Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Visjon Kunnskap for en bedre verden
Grunnlagt 1996 (1910, 1760)
Type Offentlig universitet
Beliggenhet Trondheim
Studenter 22935 [1] (2013)
Ansatte 5029 [2] (2013)
Nettsted www.ntnu.no
Posisjonskart
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ligger i Sør-Trøndelag
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Koordinater: 63°25′10″N 10°24′09″Ø
Arbeid pågår: Denne siden er under arbeid. Som leser bør du være forberedt på at artikkelen kan være uferdig, og at innholdet kan endre seg fra dag til dag. Som bidragsyter bør du være forberedt på redigeringskollisjoner; det kan være lurt å kopiere din tekst til en annen tekstbehandler før du lagrer. Diskuter gjerne artikkelens struktur og innhold på diskusjonssiden. Se også diskusjonssiden for ytterligere informasjon.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ligger i Trondheim. Det ble opprettet i 1996, gjennom en sammenslåing av institusjoner for forskning og høyere utdanning i Trondheim, og er det nest største av de åtte universitetene i Norge. NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge, og har et bredt fagtilbud innen naturvitenskap, humaniora og estetiske fag, samfunnsvitenskap og økonomisk-administrative fag. NTNU har profesjonsutdanning innen ingeniørfag, medisin, psykologi, arkitektur, billedkunst, musikk og lærerutdanning.

Universitetet består av syv fakulteter med til sammen 48 institutter.[3] NTNU har 23 000 studenter, og uteksaminerer årlig cirka 3 500 bachelor- og mastergradskandidater. Årlig avlegges cirka 370 doktorgrader (38 prosent kvinner). NTNU har rundt 5 000 årsverk, herav 3 000 i undervisning og forskning (36 prosent kvinner). NTNU har over 100 laboratorier og driver cirka 2 000 forskningsprosjekter. NTNUs to største læresteder (campuser) i Trondheim er på Gløshaugen (med det tidligere NTH) og på Dragvoll. Gunnar Bovim ble ansatt som rektor i 2012, og overtok stillingen formelt i august 2013. Han etterfulgte Torbjørn Digernes.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

NTNUs administrasjon holder til i HovedbygningenGløshaugen, som ble åpnet i 1910.
Fra «gata» på NTNU på Dragvoll.

NTNUs historie[5] kan spores tilbake til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, som ble opprettet under navnet Det Trondhiemske Selskab i 1760. Både Vitenskapsmuseet og NTNU Universitetsbiblioteket, som begge inngår i dagens NTNU, har sin opprinnelse i 1700-tallets vitenskapsselskap. Ingeniørutdanningen i Trondheim begynte med Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1870. Dette fagmiljøet var medvirkende årsak til at stortinget i 1900 vedtok å legge en teknisk høgskole til Trondheim. Norges tekniske høgskole (NTH) åpnet i 1910. Med NTH begynte NTNUs historie som utdanningsinstitusjon.

I 1922 ble byens utdanningsmiljø ytterligere utvidet gjennom opprettelsen av Norges lærerhøgskole i Trondheim (NLHT), senere Den allmennvitenskapelige høgskole (AVH). Overgangen fra høgskoleby til universitetsby fulgte da NTH, AVH og Vitenskapsmuseet ble ført sammen til Universitetet i Trondheim (UNIT) i 1968. NTH og AVH kom til å beholde en stor grad av selvstyre gjennom hele UNIT-perioden. Stortingsvedtaket fra 1968 om å integrere de to høgskolene ble aldri fullt ut innfridd. Medisinsk undervisning startet i 1975 ved Avdeling for Medisin (senere Det medisinske fakultet).

NTNU ble dannet 1. januar 1996 da Norges tekniske høgskole (NTH), Den allmennvitenskapelige høgskole (AVH), Vitenskapsmuseet (VM), Det medisinske fakultet (DMF), Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet i Trondheim ble slått sammen til ett universitet.

Organisering[rediger | rediger kilde]

NTNUs nåværende organisering[6] ble etablert i 1998, men har gjennomgått flere endringer i struktur for fakulteter og institutter frem til i dag. NTNUs faglige og organisatoriske grunnlag ble i 1995 utredet av det offentlig oppnevnte Underdal-utvalget. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget hadde innstillingen klar i 1996 der de rådet Stortinget til å vedta organiseringen.[7] Underdal-utvalgets innstilling, Stortingets vedtak og NTNUs kollegievedtak av 1998 utgjør fundamentet for NTNUs organisering.

Styret[rediger | rediger kilde]

Styret er NTNUs øverste organ. Styret består av 11 medlemmer, slik det er fastsatt i Universitets- og høyskoleloven.[8] To av medlemmene er studentrepresentanter. Rektor rapporterer til styret og er styrets sekretær.

Svein Richard Brandtzæg er styrets leder. Han ble utnevnt av Kunnskapsdepartementet desember 2013[9] og tiltrådte vervet 1. januar 2014.

Rektorat[rediger | rediger kilde]

NTNUs rektor er ansatt av styret, ikke valgt. Dette er et resultat av styrets vedtak fra 2003 om å innføre «enhetlig ledelse» ved universitetet.[10] Rektor er daglig leder for NTNUs faglige og administrative virksomhet.

Rektoratet har tre prorektorer: Prorektor for forskning, prorektor for utdanning og prorektor for nyskaping. Prorektor for forskning er rektors stedfortreder. I rektoratet inngår også økonomi- og eiendomsdirektør og organisasjonsdirektør. Prorektorer og direktører er ansatt, ikke valgt.

Fakulteter[rediger | rediger kilde]

NTNU består av syv fakulteter og 48 institutter.[11] Ansatte dekaner leder virksomheten ved fakultetene. Instituttene ledes av instituttstyre, ledergruppe eller instituttråd. Hvert institutt har valgt sitt styringsorgan. Nåværende organisering av fakulteter er resultat av styrevedtak i 2001. Nåværende organisering av institutter er resultat av styrevedtak i 2013.

Da NTNU ble etablert i 1996, hadde universitetet 11 fakulteter. Dette var langt flere fakulteter enn ved øvrige norske universiteter.[12] Grunnen var at NTHs mange undervisningsenheter ble innlemmet i det nye universitetet.[13]

Fakultetene ved NTNU i 1996:

  • Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst; heter nå Fakultet for arkitektur og billedkunst.
  • Fakultet for marin teknikk; inngår i Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi
  • Det medisinske fakultet; samme som nå.
  • Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse; samme som nå.
  • Historisk-filosofisk fakultet; heter nå Det humanistiske fakultet.
  • Fakultet for bygg- og miljøteknikk; inngår i Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi.
  • Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon; inngår i Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk.
  • Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk; Fysikk inngår i Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Informatikk og matematikk inngår i Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk.
  • Fakultet for geofag og petroleumsteknologi; inngår i Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi.
  • Fakultet for kjemi og biologi; inngår i Fakultet for naturvitenskap og teknologi.
  • Fakultet for maskinteknikk; inngår i Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi.

NTNU Vitenskapsmuseet ble sidestilt med fakultetene i 2005.

NTNU Vitenskapsmuseet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vitenskapsmuseet

I 2005 ble NTNU Vitenskapsmuseet sidestilt med fakultetene ved NTNU, og er en egen enhet ved universitetet, direkte underlagt universitetsstyret på samme måte som et fakultet.

Museets historie kan føres tilbake til 1767, da Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ble stiftet. I 1926 ble DKNVS delt i et akademi og et museum, og DKNVS Museet har fra den tid fungert som en egen enhet. Ved etableringen av Universitetet i Trondheim i 1968 ble museet en del av universitetet. Da NTNU ble opprettet, ved omorganiseringen av universitetet i 1996, fikk museet navnet NTNU Vitenskapsmuseet.

Administrasjon[rediger | rediger kilde]

NTNUs administrasjon er inndelt i 9 avdelinger. Driftsavdelingen og Økonomiavdelingen er underlagt økonomi- og eiendomsdirektør. NTNU Universitetsbiblioteket og Studieavdelingen er underlagt prorektor for utdanning. Kommunikasjonsavdelingen, Personalavdelingen, IT-avdelingen, HMS-avdelingen og Administrasjonstjenesten er underlagt organisasjonsdirektør.

Vakttjeneste[rediger | rediger kilde]

Vakttjenesten NTNU Elektrisk Bil
Vaktmestertjenesten NTNU

NTNU er Norges eneste universitet med egen vakttjeneste med personal på alle campus hele døgnet, hele året.[14] [15] Tidligere sorterte vakttjenesten under hovedvaktmester og hadde politimyndighet på Gløshaugen til langt ut på 70-tallet. I den senere tid har dette endret seg i tråd med gjeldende regelverk og tjenesten er nå organisert som et vekterselskap med egenvakthold av statlig eiendom. Vakttjenesten er administrert av Byggsikring som også er ansvarlig for adgangskontroll (herunder utstedelse av ID-kort og nøkler til NTNU).

Andre enheter[rediger | rediger kilde]

Andre enheter som er underlagt NTNUs administrasjon er Artsdatabanken, BIBSYS, Matematikksenteret og RENATEsenteret – Nasjonalt senter for realfagsrekruttering.

Studier[rediger | rediger kilde]

Utdanningsområder[rediger | rediger kilde]

Sivilingeniør- og arkitektutdanning, informasjonsteknologi og informatikk, matematikk og naturfag, medisin, helse- og sosialfag, idrettsdag, samfunnsfag og psykologi, økonomi og administrasjon, språk og litteratur, mediefag og kommunikasjon, estetiske fag, kunst- og musikkfag, historie, religion, kultur- og idefag, lærerutdanning, pedagogiske fag.[16]

Entreprenørskolen[rediger | rediger kilde]

Entreprenørskolen er et toårig masterstudium der studenter med bakgrunn fra ingeniørfag, realfag og samfunnsvitenskapelige fag kan kommersialisere egne forretningsideer. En gruppe studenter med forskjellig bakgrunn jobber sammen for å utvikle ideen.

Eksperter i team[rediger | rediger kilde]

Eksperter i team (EiT) er et emne der studenter fra ulike fagprogrammer samarbeide i et prosjektarbeid. Bakgrunnen for EiT var at Virksomhetskomiteen ved NTH hadde foretatt en undersøkelse blant tidligere studenter (uteksaminert de siste tjue årene); næringslivsledere; fagmiljøene og studentutvalget ved NTH, for å kartlegge hva som burde inngå i en ny, femårig sivilingeniørutdanning. Fra flere hold kom ønsket om tverrfaglig prosjektarbeid. NTNUs tverrfaglige profil gjorde at forholdene lå godt til rette for dette, og i 2001 ble emnet Eksperter i Team opprettet.[17]

Profesjonsutdanning[rediger | rediger kilde]

NTNU har profesjonsutdanning i medisin, psykologi, arkitektur, billedkunst, musikk, lærerutdanning.

Forskerutdanning (ph.d.)[rediger | rediger kilde]

Forskerutdanningen (ph.d.) er en grad som er normert til tre år. Det er også vanlig med et fjerde år der kandidaten underviser. For å bli tatt opp til ph.d.-utdanning kreves masterprogram eller tilsvarende. Ph.d-utdanningen består av to deler, en opplæringsdel og en avhandling eller et selvstendig forskningsarbeid. Kandidatene bidrar i stor grad til forskningen ved NTNU. Utdanningen er internasjonalt rettet og det er mulig å gjennomføre deler av studiet i utlandet.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Forskning foregår som del av den løpende virksomheten ved fakultetene; gjennom egne forskningsprogram og ved egne forskningssentre.[18]

Alle fakulteter har flere laboratorier.[19] De fleste brukes til både forskning og undervisning. AUR-Lab er et senter for anvendt forskning og undervannslaboratorium med virksomhet særlig i Trondheimsfjorden.[20] FF «Gunnerus» er NTNUs forskningsfartøy for forskning innen biologi, teknologi, geologi, arkeologi, oseanografi og fiskeri.[21]

Satsingsområder[rediger | rediger kilde]

NTNU har fire tematiske satsingsområder fra 1.januar 2014:

  • Energi
  • Havromsvitenskap og teknogloi
  • Helse, velferd og teknologi
  • Bærekraftig samfunnsutvikling

Satsingsområdene organiseres med egne ledere og drives ved vertsfakulteter.

Internasjonalt forskningssamarbeid[rediger | rediger kilde]

NTNU samarbeider med rundt 200 universiteter i verden om forskning og utdanning. Prioriterte områder er EU, USA, Kina og Japan.

NTNU er vertskap for ECCSEL[22], et europeisk forskningssamarbeid og infrastruktur for laboratorier innen fangst, transport og lagring av karbondioksid (CO2). NTNU deltar i 105 prosjekter i EUs 7. rammeprogram FP7 og i EUs rammeprogram Horizon 2020 som satser på fremragende vitenskap, industrielt lederskap og forskning.

Forskningssamarbeid og nettverk internasjonalt er ellers innen energi og petroleum – ressurser og miljø, globalisering, informasjon og kommunikasjonsteknologi, marin og maritim forskning, materialer, medisinsk teknologi og nord-sør.

Forskningssentre[rediger | rediger kilde]

Sentre for fremragende forskning[rediger | rediger kilde]

Norges forskningsråd peker ut forskningsmiljøer som får status som Senter for fremragende forskning (SFF), og ekstra gode økonomiske betingelser for å forske i verdensklasse i ti år. NTNU har fire SFF:

  • Centre for Autonomous Marine Operations and Systems (AMOS)
  • Centre of Molecular Inflammation Research (CEMIR)
  • Centre for Neural Computation (CNC)
  • Centre for Biodiversity Dynamics (CBD).

Sentre for forskningsdrevet innovasjon[rediger | rediger kilde]

Norges forskningsråds ordning med Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) skal styrke innovasjon gjennom langsiktig forskning der FoU-aktive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer samarbeider. NTNU har fire SFI:

  • Medical Imaging Laboratory (MI Lab)
  • Structural Impact Laboratory (SIMLab)
  • Centre for Integrated Operations in the Petroleum Industry (IO Center)
  • Sustainable Arctic Marine and Costal Technology (SAMCoT)

Forskningssentre for miljøvennlig energi[rediger | rediger kilde]

  • Centre for Sustainable Energy Studies (CenSES)
  • The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB)
  • Fem andre sentre som NTNU deltar i.

Geminisentre[rediger | rediger kilde]

Geminisentrene er et samarbeid mellom NTNU, SINTEF og UiO om å bygge større fagmijøer på tvers av organisatoriske grenser. De første sentrene ble utnevnt og startet opp i 2002, og sentrene må søke om re-nominering for nye treårs perioder. Fra mai 2014 er det 25 Geminisentre.[23]

Frittstående sentre[rediger | rediger kilde]

  • Gassteknisk senter
  • Senter for fornybar energi

Samarbeidspartnere[rediger | rediger kilde]

SINTEF, Samfunnsforskning AS, Norsk senter for bygdeforskning, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, HUNT 1 2 3, Innovasjonssenteret Gløshaugen, Matematikksenteret, Renate – nasjonalt senter for realfagsrekruttering/ENT3R, Technology Transfer Office (TTO), NTNU Discovery, Verdi NTNU, Trådløse Trondheim, Toppidrettssenteret i Granåsen,

Forskerskoler[rediger | rediger kilde]

Forskerskolene er utpekt av Norges forskningsråd. NTNU er enten ansvarlig for eller partner i forskerskolene: Nasjonal forskerskole i medisinsk avbilding, The Norwegian Research School in General Practice, Norwegian PhD Network on Nanotechnology for Micro-systems - Phase 2, The Norwegian PhD School of Heart Research, Research School in Peace and Conflict, Norwegian Graduate Researcher School in Linguistics and Philology, Research School of Computer and Information Security, National research school in population based epidemiology, Norwegian Research School of Neuroscience.

Rangeringer[rediger | rediger kilde]

NTNU er rangert slik på internasjonale rangeringslister:

Rangeringens navn 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003
Academic Ranking of World Universities[24] 201-300 201-300 201-200 201-300 201-300 201-302 201-302 203-304 201-300 203-300 302-403 301-400
CWTS Leiden Ranking[25] 331 287 240 (2011/2012)
THE World University Rankings[26] 251-275 251-275 251-275
THE-QS World University Rankings /

QS World University Rankings[27]

246 251 289 266 237 270 328 301
Webometrics[28] 133 110 72 116 49/61 54

– = Ikke rangert blant verdens 200 beste universiteter.
• = Undersøkelsen ikke utført dette året.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

I tillegg til at det ved universitetene publiseres artikler og andre publikasjoner om forskning, beregnet på fagmiljøer ved og utenfor institusjonen, inngår det i samfunnsoppdraget å formidle nyheter til allmennheten om institusjonen og om forskningsprosjekter og -resultater.

NTNU formidler nyheter og forskningsresultater gjennom nettavisen Universitetsavisa og det populærvitenskapelig forskningsmagasinet GEMINI, som utgis i samarbeid med SINTEF.

Universitetsavisa ble opprettet i 1991. Da NTNU ble etablert i 1996, bestemte NTNUs kollegium (styret) at universitetet skulle ha bare én avis, og den skulle hete Universitetsavisa. I perioden 1996–vår 2002 ble den utgitt både i trykt og digital utgave. Fra høsten 2002 publiseres den bare i en nettversjon. Tore Oksholen ble ansvarlig redaktør i Universitetsavisa november 2009.

Rektorer[rediger | rediger kilde]

Rektor Gunnar Bovim (2013– )

Siden NTNU ble opprettet har følgende vært rektor:

Æresdoktorer[rediger | rediger kilde]

Siden opprettelsen i 1996 er det årlig, bortsett fra i 1999, utnevnt æresdoktorer ved NTNU. Før den tid kunne det, ved UNiT og de tidligere enhetene, gå flere år mellom hver utnevnelse. Den første tildelingen av æresdoktorater skjedde i 1935, etter at det ved kgl.res. 31. mai 1935 ble gitt anledning til å utnevne æresdoktorer ved NTH.[29]

Campuser[rediger | rediger kilde]

NTNUs virksomhet foregår på elleve ulike steder i og utenfor Trondheim.[30]

  • Dragvoll
  • Gløshaugen
  • Heggdalen
  • Kalvskinnet
  • Kunstakademiet
  • Lerkendal og Valgrinda, også kalt søndre Gløshaugen.
  • Olavskvartalet
  • Ringve botaniske hage. Den botaniske hagen hører inn under Vitenskapsmuseet
  • Tyholt
  • Østmarka
  • Øya

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Bygningsmassen ved NTNU omfatter bygninger fra midten av 1800-tallet til bygninger som er ferdigstilt etter 2000.

Noen av NTNUs bygninger

Studentliv[rediger | rediger kilde]

Studentdemokratiet ved NTNU er organisert med tillitsvalgte i ulike råd og organer. De viktigste er studentrådene, Studenttinget og Velferdstinget.[31]

Studentene har to representanter i NTNUs styre.

Studentråd

«Hvert fakultet har et studentråd som består av 2 tillitsvalgte på fakultetsnivå og to tillitsvalgte fra hvert institutt/studieprogram. De tillitsvalgte deltar på møter med ledelsen på fakultet og institutt/studieprogram og fremmer studentenes meninger i disse foraene.»[32]

Studenttinget

Dette er NTNU-studentenes øverste studentorgan. Det består av 25 medlemmer, valgt fra NTNUs sju fakulteter. Tinget taler studentenes sak overfor administrasjon og ledelse, både når det gjelder rettigheter, studiekvalitet og annet som angår studiene.

Velferdstinget

består av 17 medlemmer, valgt av Studenttinget ved NTNU og tilsvarende organser ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Dronning Mauds Minne og jusstudiet i Trondheim.[33] Velferdstingets oppgave er blant annet å fremme og sikre studentenes interesser overfor Studentsamskipnaden i Trondheim.

Linjeforeninger[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Linjeforeninger ved NTNU

NTNU har en rekke linjeforeninger. Blant de første kan nevnes byggstudentenes HM Aarhønen og arkitektstudentenes Broderskabet (1913), Bergstuderendes Forening (1914), Høiskolens Chemikerforening (1915), skipsstudentenes Mannhullet (1917) og elektrostudentenes Sanctus Omega Broderskab (1919). Deretter fulgte maskinstudentenes AF Smørekoppen (1929).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Totalt antall registrerte studenter i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  2. ^ Antall ansatte i forskjellige kategorier i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  3. ^ Fakta om NTNU
  4. ^ NTNUs informasjon om ansettelsen. Lest 20. november 2013
  5. ^ Tidslinje som viser NTNUs historie
  6. ^ NTNUs organisasjonskart
  7. ^ Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling 1996 om NTNUs organisering
  8. ^ Universitets- og høyskoleloven, §9-3, om styrets sammensetning: «Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Hvis rektor er valgt etter § 10-1, er rektor styrets leder. Hvis rektor er ansatt etter § 10-4, erstattes rektor av ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være styrets leder.»
  9. ^ KDs informasjon om utnevnelsen
  10. ^ Notat om arbeidet med enhetlig ledelse
  11. ^ pr 2011; jfr ntnu.no/fakulteter
  12. ^ I 2013 har f.eks. Universitetet i Oslo åtte fakulteter, og Universitetet i Bergen har seks.
  13. ^ Fra Universitetsavisa
  14. ^ http://www.universitetsavisa.no/campus/article17613.ece. 
  15. ^ http://www.universitetsavisa.no/campus/article18597.ece. 
  16. ^ NTNUs utdanningsområder
  17. ^ Brandt og Nordal, s. 442
  18. ^ NTNUs forskning
  19. ^ NTNUs oversikt over laboratorier
  20. ^ NTNU AUR-Lab
  21. ^ Tekniske spesifikasjoner for FF «Gunnerus»
  22. ^ ECCSEL – European Carbon dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure
  23. ^ NTNUs informasjon om sentrene, med liste over alle
  24. ^ Academic Ranking of World Universities
  25. ^ CWTS Leiden Ranking
  26. ^ THE World University Rankings
  27. ^ QS World University Rankings, viderefører THE-QS World University Rankings fra før 2010.
  28. ^ Webometrics Ranking of World Universities
  29. ^ Devik (1960), s. 151
  30. ^ Interaktivt kart over NTNUs campuser i Trondheim Besøkt 27. november 2013
  31. ^ NTNUs informasjon om studentråd, Studenttinget og Velferdstinget
  32. ^ Sitat fra ntnu.no/student
  33. ^ Jusstudiet er organisert under Folkeuniversitetet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:NTNU Trondheim – bilder, video eller lyd