: Geir Mogen/Rockheim.
Fra utstillingene: Hedersveggen. Foto: Geir Mogen/Rockheim.
Fra utstillingene: Ronni-rommet. Foto: Geir Mogen/Rockheim.
Fra monteringen av åpningsutstillingen Icons of the 60's.
Robert Meyers portrett av The Pussycats blir montert til åpningsutstillingen Icons of the 60's.

Rockheim (også kalt Det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock) er Norges nasjonale museum for populærmusikk fra 1950-tallet og frem til i dag. Museet er lokalisert i det tidligere mellageret på Brattørkaia i Trondheim, og er en avdeling i Museene i Sør-Trøndelag AS.[1]

Rockheim ble offisielt åpnet 5. august 2010[2][3][4] Hovedoppgaven til Rockheim er å samle og videreformidle norsk populærmusikk, og gjør dette igjennom en utstilling. Bygget har et nettoareal på 3 400 kvadrameter, hvor halvparten er formidlingslokaler. I tillegg til dette har museet en virtuell motpart – Det virtuelle rockheim[5] –, som ble lansert 21. august 2009. Her er utdrag av museet presentert i 3D, og besøkende kan bruke en avatar for å bevege seg rundt i pop- og rockhistorien.

Direktør for Rockheim er Petter Myhr, som i 2011 tok over etter prosjektleder Arvid Esperø.[6] Rockheim er bygd av Brattørkaia AS. Bygget er tegnet av Pir II AS og utomhusområdene av Agraff AS arkitekter[7]. Eierene av selskapet er Entra Eiendom, Utstillingsplassen Eiendom og Koteng Holding (24 % eierandel). Byggingen og utstillingen kostet tilsammen 300 millioner kroner.

Utstillingen[rediger | rediger kilde]

Rockheims faste utstilling er lagt opp som en reise gjennom nyere norsk musikk- og kulturhistorie. Utstillingsarealet er på 1 320 kvadratmeter, og er lokalisert i byggets ikoniske toppboks. Man har en tiårsinndeling av utstillingen, hvor de forskjellige tiårene har sitt eget rom og utforming. Det er fokusert på å vise frem flere aspekter av musikkhistorien, slik at både band, artister, bransje og tidsperiodens samfunn presenteres.

Det er lagt stor vekt på interaktivitet og publikumsinteraksjon. Skaperen av den virtuelle delen av Rockheim – kanadieren Stacey Spiegel – uttalte at museet ville bli det mest teknologisk sofistikerte i verden når det sto ferdig.[8]

Den faste utstillingen[rediger | rediger kilde]

Norgeskartet er det første som møter publikum, og er et interaktivt kart hvor forskjellige byer og steder er representert. Ved å bruke laserpenner kan man se bilder fra plassene. Hedersveggen er en introduksjon til utstillingen. Her presenteres et utvalg av artister på store lerreter hvor publikum kan starte musikkvidoer.

50-tallet er representert gjennom en garasje, hvor man fremhever kulturpåvirkningen fra USA. Som i de fleste rommene er det her mange musikkvideoer og minidokumentarer tilgjengelig. For spesielt interesserte kan det også noteres at det er en Ford Thunderbird på utstilling i rommet. 60-tallet er en stue med tidsriktig interiør. Rommet kontrolleres av sensorer i taket, som blar mellom forskjellige bildeutklipp og informasjonstekster. 70-tallet er bygd som en buss, for å representere turnétilværelsen til mange norske band. Hvert setepar har en trykkskjerm hvor fire magasin er tilgjengelig. Magasinene inneholder tekst og video om forskjellige 70-tallshendinger og band, og inneholdet spilles av på bussens skjermruter. Når innhold ikke er valgt, vises opptak av en reise i Lofoten. 80-tallet er tre store videolerreter hvor innholdet bestemmes av en trykkeskjerm tilknyttet et miksebord. Miksebordet er en SSL 4000+, der faderene kontrollerer utstillingsinnholdet. 90-tallet er representert med to rom, ett for 90-tallet generelt og ett for svartmetall. Det generelle rommet er bygd som en kafé, og har tre innholdstasjoner. To av disse er trykkebord, hvor man kan bla igjennom forskjellige artister fra perioden. Den siste stasjonen er en trykkeskjerm som kontrollerer en stor videoskjerm, hvor man kan se videoer og minidokumentarer. Svartmetallrommet inneholder en dokumentar om stilartens fremvekst og forskjellige videoer av band. 2000-tallet er et speilrom hvor man kan bla gjennom bilder og tekst på to store lerret, og musikkvideoer på et tredje lerret. Rommet inneholder et stort antall videoer, og besøkende må bruke laserpenner for å navigere i utstillingsinnholdet.

Instrumentveggen er en utstilling av forskjellige instrumenter og annet musikkrelatert utstyr. Her står det blant annet en mellotron, sanganlegget fra første Wannskrækkøving og trommesettet til Diesel Dahl. Mye av utstyret er på utlån til Rockheim fra de opprinnelige eierene. Akvariet er en forlengelse av instrumentveggen, og inneholder en del kuriosa fra den norske musikkhistorien. Verdt å nevne her er blant annet Dead sine håndskrevne tekster til Mayhemalbumet De Mysteriis Dom Sathanas, og Magne Furuholm sin Yamaha Dx7 brukt under innspillingen av blant annet Take On Me.

Urørtskjermene er et samarbeid med NRK sitt Urørt-konsept. Her kan man høre unge band som ennå ikke har fått platekontrakt. Skjermene oppdateres mot Urørthjemmesidene til NRK.

Mediateket til Rockheim er både en fysisk plass og en iPadapplikasjon. I 5. etasje finner man mediatekrommet hvor man kan lese forskjellige bransjeblad og bøker, i tillegg til å benytte seg av applikasjonen på iPader. I denne kan man bla igjennom utvalg av Rockheim sin musikkinnsamling.

Opplevelsesrom[rediger | rediger kilde]

Rockheim har tre opplevelsesrom. I "Ronni-rommet" kan man prøve å spille gitar under ledelse av Ronni Le Tekrø, kjent fra TNT. I "Hiphop-rommet" kan man prøve seg som DJ, graffiti-artist og breakdancer. Man finner et DJ-oppsett, graffittimuligheter, breakdansingvideo og sequencerstasjoner for å remikse låter.

Den skiftende utstillingen[rediger | rediger kilde]

Den skiftende utstillingen er et areal hvor man regelmessig bytter ut innholdet for å fremheve et musikalsk aspekt, en artist eller en annen kulturrelevant hendelse. Rockheim har vist utstillingene «Icons of the 60's» med bilder av fotografen Robert Meyer, «Jukeboks!» om jukebokser gjennom tidene, «Wenches Verden» om artisten Wenche Myhres liv og virke, «Innenfor/utenfor» med fotografier av den amerikanske fotografen Peter Beste og «Teigens Tivoli» om Jahn Teigens karriere.

Hall of Fame[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Rockheim Hall of Fame

Rockheim Hall of Fame er en utmerkelse som utdeles årlig og har som formål å hedre personer som har hatt stor betydning for norsk populærmusikks utvikling og utbredelse. Den kan tildeles artister/grupper/personer tidligst 25 år etter at de har debutert.[9]

5. september 2011 ble a-ha, Åge Aleksandersen, Jokke & Valentinerne, Wenche Myhre og Alf Prøysen de første som ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame.[10]

De øvrige nominerte var Arne Bendiksen, Mari Boine, Bjørn Eidsvåg, Lars Lillo-Stenberg, The Monn Keys, Popol Vuh, Anne Grete Preus, Terje Rypdal, Radka Toneff og Audun Tylden. De nominerte var valgt av en komite bestående av Marit Larsen (leder), Larry Bringsjord, Ivar Håkon Eikje, Øystein Greni, Petter Myhr, Janove Ottesen og Marte Thorsby. Offentliggjørelsen av de fem innvalgte skulle opprinnelig ha skjedd 21. august, men ble utsatt pga. minnemarkeringen etter terrorangrepene 22. juli.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arkitekturtidsskriftet Arkitektur N nr. 4–2011 har flere artikler om Rockheim og omgivelsene på side 46–69.