Hitra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hitra

Våpen

Kart over Hitra

Land Norge Norge
Fylke Sør-Trøndelag
Status Kommune
Adm. senter Fillan
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&685.44&685,44 km²
3&502&646&646 km²
3&501&39.44&39,44 km²
Befolkning 3&503&4 522&4 522[a]
Kommunenr. 1617
Målform Nøytral
Høyeste topp Mørkdalstuva (344,9 moh.)[1]
Internettside www.hitra.kommune.no
Politikk
Ordfører Ole Haugen (AP) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Hitra

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Koordinater: 63°32′N 8°51′Ø

Hitra (fra gammelnorsk Hitr eller Hitrar der betydningen er «splittet» fra fastlandet. En person fra Hitra kalles hitterværing) er en kommune i Sør-Trøndelag, og ligger sør for innløpet til Trondheimsfjorden. Mot nord ligger øya og kommunen Frøya og i øst kommunene Ørland og Agdenes. I sør, på fastlandet, ligger Snillfjord, Hemne og Aure, mens Smøla ligger mot vest. Havområdet som skiller Hitra fra Frøya heter Frøyfjorden. Trondheimsleia skiller Hitra fra fastlandet og Ramsøyfjorden skiller Smøla fra Hitra.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Øya Hitra er Norges sjuende største (ekskl. Svalbard) og den største sør for Lofoten. Øyas landareal er 571,5 km², mens kommunens areal er 680 km². Høyeste punkt er Mørkdalstuva, 345 moh. og ligger på vestsiden av øya. Topografi, vegetasjon og dyreliv er variert. Langs kysten mot sør, vest og nord er naturen preget av værhardt kystklima med nakne lyngheier. I det indre av øya finnes furuskog, fjellterreng og store myrflater med rikt fugleliv.

Hitra har omkring 7 000 vatn og tjern og mange har fiskbare bestander av ørret og røye, i tillegg til noen få lakseelver med godt fiske. Øya har også en av Nord-Europas største hjorte-stammer (den med høyest individtetthet), og grunneierne har helt siden 1800-tallet hatt gode ekstrainntekter ved utleie av jaktrettigheter. Opp mot 1000 hjort skytes hvert år. I tillegg finnes det et betydelig antall rådyr og en mindre bestand av elg.

Skårøya utenfor Kvenvær

Hitra kommune består av 2 500 øyer, holmer og skjær, de fleste ubebodd. De største øyene rundt Hitra med veiforbindelse til hovedøya har tildels betydelig befolkning. Fjellværsøya er den største og fikk veiforbindelse som erstattet ferge til Fillan på fast-Hitra i 1992 da Fjellværøyforbindelsen som en del av Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya ble åpnet, Dolmøya i nord fikk veiforbindelse i 1961 og fergeforbindelse til Frøya. Helgebostad i Straumsfjorden, som på sørsiden bare er skilt fra fast-Hitra med noen få meter, fikk bru først i 1983. Øygruppen Bispøyan nordvest for Kvenvær og flere mindre øyer ble fraflyttet i perioden etter 1960-tallet.

Verneområder[rediger | rediger kilde]

Bygder på Hitra[rediger | rediger kilde]

Parti fra Fjellværsøya med Nordbotn kirke.

Kommunens største tettsted er Fillan, kommunesenteret i den tidligere kommunen med samme navn, og som i all hovedsak har fått sin vekst i næringsliv og folketall som følge av kommunesammenslåingen i 1964. Blant de største tettstedene for øvrig er Hestvika og Sandstad på Innhitra, Kvenvær og Forsnes i sør og vest, Melandsjøen og Dolmøya i nord og Fillan, Ansnes, FjellværFjellværøy og Knarrlagsund nord-vest.

Sjøen var bygdenes forbindelsesåre fram til utbyggingen av landsverts forbindelser. Den første bilveien gikk fra HamnInnhitra til HopsjøUthitra, og ble kalt for Postveien. Den ble påbegynt på 1840-tallet og ferdigstilt i 1849. Opprinnelig var planen at den skulle gå der den gamle poststien gikk, men den ble etter hvert lagt om via Fillfjorden og Barmfjorden og ble til slutt 30,1 km lang. Gammelveien over Hitra er en av de lengste bevarte av de gamle fylkesveiene og ble benyttet fram til 1962, da den nye Riksvei 714 over Hitra stod ferdig. Den bevarte delen er på vel 10 km og går fra Lakselva ved Fillan til Akset på Innhitra.

Den største utbygging og forbedring av bilveiene på øya skjedde særlig som nødsarbeid1930-tallet. Den første bilfergeforbindelsen fra fastlandet til Hitra gikk fra Kristiansund til Forsnes. I 1964 ble det etablert fergeforbindelse til Sandstad fra Storoddan ved Kyrksæterøra. Fergeforbindelsen til Sandstad ble senere omlagt til Sunde i Snillfjord etter utbyggingen av Riksvei 714 fra Orkanger til Hitra og Frøya sent på 60-tallet.

Kommunen[rediger | rediger kilde]

Hitras kommuneblomst

Kommunevåpen[rediger | rediger kilde]

Hitra kommunes våpen ble vedtatt av kommunestyret i 1986 og 7. august året etter av Kongen i statsråd. En åpen idekonkurranse skaffe til veie motivet. Det er tegnet av Einar Skjervold etter en ide av Ketil Gylland. Den heraldiske beskrivelsen på Hitra kommunes våpen er: I blått et sølv hjortehode.

Kommuneblomst[rediger | rediger kilde]

Flekkmarihand er en vanlig blomst på Hitra og kommunestyret vedtok at den skulle være Hitras kommuneblomst i 1999.

Kommunehistorie[rediger | rediger kilde]

Kommunegrensene som delte de fire Hitra-kommunene fram til 31.12.1963.

Hitra formannskapsdistrikt omfattet ved opprettelsen i 1837 også Frøya. Frøya ble fradelt som egen kommune med 3 949 innbyggere den 1. januar 1877, mens Hitra hadde 4 482 innbyggere.

Fillan med 2 241 innbyggere ble skilt fra Hitra den 1. januar 1886. Sandstad ble senere skilt ut fra Fillan som egen kommune 1. juli 1914 med 947 innbyggere. Kvenvær med 1 157 innbyggere ble skilt ut fra Hitra kommune 1. januar 1913. Den gjenværende Hitra hadde etter fradelingen 1 439 innbyggere og fortsatte som egen kommune, men med øyas navn.

Dagens kommune ble etablert ved kommunesammenslåingen 1. januar 1964, der de tidligere kommunene Hitra, Fillan, Sandstad og Kvenvær etablerte den nye kommunen Hitra. Den nye storkommunen fikk et innbyggertall på 4 611. Den tidligere kommunen Hitra hadde ved kommunesammenslåingen 984 innbyggere. Tettstedet Fillan ble valgt som nytt kommunesenter der det ble bygd kommuneadministrasjon, barne-, ungdoms- og sentralskole og svømmehall.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Etter kommunesammenslåingen i 1964 har Hitra vært en borgerlig styrt kommune med unntak av periodene 1983-87 og 1993-1997 der Ap hadde ordføreren. Etter kommunestyrevalget i 2007 fikk Ap fikk ordføreren i et samarbeid med Senterpartiet og SV. Etter kommunestyrevalget i 2011 beholdt Ap ordføreren, i et samarbeid med Pensjonistpartiet, som fikk varaordførervervet.

Kommunestyrevalget 2011[rediger | rediger kilde]

For første gang siden kommunesammenslutningen i 1964 beholdt Ap ordførervervet etter et valg, etter at partiet gjorde sitt historisk sett beste valg i kommunen, med nær 40 prosent av stemmene. Flertallskonstellasjonen Ap+Sp+SV oppnådde ikke flertall ettersom Sp og SV halverte sin representasjon i kommunestyret og Ap gikk bare fram med ett mandat. Flertallskonstellasjonen ble sikret i det nye Pensjonistpartiet, etablert tidligere i 2011 etter en intern strid i forbindelse med nominasjonen til Frps liste. Resultatet ble at Frp mistet to av tre velgere, trolig gikk de fleste til Pensjonistpartiet som i sitt første valg fikk 17,6 prosents oppslutning og en framgang i mandater tilsvarende Frps tilbakegang. Frp hadde utpekt Hitra som fokuskommune og hadde klare ordførerambisjoner før valget.

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 39,7 +3,5 763 +58 9 +1 Ole L. Haugen
Astrid Lovise Mortensvik
Einar Sivertsen
Senterpartiet 4,7 −3,1 90 −61 1 −1
Sosialistisk Venstreparti 5,5 −1,3 105 −27 1 −1
Høyre 13,6 +3,1 261 +56 3 Dag Willmann
Kristelig Folkeparti 3,0 -2,4 58 -48 1
Venstre 3,6 +1,7 70 +33 1 +1
Fremskrittspartiet 10,7 -20,7 205 -405 3 -4
Miljøpartiet De grønne 1,6 +1,6 30 +30 0
Pensjonistpartiet 17,6 +17,6 338 +338 4 +4 Per Johannes Ervik
Valgdeltakelse/Total 61 % 1920 23 5
Ordfører: Ole Haugen (Ap) Varaordfører: Per Johannes Ervik (Pp)

Utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Hitra kommune

Ordførere[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over ordførere i Hitra

Kultur[rediger | rediger kilde]

Hitra kommunes kulturpris[rediger | rediger kilde]

Margaret Berger mottok prisen i 2004.

Kulturprisen deles ut av Hitra formannskap på bakgrunn av innkomne forslag. Den er utdelt siden 1982 med varierende intervaller, siden 1989 hvert år. Per 2011 er prisen pålydende 15.000 kr. Liste over mottakere[2]:

  • 2010: Magnar Ansnes, forfatter og komiker
  • 2009: Karolina Holthe Utseth (87), for sin innsats innen søm og bunadssøm
  • 2008: Kvenvær Teaterlag, for oppsetninger av «'komedier» etter en «vi-gjør-alt-selv» modell
  • 2007: Hopsjøstiftelsen, for arbeidet med handelsstedet Hopsjø
  • 2006: Ingolf og Anders Jektvik, musikk
  • 2005: S. B. Sæther og F. Hjertås, manus og musikk til «Maren, dømt til døden»
  • 2004: Margaret Berger, en god ambassadør for Hitra og et forbilde for ungdom.
  • 2003: Ulmar Ulvan, en ener i trekkspillmusikk – humørspreder som alltid stiller opp.
  • 2002: Bjørn Fjeldvær, musiker og sanger – kystkulturens formidler
  • 2001: Helge Nilsberg, tilrettelegger og organisator gjennom en mannsalder
  • 2000: Strand skolekorps, musikkglede, samspill, fellesskap og lokalsamfunnets lim gjennom 30 år
  • 1999: Petter Risvik, tradisjonsbærer og folkeminnesamler
  • 1998: Amy Lightfoot, dokumentasjon av tekstilarbeider basert på ressursutnyttelse
  • 1997: Petter Johansen, ildsjel og drivkraft av Dolmen by
  • 1996: Kjell Ivar Berger, sang og musikk spesielt HIBAGO
  • 1995: Alfhild Hofstad, kvinnehåndverk og formidling
  • 1994: Ansnesrevyen, revy/grendearbeid
  • 1993: Asbjørn Strand, «Kulturspreder i utkantstrøk»
  • 1992: Ivar Kvernø, idrett spesielt vektløfting
  • 1991: Arild Vaagen, musikk, dirigent i Strand skolekorps
  • 1990: Tor Ratchje Bugten, kulturvern spesielt Hopsjøen
  • 1989: Ragna Engvik, diktning
  • 1982: Sverre Utseth, arbeid med bygdebok

Festivaler og arrangement[rediger | rediger kilde]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunenes tusenårsted er Kystmuseet i Sør-Trøndelag.

Skoler og barnehager[rediger | rediger kilde]

Barne- og ungdomsskoler og barnehager er samlet i oppvekstsentre, unntatt i Fillan, der skole og barnehage er organisert som hver sin enhet. Omorganiseringen ble foretatt fra 1. august 2005.

Kirkene[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kirkene på Hitra

Det eldste kirkestedet på Hitra er Dolm kirke (opprinnelig ca. år 1000, nåværende byggverk fra 1920). Den eldste trekirka er Fillan kirke (fra 1789), Sandstad kirke (trekirke fra 1888), Nordbotn kirke (trekirke fra 1900), Kvenvær kirke (trekirke fra 1909), Hitra kirke (steinkirke fra 1927) og Forsnes kapell (trekirke fra 1935).

Medier[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt måtte hitterværingene lese byavisene («byen» var dels Kristiansund, dels Trondheim) for å lese om nyheter fra kommunen. Lenge fungerte også menighetsbladene som formidler av ordinære nyheter i tillegg til kirkelig stoff. Kristiansund-avisene Tidens Krav og Romsdalsposten inkluderte Hitra i dekningsområdet fram til 70-tallet, sammen med Trondheimsavisene Arbeider-Avisa (inntil den gikk inn i 1996) og Adresseavisen.

I 1974 ble lokalavisa Hitra-Nytt etablert, først som dugnadsprosjekt med utgivelse annenhver fredag. På 80-tallet ble staben utvidet og avisa forsøkte seg med et samarbeid med Frøyavisa på Frøya uten å lykkes. I 1985 skiftet avisa navn til Hitra-Frøya og inkluderte Frøya i dekningsområdet samtidig som utgivelsesfrekvensen økte til to ganger ukentlig, hver tirsdag og fredag. I 1988 var Frøyaavisa utkonkurrert og restene ble kjøpt av Hitra-Frøya. Utover 90-tallet har avisa markert seg som en av de avisene i Norge som leverer best økonomiske resultat og i 1996 kjøpte Adresseavisen 66 prosent av aksjene i avisa, med opsjon på å kjøpe seg opp til 90 prosent. Statens eierskapstilsyn fikk denne saken som sin første testsak og krevde til slutt endringer i salget der Adresseavisen måtte selge seg ned til 49 prosent.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Hopsjøbrygga.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Hitra Fotballklubb spiller i sesongen 2010/2011 i 5. divisjon fotball for herrer, avdeling 3. Hitra er sammen med nabokommunen Frøya medlem av International Island Games Association.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Hestnes hvalstasjon (1929)
Vindmøller i fjellet over Straum. Vindturbinene er synlige over store deler av øya og fra fastlandet.

Fra gammelt av var fisket viktigste næringsvei på Hitra. Kombinasjonsbruk med småbruk og fiske var den vanlige levemåten. Fra slutten av 1500-tallet hadde Hitra dessuten stor sagbruksdrift, hvilket førte til at øya først på 1700-tallet nærmest var avskoget. Skogen har senere tatt seg opp. Mellom 1925 og 1960 var Hestnes hvalstasjon en hjørnesteinsbedrift i kommunen.

I dag er havbruksnæring, fiskeforedlingsindustri og turisme viktige næringsveier. På Hitra finner en to av landets største oppdrettsvirksomheter, Marine Harvest og Lerøy Midnor. Hitra og nabokommunen Frøya står sammen for 20 prosent av all lakseslakting i landet, og bidrar med over 40 prosent av eksportverdiene for Sør-Trøndelag. Oppdrettsvirksomheten i regionen har også ført med seg en omfattende leverandørvirksomhet til næringen.

Andre viktige bedrifter på Hitra er Kvernhusvik Skipsverft og verdens største krabbefabrikk, Hitramat.

Høsten 2004 ble Norges til da største vindpark, Hitra vindparkEldsfjellet, satt i drift. Parken har 24 vindmøller hver med 2,3 MW installert effekt og har en gjennomsnittlig årsproduksjon på 150 GWh.

Historie[rediger | rediger kilde]

Arkeologiske funn[rediger | rediger kilde]

Hitra har flere påviste boplasser fra både eldre og yngre steinalder, blant annet på Skaget, Tranvikan, Ansnes, Fausland, Balsnes og Hestnes (Hestneshula). Det eldste funnet er en over 9000 år gammel skiveøks fra Dolm.

Det også gjort funn fra bronsealder og jernalder. Ved Dolmsundet er det rekonstruert et 15 meter langt langhus fra folkevandringstiden, funnet under arkeologiske utgravninger i 1998. En gravrøys fra bronsealderen er funnet på Dolm.

De eldste gårdsnavna som fortsatt brukes på Hitra er trolig 2000 år gamle. Arkeologiske funn viser at det for vel 1500 år siden fantes 10-12 gårder i drift, men særlig to funn fra denne tiden utmerker seg; Runesteinen fra Øvre Sageide på Straum og perlefunnet fra Kalvøya. Runesteinen (Strømsbrynet) er muligens en liten arbeidssang eller en besvergelse innrisset i runer på en brynestein og er det eldste kjente skjønnlitterære arbeidet i Norge. Perlefunnet er en samling glassperler fra en kvinnegrav på Kalvøya ved Sandstad. Perlene er trolig fra Stillehavsområdet.

Rundt år 1000 var mellom 40 og 50 gårder i drift med en antatt folkemengde på 500-600.

Økt etterspørsel etter fisk gav grobunn for en vekstnæring på Trøndelagskysten. Hitra prestgjeld som omfattet dagens Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord blir en velstående del av regionen og erkebispen i Nidaros plasserer en av sine setesvenner på gården Ulvan, for å sikre seg sin del av inntektene ved fiskehandelen. Her blir det også bygd en stavkirke, trolig på 1200-tallet.

Et sagn forteller at etter svartedauden på 1300-tallet kom det bare røyk fra skorsteinen på to Hitra-gårder: Småg og Helbustad.

Eldste byggverk[rediger | rediger kilde]

Eldste eksisterende bebyggelsen er Dolm kirke, trolig fra senmiddelalderen. Den erstattet en eldre og liten stavkirke fra vikingtiden, ca. år 1000, på Undås. Dolm kirke er bygget i romansk stil med rundbuer og tykke steinvegger. Den har vært brannherjet etter lynnedslag og gjenreist igjen fire ganger (1709, 1772, 1848 og 1920). Funn tyder imidlertid på at det har vært flere branner, og at minst en gang har folk brent inne i kirken. Dolm kirke er omgitt av mange legender. Blant annet har det blitt sagt at det hviler en forbannelse over den, at kirken skal brenne hvert hundrede år. Det fortelles også at det spøker på den gamle kirkegården.

Da Fosen ble eget fogderi på 1500-tallet slo futen seg ned på gården Fjellvær. Hitra lå midt i leia for jektene som frakta fisk mellom Trondheim og Bergen og denne gunstige plasseringen gjorde fisket svært lønnsomt for de lokale fiskerne. Lavere priser på fisk utover 1600-tallet førte til en oppblomstring av jordbruket, men sildefisket var fortsatt en viktig binæring. Etter hvert ble også skogbruk og sagdrift utvikla.

1700-tallet[rediger | rediger kilde]

Det tradisjonelle kombinasjonsbruket der fiskerbonden både drev jordbruk om sommeren og sjøfiske (i hovedsak) om vinteren utviklet seg på 1700-tallet samtidig som øya opplevde en sterkere tilflytning.

Handelshuset PareliusHopsjøen etablerer seg på denne tiden blir det mektigste blant de alle i regionen.

Midt på 1700-tallet var det uår og sult og dødeligheten mangedobles. I 1732 kom den første skoleordningen på Hitra i stand, fire år før den første skoleloven som påla en skoleordning også på landsbygda.

Sogneprest Peder Schvane Bang skrev i 1780 en omfattende beskrivelse av «Hitterens prestegjeld», et viktig historisk dokument om Hitra og Frøya (som utgjorde prestgjeldet) på denne tiden. I 1789 var det ikke revolusjonen i Frankrike som opptok hitterværingen, men ferdigstillingen og åpningen av den nye Fillan kirke.

1800-tallet[rediger | rediger kilde]

I løpet av 1800-tallet økte folketallet fra knappe 2 400 til nesten 5 000, tross harde tider. Den 13. juni 1837 velges det første kommunestyret på Hitra. I 1877 skilles Frøya ut som egen kommune, og i 1886 deles Hitra i herredene Hitra og Fillan. I 1846 blir de første almuebibliotekene startet i kirkene, i 1852 fikk Hitra sin første distriktslege og i 1873 den første jordmor. Øyas første skolebygning på Hopsjø åpnes i 1871 og flere åpnes de kommende årene.

Den første offentlige vei fra HamnInnhitra til Hopsjøen bygges mellom 1848-50. Handelsstedet Aunøya på Innhitra får Hitras første dampskipsanløp i 1841, 20 år før handelsstedet Hopsjøen.

1900-tallet[rediger | rediger kilde]

På 1900-tallet moderniseres Hitrasamfunnet i takt med omverdenen. Driftsmetoder for fiske og jordbruk moderniseres der motor erstatter segl og nye fiskeredskaper kommer til, klyngetun og teigblanding forsvinner, så også husmannsvesenet. Fra gammelt av tok mange hitterværinger hyre som sjømenn, og i perioden 19001970 utgjør inntekter fra seilende i handelsflåten en stor andel av skatteinngangen for Hitra kommune(ne). I 1915 består Hitra av fire kommuner og alle opplever økt folketall med unntak av Kvenvær.

Etter andre verdenskrig akselererer utviklingen. Folketallet i 1950 er vel 5 400 og de neste 50 årene faller dette med vel 1 500. Mye skyldes utflytting fra utkant til by i takt med stadig bedre kommunikasjoner, mye skyldes Hitras tradisjonelt ensidige næringsliv. På 70- og 80-tallet blir den gryende havbruksnæringa stadig mer dominerende i lokalt næringsliv og bidrar til å redusere fraflyttingen og stabilisere folketallet.

Hitra i dag[rediger | rediger kilde]

Historisk folketall (1769-2007)[rediger | rediger kilde]

1769: 1 358 1875: 3 769 1950: 5 382 2007: 4 035
1801: 1 931 1890: 4 973 1960: 5 116
1815: 2 007 1900: 4 880 1970: 4 537
1835: 2 176 1910: 5 086 1980: 4 378
1845: 2 445 1920: 5 039 1990: 4 297
1855: 2 915 1930: 5 275 2001: 4 066
1865: 3 215 1946: 5 376 2006: 4 021

Hitraaksjonen[rediger | rediger kilde]

I 1975 stilte bøndene på Hitra seg i spissen for en landsomfattende aksjon for å bedre landbrukets kår i Norge. Den blir kalt «Hitraaksjonen», og den har for alltid markert Hitra i norsk næringslivs historie. Aksjonistene vant fram og et nytt system for å sikre bøndenes inntektsutvikling kom på plass. (Kilder: «Hitra-aksjonen 1975; et bondeopprør 25 år etter» av Vidar Udseth og Per Eirik Waage, utgitt av Waage proprium Forlag 2000 og «Hundre bønder» av Rolf Sagen, utgitt av Det norske Samlaget 2001)

Kommunikasjoner[rediger | rediger kilde]

Kystekspressen. Her ved rutens ende i Kristiansund

Landeveis forbindelse til Hitra går langs 714Fylkesvei 714 fra Orkanger gjennom Snillfjord til Sunde og videre under Trondheimsleia gjennom Hitratunnelen, verdens dypeste undersjøiske tunnel (264 meter under havet) da den ble bygd. Veidistanse til Trondheim er ca. 120 km.

Fra Forsnes går 713Fylkesvei 713 både på sør og nord-siden av øya. Der oppstod også Hitra's første landforbindelse, med ferge til Kristiansund. Som senere ble omlagt til Aukan på Tustna. Ruta ble stengt i 2007. Og kaien solgt i 2008.

Kystekspressen har avganger med hurtigbåt til/fra Trondheim og Kristiansund tre ganger daglig (redusert antall avganger i helgene). Overfarten tar 1 t. 35 m. til/fra Trondheim, 1 t. 40 m. til/fra Kristiansund.

Fra Hitra er det undersjøisk veiforbindelse videre til Frøya gjennom Frøyatunnelen under Frøyfjorden.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Bygdehistorie[rediger | rediger kilde]

Annen sakprosa[rediger | rediger kilde]

  • Heywood Walter Seton-Karr: Ten Years Wild Sports in Foreign Lands, or Travels in the Eighties. Hjortejakt på Hitra. London 1889
  • Heywood Walter Seton-Karr: Ten Years Travel & Sport in Foreign Lands or Travels in the Eighties. Hjortejakt på Hitra. London 1890
  • Alvilde Prydz: Blade. Reiseskildringer i novelleform. Kristiania 1898
  • Sir William Kennedy: Sport in the Navy and Naval Yarns. Hjortejakt på Hitra. Westminster (London) 1902
  • Henry Seton-Karr: My Sporting Holidays. Hjortejakt på Hitra. London 1904
  • Hermann Fjeldberg: Hitra og Frøyas Beskrivelse. Trondhjem 1926
  • NORGES BEBYGGELSE: Nordlige seksjon. Herredsbind for Sør-Trøndelag. Nordre del. Oslo 1957
  • Lord Walsingham: Hit and Miss. Hjortejakt på Hitra. London 1927
  • Hugo Samzelius (red.): Nordisk årsbok för jakt- och naturvänner. Om hjortejakt på Hitra skrevet av Olaf Løchen. Stockholm 1899
  • Axel Schard: Björn på isen. Hjortejakt på Hitra. Stockholm 1951
  • Ivar Sporon-Fiedler: Venner og vildt. Hjortejakt på Hitra. København 1957
  • Lindorm Liljefors: Jakt i Norden. Hjortejakt på Hitra. Stockholm 1965
  • Reidar Almås: Hitra-aksjonen. Småbønder i skattestreik. Oslo 1978
  • Leo Oterhals: I forfedrenes farvann. Om Hitra og Frøya. Molde 1993
  • Vidar Udseth & Per Eirik Waage: Hitra-aksjonen 1975; et bondeopprør 25 år etter. Hitra 2000
  • Marie Vik & Ivar Ytreland: Fastlandsforbindelsen til Hitra, Frøya, Fjellværøy og Hemnskjel. Melhus 2002

Skjønnlitteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rolf Sagen: Hundre bønder, dokumentarisk roman, Samlaget, Oslo 2001
  • Christer Mjåset: Legen som visste for mye, roman, Gyldendal, Oslo 2008

Artikler[rediger | rediger kilde]

  • Theodor Caspari: Hitra. Hjorten og hjortejaktens ukjente rike. KJENN DITT LAND. Nr.2-1938
  • Ivar Sporon-Fiedler: Efter Kronhjort i de norske Fjeldskove. DANSK JAGTTIDENDE. Nr.1-1929
  • Axel Schard: Vi jaga hjort. SVENSK JAKT. Nr.12-1947
  • Henry Seton-Karr: The Red Deer of Norway. THE BADMINTON MAGAZINE OF SPORTS AND PASTIMES. March 1897
  • Sir William Kennedy: Sport in the Navy, Scandinavia. Hjortejakt på Hitra. THE NAVY AND ARMY ILLUSTRATED. August 17th 1901

Kjente hitterværinger[rediger | rediger kilde]

Rita Ottervik fra Hitra er ordfører i Trondheim

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Høyeste fjelltopp i hver kommune. Kartverket. Besøkt 26. januar 2014
  2. ^ Mottakere av Hitra kommunes kulturpris

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]