Jostein Gaarder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jostein Gaarder
Jostein Gaarder
Jostein Gaarder (2009)
Født 8. august 1952 (61 år)
Norge Oslo
Yrke Forfatter
Nasjonalitet Norsk
Emne(r) Filosofi

Jostein Gaarder (født 8. august 1952 i Oslo) er en norsk forfatter. Han fikk stor internasjonal oppmerksomhet etter at han i 1991 utgav suksessromanen Sofies verden, en ungdomsbok om filosofiens historie. Siden har han utgitt flere bestselgere og aktivt deltatt i samfunnsdebatten.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Jostein Gaarder ble født inn i en litterær familie: hans mor, Inger Margrethe Gaarder, var barnebokforfatter og rektor; hans far, Knut Gaarder, var også rektor. Han er bror til Helge Gaarder.[1] Jostein Gaarder er cand. mag. fra Universitetet i Oslo, og underviste noen år i videregående skole, før han i 1981 ble ansatt som lærer i filosofi ved Fana Folkehøgskule. Han var ansatt der til 1991, og har siden levd av forfatteryrket.

Gaarders litterære gjennombrudd kom med Kabalmysteriet i 1990. Boken inneholder flere av de elementene som siden har blitt kjennetegnende for Gaarders utgivelser, som for eksempel undringen over livets store spørsmål, og en oppbygging av teksten med flere fortellinger-i-fortellingen. Mønsteret er tydeligst i Kabalmysteriet, Sofies verden og Julemysteriet, men også i Vita Brevis og Appelsinpiken ser vi en lignende arkitektur.

Hans best kjente verk er romanen Sofies verden, «en roman om filosofiens historie». Romanen er oversatt til 54 språk og trykket i rundt 30 millioner eksemplarer.[2] Boken er filmatisert, det er laget musikal, brettspill og CD-ROM-spill av den, og den var verdens mestselgende roman i 1995. Sofies verden ble i sin tid skrevet som en «kommentar» til Kabalmysteriet, eller som forfatteren selv sier det: «Når hovedpersonen i Kabalmysteriet, Hans Thomas, kommer hjem fra sin reise, tenkte jeg at han kanskje ville gå på biblioteket for å finne en bok som kunne forklare alle de filosofiske spørsmålene for ham. Men den boka fantes ikke, så derfor laget jeg den».

Sammen med sin kone Siri Dannevig kjøpte Gaarder i desember 2005 OperacafeenGrønland i Oslo.[3]

Politisk engasjement[rediger | rediger kilde]

Gaarder har gjennom flere år engasjert seg for blant annet miljø og menneskerettigheter.

I 1997 stiftet han Sofieprisen sammen med sin kone, Siri Dannevig. Denne prisen utdeles årlig til personer som har gjort en betydelig innsats innenfor miljø og utvikling.

Israel-kritisk kronikk[rediger | rediger kilde]

Sommeren 2006 skrev Gaarder en kronikk med tittelen «Guds utvalgte folk»[4] som kom på trykk i Aftenposten. I teksten kom han med sterk kritikk av staten Israels krigføring mot palestinere, og gjorde det klart at han ikke anerkjente statens rett til å eksistere i sin nåværende form. Kronikken førte til kraftige reaksjoner.[5] Flere, deriblant hans kolleger Roy Jacobsen og Erik Fosnes Hansen, reagerte på at han trakk motiver fra jødedommen inn i sin Israel-kritikk,[6] mens andre forfattere, som Anne B. Ragde, Jon Michelet og Edvard Hoem støttet Gaarder. [7] Midtøstenforsker Hilde Henriksen Waage kritiserte reaksjonene mot Gaarder, og avviste at han angrep alle jøder i kronikken. Ifølge Waage hadde debatter om Israel en tendens til å drukne i beskyldninger om antisemittisme.[8] Gaarder understreket senere i et intervju med samme avis at han er en venn av det jødiske folket.

Kronikken fikk ny oppmerksomhet i forbindelse med Israels militæraksjoner på Gazastripen sommeren 2014. I løpet av ett døgn i juli fikk den 47 000 oppslag på Aftenposten, og ble hyppig delt på både Facebook og Twitter.[9][10]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Gaarder ble i 2005 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden, og i desember samme år ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Dublin, Trinity College.[11]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Skjønnlitteratur[rediger | rediger kilde]

  • Diagnosen og andre noveller (1986)
  • Barna fra Sukhavati (1987)
  • Froskeslottet (1988)
  • Kabalmysteriet (1990)
  • Sofies verden (1991)
  • Julemysteriet (1992)
  • Bibbi Bokkens magiske bibliotek (1993) (sammen med Klaus Hagerup)
  • I et speil, i en gåte (1993)
  • Hallo? Er det noen her? (1996)
  • Vita Brevis (1996)
  • Maya (1999)
  • Sirkusdirektørens datter (2001)
  • Appelsinpiken (2003)
  • Sjakk Matt (2006)
  • Slottet i Pyreneene (2008)
  • Det spørs (2012)
  • Anna. En fabel om klodens klima og miljø (2013)

Faglitteratur[rediger | rediger kilde]

  • Verdens Religioner (1982)
  • Kristendommen (1983)
  • "Allahu Akbar" Gud er størst. En bok om Islam (1983) (sammen med Inger M. Gaarder)
  • Livssyn og etikk (1984)
  • Religionsboka (1989)
  • Etikk og livssyn i samfunnslære (1990)
  • Religion og etikk (2000)

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.dagbladet.no/kultur/2006/03/13/460544.html
  2. ^ Aschehoug, forfatterside
  3. ^ «Kjøper teater i julegaveAftenposten», 21. desember 2005
  4. ^ «Guds utvalgte folk», Aftenposten, 4. august 2006.
  5. ^ Gaarder-debatten, oversikt over artikler som sto på trykk i Aftenposten
  6. ^ Groth, Bente (7. august 2006). ««Gamle fordommer, nytt jødehat»». Aftenposten. Besøkt 7. august 2006. 
  7. ^ Orre, Anette (5. august 2006). ««- Styggeste jeg har lest»». Aftenposten. Besøkt 11. august 2006. 
  8. ^ Norsk Telegrambyrå (2006). ««Provosert over Gaarder-reaksjon»». Norsk Telegrambyrå. 
  9. ^ Aftenposten - Jostein Gaarders Israel-kronikk vekker nytt engasjement (21.7.2014)
  10. ^ Dagbladet - Gaarder-kronikken fra 2006 herjer sosiale medier (21.7.2014)
  11. ^ Bekjentgjøringen av æresdoktoratet ved Trinity College i Dublin i Irland.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forrige mottaker:
 Karsten Alnæs 
Vinner av Bokhandlerprisen
Neste mottaker:
 Klaus Hagerup