Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Visjon Kunnskap for en bedre verden
Grunnlagt 1996, (1968, 1910, 1760)
Type Offentlig universitet
Beliggenhet Trondheim
Studenter 22935 [1] (2013)
Ansatte 5029 [2] (2013)
Nettsted www.ntnu.no
Posisjonskart
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ligger i Sør-Trøndelag
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Koordinater: 63°25′10″N 10°24′09″Ø

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ligger i Trondheim. Det ble opprettet i 1996, gjennom en sammenslåing av institusjoner for forskning og høyere utdanning i Trondheim, og er det nest største av de åtte universitetene i Norge. NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge, og har et bredt fagtilbud innen naturvitenskap, humaniora og estetiske fag, samfunnsvitenskap og økonomisk-administrative fag. NTNU har profesjonsutdanning innen ingeniørfag, medisin, psykologi, arkitektur, billedkunst, musikk og lærerutdanning.

Universitetet består av syv fakulteter med til sammen 48 institutter. NTNU har 23 000 studenter, og uteksaminerer årlig cirka 3 500 bachelor- og mastergradskandidater. Årlig avlegges cirka 370 doktorgrader (38 prosent kvinner). NTNU har rundt 5 000 årsverk, herav 3 000 i undervisning og forskning (36 prosent kvinner). NTNU har over 100 laboratorier og driver cirka 2 000 forskningsprosjekter.[3] NTNUs to største læresteder (campuser) i Trondheim er på Gløshaugen (med det tidligere NTH) og på Dragvoll.

Gunnar Bovim har vært rektor siden 2013.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

NTNUs administrasjon holder til i HovedbygningenGløshaugen, som ble åpnet i 1910.
Fra «gata» på NTNU på Dragvoll.

NTNUs historie[5] kan spores tilbake til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, som ble opprettet under navnet Det Trondhiemske Selskab i 1760. Både Vitenskapsmuseet og NTNU Universitetsbiblioteket, som begge inngår i dagens NTNU, har sin opprinnelse i 1700-tallets vitenskapsselskap.

Ingeniørutdanningen i Trondheim begynte med Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1870. Dette fagmiljøet var medvirkende årsak til at stortinget i 1900 vedtok å legge en teknisk høgskole til Trondheim.[6] Norges tekniske høgskole (NTH) åpnet i 1910. Med NTH begynte NTNUs historie som utdanningsinstitusjon.

I 1922 ble byens utdanningsmiljø ytterligere utvidet gjennom opprettelsen av Norges lærerhøgskole i Trondheim (NLHT), senere Den allmennvitenskapelige høgskole (AVH). Overgangen fra høgskoleby til universitetsby fulgte da NTH, AVH og Vitenskapsmuseet ble ført sammen til Universitetet i Trondheim (UNIT) i 1968. NTH og AVH kom til å beholde en stor grad av selvstyre gjennom hele UNIT-perioden. Stortingsvedtaket fra 1968 om å integrere de to høgskolene ble aldri fullt ut innfridd. Medisinsk undervisning startet i 1975 ved Avdeling for Medisin (senere Det medisinske fakultet).

NTNU ble dannet 1. januar 1996 da Norges tekniske høgskole (NTH), Den allmennvitenskapelige høgskole (AVH), Vitenskapsmuseet (VM), Det medisinske fakultet (DMF), Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet i Trondheim ble slått sammen til ett universitet.[7] Det var store protester mot sammenslåingen fra NTH- og AVH-ansatte og -studenter, som blant annet ønsket et fristilt NTH.[8][9] Sammenslåingen var i tråd med det KUF-oppnevnte Underdal-utvalgets anbefaling fra 1995,[10] som Stortinget i hovedsak sluttet seg til.[11]

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

NTNUs nåværende organisering[12] ble etablert i 1998, men har gjennomgått flere endringer i struktur for fakulteter og institutter frem til i dag. NTNUs faglige og organisatoriske grunnlag ble i 1995 utredet av det offentlig oppnevnte Underdal-utvalget. Stortinget behandlet organiseringen i 1996.[13] Underdal-utvalgets innstilling, Stortingets vedtak og NTNUs kollegievedtak av 1998 utgjør fundamentet for NTNUs organisering.

Ledelse[rediger | rediger kilde]

NTNUs organisering er hjemlet i Universitets- og høyskoleloven. Det øverste organet er styret, som består av 11 medlemmer.[14] Rektor rapporterer til styret og er styrets sekretær. Svein Richard Brandtzæg er styreleder siden 1. januar 2014.[15]

Rektor er daglig leder for NTNUs faglige og administrative virksomhet. NTNUs rektor er ansatt av styret, ikke valgt. Dette er et resultat av styrets vedtak fra 2003 om å innføre «enhetlig ledelse» ved universitetet.[16]

Rektoratet har tre prorektorer: Prorektor for forskning, prorektor for utdanning og prorektor for nyskaping. Prorektor for forskning er rektors stedfortreder. I rektoratet inngår også økonomi- og eiendomsdirektør og organisasjonsdirektør. Prorektorer og direktører er ansatt, ikke valgt.

Fakulteter[rediger | rediger kilde]

NTNU består av syv fakulteter og 48 institutter.[17] Virksomheten ved fakultetene ledes av dekaner, og instituttene ledes av instituttledere. Alle dekanene og instituttlederne er nå ansatt, ikke valgt blant det vitenskapelige personalet, slik ordningen var tidligere.[18][19] Nåværende organisering av fakultetene er resultat av styrevedtak i 2001. Nåværende organisering av institutter er resultat av styrevedtak i 2013.

Da NTNU ble etablert i 1996, hadde universitetet 11 fakulteter. Dette var langt flere fakulteter enn ved øvrige norske universiteter. Grunnen var at NTHs mange undervisningsenheter ble innlemmet i det nye universitetet.[20][21]

Andre enheter[rediger | rediger kilde]

Studier[rediger | rediger kilde]

Ferdige kandidater fra NTNU i 2013, grovt fordelt på studium. 41 % er innenfor teknologi.
(Grafikk: NTNU, kilde: DBH)

I følge universitets- og høyskoleloven skal NTNU, som de øvrige norske universitetene og høgskolene, tilby «høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå».

NTNU skiller seg fra de andre norske universitetene ved at det har en teknologisk–naturvitenskapelig profil, samtidig som det har de tradisjonelle universitetsfagene innen humaniora og samfunnsvitenskap og andre fagområder.

Studieprogrammene omfatter sivilingeniør- og arkitektutdanning, informasjonsteknologi og informatikk, matematikk og naturfag, medisin, helse- og sosialfag, idrettsfag, samfunnsfag og psykologi, økonomi og administrasjon, språk og litteratur, mediefag og kommunikasjon, estetiske fag, kunst- og musikkfag, historie, religion, kultur- og idéfag, lærerutdanning og pedagogiske fag. Det legges vekt på samarbeid på tvers av fakulteter og studieprogram.[22]

Universitetet har profesjonsutdanning innen arkitektur, billedkunst, medisin, musikk, psykologi og lærerutdanning.[23]

I 2013 utviklet NTNU et nytt kvalitetssikringssystem for utdanningen ved universitetet. Systemet beskriver mål for kvalitetssikringsarbeidet og definerer roller, ansvar, oppgaver og oppfølgingsprosesser.[24] Kvalitetssikringssystemet ble våren 2014 godkjent av NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, som kontrollerer kvaliteten på norske høyere utdanningsinstitusjoner.[25]

Eksperter i team[rediger | rediger kilde]

Eksperter i team (EiT) er et emne der studenter fra ulike fagprogrammer samarbeider i et prosjektarbeid. Bakgrunnen for EiT var at Virksomhetskomiteen ved NTH hadde foretatt en undersøkelse blant tidligere studenter (uteksaminert de siste tjue årene); næringslivsledere; fagmiljøene og studentutvalget ved NTH, for å kartlegge hva som burde inngå i en ny, femårig sivilingeniørutdanning. Fra flere hold kom ønsket om tverrfaglig prosjektarbeid. NTNUs tverrfaglige profil gjorde at forholdene lå godt til rette for dette, og i 2001 ble emnet Eksperter i Team opprettet.[26]

Entreprenørskolen[rediger | rediger kilde]

Entreprenørskolen er et toårig masterstudium der studenter med bakgrunn fra ingeniørfag, realfag og samfunnsvitenskapelige fag kan kommersialisere egne forretningsideer. En gruppe studenter med forskjellig bakgrunn jobber sammen for å utvikle ideen.

NTNU Videre[rediger | rediger kilde]

Forskning[rediger | rediger kilde]

Forskningsfartøyet FF «Gunnerus»
Grafisk fremstilling av tiltakene under NTNU Toppforskning
Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelingen

Forskning foregår som del av den løpende virksomheten ved fakultetene og Vitenskapsmuseet[27]; gjennom forskningsprosjekter, forskningsprogram og ved egne forskningssentre.[28]

Alle fakulteter har flere laboratorier. I alt finnes det over 100 laboratorier ved hele NTNU.[29] De fleste brukes både til forskning og undervisning. FF «Gunnerus» er NTNUs forskningsfartøy.

Satsingsområder[rediger | rediger kilde]

NTNU har fire særlige satsingsområder for forskning i 2014–2023: Energi; havromsvitenskap og -teknologi; helse, velferd og teknologi – og bærekraftig samfunnsutvikling.[30] Satsingsområdene er valgt ut på grunnlag av samfunnsrelevans, faglig kvalitet og potensial for tverrfaglig samarbeid. Satsingsområdene har egne ledere og drives ved vertsfakulteter.

Toppforskning[rediger | rediger kilde]

NTNU Toppforskning ble lansert i 2013 og omfatter flere etablerte og nye tiltak for å utvikle eliteforskere og elite forskningsmiljøer i internasjonal klasse. Etablerte tiltak er finansiert eksternt av Norges forskningsråd, EU og private aktører. Nyere tiltak er prioritert og finansiert av NTNUs egne midler.

Stjerneprogrammet er en satsing på unge forskere som har utmerket seg internasjonalt innen flere fagfelt.[31] Ved hjelp av mentorer, opphold i utlandet, penger og talentutvikling gjennom Olympiatoppen, er målet at forskerne skal hevde seg i internasjonal forskning.[32]

NTNU deltar i 126 prosjekter i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling og har sendt søknader til de første utlysningene i EUs rammeprogram Horizon 2020.[33] Rammeprogrammet satser på forskning, fremragende vitenskap og industrielt lederskap. Seks forskere ved NTNU har mottatt grunnforskningsbevilgning fra det europeiske forskningsrådet (ERC).[34][35]

Forskningssentrene ved NTNU hører enten inn under Norges forskningsråds senterordninger som inngår i NTNU Toppforskning, eller er etablert av NTNU i samarbeid med partnere. NTNU er vertskap for flere av sentrene. Forskningssentrene er tidsbegrenset.

Norges forskningsråd peker ut forskningsmiljøer som får status som Senter for fremragende forskning (SFF) og gode økonomiske betingelser for å forske i verdensklasse i ti år.[36] NTNU er vertskap for fire SFF:

NTNU har et Kavli-institutt (Kavli Institute for Systems Neuroscience) som drives sammen med Senter for nevrale nettverk. Edvard Moser leder Kavli-instituttet.

Norges forskningsråds ordning med Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) skal styrke innovasjon gjennom langsiktig forskning der bedrifter og fremstående forskningsmiljøer samarbeider om forskning og utvikling (FoU).[40] NTNU er vertskap for fire SFI:

  • Senter for medisinsk avbildning (MI Lab) forsker på innovasjoner innen medisinsk bildebehandling.[41]
  • Senter for innovativ modellering og laboratorietesting av materialer og konstruksjoner/Structural Impact Laboratory (SIMLab) forsker på sikre og kostnadseffektive konstruksjoner, blant annet for bilindustri, beskyttelsessystemer for internasjonale fredsbevarende operasjoner, offshore og landbaserte prosessanlegg og infrastruktur.[42]
  • Senter for integrerte operasjoner i petroleumsindustrien (IO Center) forsker med sikte på neste generasjon integrerte operasjoner for oppstrøms petroleumsaktiviteter.[43]
  • Sustainable Arctic Marine and Costal Technology (SAMCoT) utvikler robust teknologi for arktiske områder.[44]

Norges forskningsråds ordning med Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) skal yte forskningsinnsats for å løse utfordringer innen energi og miljø. Sentrene har samfunnsvitenskapelig tilnærming til energipolitiske utfordringer.[45] NTNU er vertskap for to FME:

  • The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB)[46] forsker på energieffektive nullutslippsbygg.
  • Centre for Sustainable Energy Studies (CenSES)[47] arbeider for å styrke kunnskap om økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle sider ved utvikling og innføring av fornybar energi og miljøteknologi.

NTNUs Onsager Fellowship rekrutterer unge, internasjonalt kjente forskere for å styrke universitetets fagmiljø.[48]

NTNU har to KG Jebsen-sentre innen medisinsk forskning:

  • Cardiac Exercise Research Group (CERG), KG Jebsen Senter for hjertetrening, forsker på effekter fysisk trening har på hjertet, blodårer og skjelettmuskulatur for å forebygge og behandle hjerte- og karsykdommer.[49] CERG har utviklet kondiskalkulator (VO2 max kalkulator)[50] og makspulskalkulator (HF max kalkulator)[51].
  • KG Jebsen senter for myelomforskning arbeider for å identifisere undergrupper av myelompasienter (pasienter med «beinmargskreft» for å tilby bedre behandling, og studerer kreftceller i mikromiljøet i kroppen.[52]

Forskningssamarbeid[rediger | rediger kilde]

NTNU er vertskap for ECCSEL, et europeisk forskningssamarbeid og en europeisk laboratorieinfrastruktur innen fangst, transport og lagring av karbondioksid (CO2).[53] Regjeringen bevilget 100 millioner kroner til NTNU og ECCSEL i tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014.[54]

NTNU samarbeider med rundt 200 universiteter i verden om forskning og utdanning. Prioriterte områder er EU, USA, Kina og Japan. NTNUs forskningssamarbeid og nettverk internasjonalt er innen energi og petroleum, ressurser og miljø, globalisering, informasjon og kommunikasjonsteknologi, marin og maritim forskning, materialer, medisinsk teknologi og nord-sør.

Tverrfaglige NTNU NanoLab[55] samler forskere innen nanoteknologi/nanovitenskap og leder NorFab – Norwegian Micro- and Nanofabrication Factory[56].

Geminisentrene er et samarbeid mellom NTNU, SINTEF og Universitetet i Oslo om å bygge større fagmiljøer på tvers av organisatoriske grenser innen ulike fagområder[57]

NTNU deltar i tre frittstående sentre:

  • Gassteknisk senter er et senter for gassteknisk undervisning, forskning, utvikling og innovasjon som NTNU og SINTEF samarbeider om.[58]
  • Prosjekt Norge – Norsk senter for prosjektrettet virksomhet[59] er et samlingssted for kompetanseutvikling innen prosjektarbeid som samler næringsliv, forvaltning, forskning, utdanning og organisasjoner. NTNU er førende akademisk partner i Prosjekt Norge.[60]
  • Senter for fornybar energi er et senter for undervisning, forskning, utvikling og innovasjon innen fornybar energi som NTNU, SINTEF, Institutt for energiteknikk (IFE) og Universitetet i Oslo samarbeider om.

NTNU har flere samarbeidspartnere innen forskning, utdanning og innovasjon: SINTEF, St. Olavs hospital, NTNU Samfunnsforskning AS, Norsk senter for bygdeforskning, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 1 2 3), Innovasjonssenteret Gløshaugen[61], Matematikksenteret, Nasjonalt senter for realfagrekruttering, NTNU TTO Technology Transfer AS[62], NTNU Discovery[63], Verdi NTNU, Trådløse Trondheim og Toppidrettssenteret i Granåsen.

Forskerutdanning[rediger | rediger kilde]

NTNU har omlag 2500 ph.d.-avtaler (doktorgradsavtaler). Forskerutdanningen er normert til tre år. Det er også vanlig med et fjerde år der kandidaten underviser. Kandidatene bidrar i stor grad til forskningen ved NTNU. Utdanningen er internasjonalt rettet og det er mulig å gjennomføre deler av studiet i utlandet.

Forskerutdanningen foregår også gjennom nasjonale forskerskoler utpekt av Norges forskningsråd.[64] NTNU er ansvarlig for, eller partner i, flere av forskerskolene.[65]

Nyskaping[rediger | rediger kilde]

Innovasjon og gründerhjelp ved NTNU omfatter entreprenørskap i utdanning og forskning, hjelp og startstøtte til studenter og ansatte med å utvikle ideer og skape bedrifter, og tilbud til næringslivet om ekspertise, rekruttering av studenter, samarbeid om forskning, studentoppgaver og doktoravhandlinger, etter- og videreutdanning i bedriften og salg av teknologi og laboratorietjenester.

Kompetansesenteret IPiN Intellectuell Property Institute of Norway[66] arbeider for å sikre immaterielle verdier og intellektuelle rettigheter (IP).[67] TTO Technology Transfer Office tilrettelegger blant annet for policy, rettigheter og kontrakter.[68]

Mange norske bedrifter[69] springer ut fra NTNUs og SINTEFs forsknings- og innovasjonsmiljø.[70] I nyere tid har blant andre den forsknings- og spillbaserte læringsplattformen Kahoot! gjort suksess.[71]

Som tredje universitet i verden har NTNU inngått samarbeidsavtale med CERN.[72]

Publisering[rediger | rediger kilde]

Universitetene publiserer artikler og andre publikasjoner om forskning beregnet på fagmiljøer ved og utenfor institusjonen. I 2008 bestemte rektor at NTNU skulle ha et institusjonelt arkiv, der dokumentasjon av den vitenskapelige produksjonen ved institusjonen skulle lagres i et fulltekstarkiv. Hensikten er at mest mulig av materialet skal være tilgjengelig både nasjonalt og internasjonalt.[73] NTNU Universitetsbiblioteket har systemansvar for det elektroniske arkivet, DiVA.[74]

NTNU har lansert sin egen publiseringspolitikk for 2014–2020.[75] For å øke åpen publisering (Open Access (OA))[76], har NTNU også opprettet et publiseringsfond.[77] Universitetsbiblioteket har etablert tjenesten NTNU Open Access Journals for forskere og fagmiljøer som ønsker å starte opp fagfellevurderte OA-tidsskrifter.[78] Fra juni 2014 krever Forskningsrådet åpen tilgang til alle vitenskapelige artikler der forskningen helt eller delvis er finansiert av Forskningsrådet.[79] EUs Horizon 2020-program krever OA for all forskning som finansieres av rammeprogrammet 2014–2020.[80]

Samfunnsoppdraget omfatter også formidling av nyheter til allmennheten om institusjonen og om forskningsprosjekter og forskningsresultater. Nettavisen Universitetsavisa, som ble opprettet i 1991, gir ut nyheter om NTNU. I perioden 1996–vår 2002 ble Universitetsavisa utgitt både i trykt og digital utgave. Fra høsten 2002 publiseres den bare digitalt.

NTNU og SINTEF publiserer forskningsprosjekter og forskningsresultater i det populærvitenskapelige forskningsmagasinet GEMINI. Gemini kom ut som avis 1987–1993 og som trykt magasin og digital magasinutgave i 1993. I mars 2013 ble det digitale magasinet erstattet av daglige nettbaserte nyheter parallelt med det trykte magasinet.[81]

Rangeringer[rediger | rediger kilde]

NTNU er rangert slik på internasjonale rangeringslister:

Rangeringens navn 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003
Academic Ranking of World Universities[82] 201-300 201-300 201-200 201-300 201-300 201-302 201-302 203-304 201-300 203-300 302-403 301-400
CWTS Leiden Ranking[83] 331 287 240 (2011/2012)
THE World University Rankings[84] 251-275 251-275 251-275
THE-QS World University Rankings /

QS World University Rankings[85]

246 251 289 266 237 270 328 301
Webometrics[86] 133 110 72 116 49/61 54

– = Ikke rangert blant verdens 200 beste universiteter.
• = Undersøkelsen ikke utført dette året.

Rektorer[rediger | rediger kilde]

Rektor Gunnar Bovim (2013– )

Siden NTNU ble opprettet har følgende vært rektor:

Nobelprisvinnere[rediger | rediger kilde]

I 2014 gikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin til to NTNU-forskere og deres mentor John Michael O'Keefe ved University College London. Dette er første gang denne prisen er gått til nordmenn. I alt fire nobelprisvinnere har, eller har hatt, tilknytning til NTNU og den tidligere enheten NTH:

Æresdoktorer og alumner[rediger | rediger kilde]

Siden opprettelsen i 1996 er det årlig, bortsett fra i 1999, utnevnt æresdoktorer ved NTNU. Før den tid kunne det, ved UNiT og de tidligere enhetene, gå flere år mellom hver utnevnelse. Den første tildelingen av æresdoktorater skjedde i 1935, etter at det ved kgl.res. 31. mai 1935 ble gitt anledning til å utnevne æresdoktorer ved NTH.[87]

I 2006 ble NTNU Alumni stiftet, primært som møtested og faglig nettverk for tidligere studenter og -ansatte fra NTNU og NTNUs forløpere.[88] Nettverket er nå åpent både for ansatte, studenter og tidligere NTNU-ere. I 2014 var medlemstallet rundt 30 000.

Campuser[rediger | rediger kilde]

Sirklene markerer NTNUs campuser i Trondheim
Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelingen

Campusutvikling[rediger | rediger kilde]

NTNUs virksomhet er lokalisert på flere ulike steder i og omkring Trondheim.[89] De to største campusene er Gløshaugen, i hovedsak med ingeniørvitenskap, teknisk/naturvitenskapelige fag og arkitektur – og Dragvoll, i hovedsak med humaniora og samfunnsvitenskapelige fag.

NTNU har i flere runder vurdert muligheten av å samle disse fagmiljøene på og i nær tilknytning til Gløshaugen, blant annet på grunn av plassmangel på Dragvoll. Kunnskapsdepartementet satte i 2013 i gang arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) for fremtidig lokalisering av NTNU.[90] Parallelt med dette arbeidet igangsatte rektor NTNUs visjonsprosjekt, med mandat å utarbeide visjoner for campusutvikling for hele NTNU i et 50-årsperspektiv.[91] Rapportene fra begge gruppene ble fremlagt i 2014. Begge rapportene anbefalte en tettere samling av campusene, mer eller mindre integrert i byen. Et enstemmig NTNU-styre sluttet seg til anbefalingen i visjonsrapporten. Konseptvalgutredningen er under ekstern kvalitetssikring (KS1). Den endelige beslutningen om en eventuell samling taes av regjeringen og Stortinget etter at KS1 er avsluttet, og er forventet klar høsten 2014.

I tillegg til de to største campusene, Dragvoll og Gløshaugen, har NTNU virksomhet på disse stedene i og utenfor Trondheim:

  • Heggdalen, Trondheim biologiske stasjon
  • Kalvskinnet, NTNU Vitenskapsmuseet.
  • Kongsvoll, Dovre. Her har NTNU Vitenskapsmuseet både en biologisk stasjon, med lokaler på Kongsvold Fjeldstue, og en fjellhage på omtrent åtte dekar. Stedets egen vegetasjon er beholdt i naturhagen. Her formidler museet kunnskap om det botaniske mangfoldet på Dovrefjell.[92]
  • Kunstakademiet, Institutt for billedkunst – Kunstakademiet
  • Lerkendal og Valgrinda, også kalt søndre Gløshaugen – petroleumsfag, vann- og miljøteknikk.
  • Moholt– Program for lærerutdanning.
  • Olavskvartalet – Institutt for musikk (har også lokaler på Dragvoll)
  • Ringve botaniske hage. Den botaniske hagen hører inn under Vitenskapsmuseet
  • Tyholt – Marinteknisk senter, Havlaboratoriet, Kavitasjonslaboratoriet, Skipsmodelltanken
  • Østmarka, psykiatri
  • Øya, Det medisinske fakultet

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Bygningsmassen ved NTNU omfatter bygninger fra midten av 1800-tallet til bygninger som er ferdigstilt etter 2000.

Noen av NTNUs bygninger

Studentliv[rediger | rediger kilde]

I 2014 initierte studentsamskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim en omfattende undersøkelse for å kartlegge studenters helse og trivsel, SHoT 2014. I undersøkelsen utmerket NTNU seg, sammen med NMBU og HiSF, med spesielt godt studentmiljø.[93] Studentmiljøet omfattet i undersøkelsen studentenes nærmiljø, omgivelsene de lever i og identifiserer seg med.

Det organiserte studentlivet omfatter både sosiale og kulturelle organisasjoner og studentenes deltagelse i utvikling av NTNU.

Studentdemokratiet ved NTNU er organisert med tillitsvalgte i ulike råd og organer. De viktigste er studentrådene, Studenttinget og Velferdstinget.[94]

Studentene har to representanter i NTNUs styre.

Studentersamfundet i Trondhjem, eller Samfundet, ble etablert allerede i 1910. Her organiseres debatt- og festmøter, konserter, teaterforestillinger. Det største kulturarrangementet er UKA, som arrangeres annethvert år. Studentersamfundet har også egen radio- og TV-kanal og er deleier i studentavisen Under Dusken, som ble utgitt første gang i 1914. Avisa utgis annenhver uke gjennom studieåret.

NTNUI er Norges største idrettsforening, med mer enn 12 000 medlemmer.[95] Forgjengeren, Norges Tekniske Høgskoles Idrettsforening (NTHI), ble stiftet allerede i NTHs første år, 1910.

NTNU har en rekke linjeforeninger knyttet til de ulike studieretningene. Formålet med foreningene er å tilby et sosialt fellesskap, og i varierende grad også å ha et faglig program, som gjesteforelesninger, kurs og kontakt med bedrifter.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Totalt antall registrerte studenter i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  2. ^ Antall ansatte i forskjellige kategorier i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  3. ^ Fakta om NTNU
  4. ^ NTNUs informasjon om ansettelsen. Lest 20. november 2013
  5. ^ Tidslinje som viser NTNUs historie
  6. ^ Devik (1960) s. 33–40
  7. ^ Rabben, Magne B. (2010) 1996 - NTNU blir etablert
  8. ^ Larsen, Rolf L. (1995) «Studenter føler seg overkjørt». I: Aftenposten, 21. mars 1995
  9. ^ NTB-tekst 16. mars 1995: Teknisk-naturvitenskapelig universitet i Trondheim
  10. ^ Underdal-utvalgets rapport, NOU 1995:28
  11. ^ St meld nr 24 (1995–96)
  12. ^ NTNUs organisasjonskart
  13. ^ Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling 1996 om NTNUs organisering
  14. ^ §9-3 om styrets sammensetning: «Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Hvis rektor er valgt etter § 10-1, er rektor styrets leder. Hvis rektor er ansatt etter § 10-4, erstattes rektor av ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være styrets leder.»]
  15. ^ KDs informasjon om utnevnelsen
  16. ^ Notat om arbeidet med enhetlig ledelse
  17. ^ pr 2011; jfr ntnu.no/fakulteter
  18. ^ Universitetsavisa. Liste over alle nye, ansatte dekaner (2005)
  19. ^ Universitetsavisa om ansatte instituttledere
  20. ^ Fra Universitetsavisa
  21. ^ Om fakultetene fra 1996: Fakultet for marin teknikk; Fakultet for bygg- og miljøteknikk; Fakultet for maskinteknikk og Fakultet for geofag og petroleumsteknologi inngår siden 2013 i Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk og Fakultet for kjemi og biologi inngår siden 2013 i Fakultet for naturvitenskap og teknologi.
  22. ^ kort om samarbeid på tvers av fagmiljø
  23. ^ NTNUs utdanningsområder
  24. ^ NTNUs nettsted for kvalitetssikringssystemet
  25. ^ NOKUT-rapporten om NTNUs kvalitetssikringssystem
  26. ^ Brandt og Nordal, s. 442
  27. ^ Vitenskapsmuseets forskning
  28. ^ NTNUs forskning
  29. ^ NTNUs oversikt over laboratorier
  30. ^ NTNU tematiske satsingsområder
  31. ^ Stjerneprogrammet NTNU
  32. ^ NTNU bygger stjernelag, Universitetsavisa 26. mars 2014
  33. ^ NTNUs EU-prosjekter
  34. ^ NTNU-forskere som har fått stipend fra ERC
  35. ^ Det europeiske forskningsrådet (ERC)
  36. ^ Sentre for fremragende forskning (SFF), Norges forskningsråd
  37. ^ Senter for autonome marine operasjoner og systemer (AMOS)
  38. ^ Senter for molekylær inflammasjonsforskning (CEMIR)
  39. ^ Senter for nevrale nettverk (CNC)
  40. ^ Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Norges forskningsråd
  41. ^ Senter for medisinsk avbildning (MI Lab)
  42. ^ Structural Impact Laboratory
  43. ^ Senter for integrerte operasjoner i petroleumsindustrien (IO Center)
  44. ^ Sustainable Arctic Marine and Costal Technology (SAMCoT)
  45. ^ Forskningssentre for miljøvennlig energi, Norges forskningsråd
  46. ^ The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB)
  47. ^ Centre for Sustainable Energy Studies (CenSES)
  48. ^ NTNU Onsager Fellowship
  49. ^ KG Jebsen senter for hjertetrening, NTNU
  50. ^ Kondiskalkulator, CERG
  51. ^ [1]
  52. ^ KG Jebsen senter for myelomforskning, NTNU
  53. ^ ECCSEL – European Carbon dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure
  54. ^ ECCSEL får 100 mill, Universitetsavisa november 2013
  55. ^ NTNU NanoLab
  56. ^ NorFab
  57. ^ NTNUs informasjon om Geminisentrene, med liste over alle
  58. ^ Gassteknisk senter
  59. ^ Prosjekt Norge
  60. ^ Prosjekt Norge – nytt senter for prosjektrettet virksomhet på NTNU
  61. ^ Innovasjonssenteret Gløshaugen
  62. ^ NTNU TTO Technology Transfer AS
  63. ^ NTNU Discovery
  64. ^ Forskningsrådet, nasjonale forskerskoler
  65. ^ Forskerskoler NTNU samarbeider om
  66. ^ IPiN Intellectuell Property Institute of Norway
  67. ^ Næringsliv og politikk IP-rettigheter
  68. ^ TTO Technology Transfer Office
  69. ^ Så du trodde Gerhardsen bygde landet? Gemini, 01.07.07
  70. ^ Innovasjonsmiljøet ved NTNU og SINTEF
  71. ^ Læreprogram for mobil vart Årets teknologibragd, Gemini 04.02.14
  72. ^ Prorektor om samarbeidsavtale med CERN
  73. ^ Rektors notat til fakultetene om arkivet
  74. ^ Om DiVA
  75. ^ NTNUs publiseringspolitikk 2014–2020
  76. ^ Åpen publisering/Open accsess]
  77. ^ Gir millionbeløp til åpen publisering, Universitetsavisa 14.03.13
  78. ^ NTNU Open Access Journals]
  79. ^ Forskningsrådet om åpen tilgang, juni 2014]
  80. ^ [Horizon 2020 om Open Access]
  81. ^ Forskningsmagasinet Gemini
  82. ^ Academic Ranking of World Universities
  83. ^ CWTS Leiden Ranking
  84. ^ THE World University Rankings
  85. ^ QS World University Rankings, viderefører THE-QS World University Rankings fra før 2010.
  86. ^ Webometrics Ranking of World Universities
  87. ^ Devik (1960), s. 151
  88. ^ Ressem, Synnøve (2006) «Nettverk som lønner seg». I: Universitetsavisa, 20. oktober 2006
  89. ^ Interaktivt kart over NTNUs campuser i Trondheim Besøkt 27. november 2013
  90. ^ Konseptvalgutredningen
  91. ^ Visjonsrapportens sammendrag
  92. ^ Vitenskapsmuseets informasjon om fjellhagen
  93. ^ SHoT 2014, s. 7
  94. ^ Informasjon om studentråd, Studenttinget og Velferdstinget
  95. ^ Fra NTNUIs nettsted Lest 8. oktober 2014

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Brandt, Thomas og Ola Nordal (2010) Turbulens og tankekraft, historien om NTNU. Oslo, Pax. ISBN 978-82-530-3348-8
  • Devik, Olaf (1960) N.T.H. femti år. Oslo, Teknisk ukeblad. (e-bok fra bokhylla.no)
  • ER_NTNU, et jubileumsmagasin for alumner (2010) Les i fulltekst
  • Eriksen, Randi Tyse (2013) Publisering ved NTNU 2010–2012 : analyse av vitenskapelig publisering, kunstnerisk virksomhet og formidling Les i fulltekst
  • Hård, Mikael (1997) Teknologi for samfunnet : NTH i en brytningstid 1985-1995. Trondheim, NTNU. Les i fulltekst
  • NOU 1995:28 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Forslag til framtidig faglig organisasjon Les i fulltekst
  • NTNU 2060 : visjoner for campusutvikling Les i fulltekst
  • NTNU Rapport og planer 2013–2014 Les i fulltekst
  • NTNU Årsmelding 2013 Les i fulltekst
  • St meld nr 24 (1995–96) Om organiseringen av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Les i fulltekst

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]