Jostein Gaarder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jostein Gaarder
Jostein Gaarder
Jostein Gaarder (2009)
Født 8. august 1952 (61 år)
Norge Oslo
Yrke Forfatter
Nasjonalitet Norsk
Emne(r) Filosofi

Jostein Gaarder (født 8. august 1952 i Oslo) er en norsk forfatter. Han fikk stor internasjonal oppmerksomhet etter at han i 1991 utgav suksessromanen Sofies verden, en ungdomsbok om filosofiens historie. Siden har han utgitt flere bestselgere og aktivt deltatt i samfunnsdebatten.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Jostein Gaarder ble født inn i en litterær familie: hans mor, Inger Margrethe Gaarder, var barnebokforfatter og rektor; hans far, Knut Gaarder, var også rektor. Han er bror til Helge Gaarder.[1] Jostein Gaarder er cand. mag. fra Universitetet i Oslo, og underviste noen år i videregående skole, før han i 1981 ble ansatt som lærer i filosofi ved Fana Folkehøgskule. Han var ansatt der til 1991, og har siden levd av forfatteryrket.

Gaarders litterære gjennombrudd kom med Kabalmysteriet i 1990. Boken inneholder flere av de elementene som siden har blitt kjennetegnende for Gaarders utgivelser, som for eksempel undringen over livets store spørsmål, og en oppbygging av teksten med flere fortellinger-i-fortellingen. Mønsteret er tydeligst i Kabalmysteriet, Sofies verden og Julemysteriet, men også i Vita Brevis og Appelsinpiken ser vi en lignende arkitektur.

Hans best kjente verk er romanen Sofies verden, «en roman om filosofiens historie». Romanen er oversatt til 54 språk og trykket i rundt 30 millioner eksemplarer.[2] Boken er filmatisert, det er laget musikal, brettspill og CD-ROM-spill av den, og den var verdens mestselgende roman i 1995. Sofies verden ble i sin tid skrevet som en «kommentar» til Kabalmysteriet, eller som forfatteren selv sier det: «Når hovedpersonen i Kabalmysteriet, Hans Thomas, kommer hjem fra sin reise, tenkte jeg at han kanskje ville gå på biblioteket for å finne en bok som kunne forklare alle de filosofiske spørsmålene for ham. Men den boka fantes ikke, så derfor laget jeg den».

Sammen med sin kone Siri Dannevig kjøpte Gaarder i desember 2005 OperacafeenGrønland i Oslo.[3]

Politisk engasjement[rediger | rediger kilde]

Gaarder har gjennom flere år engasjert seg for blant annet miljø og menneskerettigheter.

I 1997 stiftet han Sofieprisen sammen med sin kone, Siri Dannevig. Denne prisen utdeles årlig til personer som har gjort en betydelig innsats innenfor miljø og utvikling.

Gaarder skrev en kronikk med tittelen «Guds utvalgte folk»[4] som kom på trykk i Aftenposten 4. august 2006. I teksten kom han med sterk kritikk av staten Israels krigføring mot palestinere, og gjorde det klart at han ikke anerkjente statens rett til å eksistere i sin nåværende form. Kronikken førte til kraftige reaksjoner.[5] Mange, deriblant hans kolleger Roy Jacobsen og Erik Fosnes Hansen, har reagert på at han trekker motiver fra jødedommen inn i sin Israelkritikk,[6] mens andre forfattere, som Anne B. Ragde, Jon Michelet og Edvard Hoem har uttrykt støtte til Gaarder. [7] Midtøstenforsker Hilde Henriksen Waage kritiserer reaksjonene mot Gaarder, og avviser at Gaarder angriper alle jøder. Ifølge Waage blir all debatt om staten Israel druknet i beskyldninger om antisemittisme.[8] Gaarder understreket senere i et intervju med samme avis at han er en venn av det jødiske folket.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Gaarder ble i 2005 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden, og i desember samme år ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Dublin, Trinity College.[9]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Skjønnlitteratur[rediger | rediger kilde]

  • Diagnosen og andre noveller (1986)
  • Barna fra Sukhavati (1987)
  • Froskeslottet (1988)
  • Kabalmysteriet (1990)
  • Sofies verden (1991)
  • Julemysteriet (1992)
  • Bibbi Bokkens magiske bibliotek (1993) (sammen med Klaus Hagerup)
  • I et speil, i en gåte (1993)
  • Hallo? Er det noen her? (1996)
  • Vita Brevis (1996)
  • Maya (1999)
  • Sirkusdirektørens datter (2001)
  • Appelsinpiken (2003)
  • Sjakk Matt (2006)
  • Slottet i Pyreneene (2008)
  • Det spørs (2012)
  • Anna. En fabel om klodens klima og miljø (2013)

Faglitteratur[rediger | rediger kilde]

  • Verdens Religioner (1982)
  • Kristendommen (1983)
  • "Allahu Akbar" Gud er størst. En bok om Islam (1983) (sammen med Inger M. Gaarder)
  • Livssyn og etikk (1984)
  • Religionsboka (1989)
  • Etikk og livssyn i samfunnslære (1990)
  • Religion og etikk (2000)

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.dagbladet.no/kultur/2006/03/13/460544.html
  2. ^ Aschehoug, forfatterside
  3. ^ «Kjøper teater i julegaveAftenposten», 21. desember 2005
  4. ^ «Guds utvalgte folk», Aftenposten, 4. august 2006.
  5. ^ Gaarder-debatten, oversikt over artikler som sto på trykk i Aftenposten
  6. ^ Groth, Bente (7. august 2006). «Gamle fordommer, nytt jødehat». Aftenposten. Besøkt 7. august 2006.
  7. ^ Orre, Anette (5. august 2006). «- Styggeste jeg har lest». Aftenposten. Besøkt 11. august 2006.
  8. ^ Norsk Telegrambyrå (2006): ««Provosert over Gaarder-reaksjon»» – Norsk Telegrambyrå.
  9. ^ Bekjentgjøringen av æresdoktoratet ved Trinity College i Dublin i Irland.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forrige mottaker:
 Karsten Alnæs 
Vinner av Bokhandlerprisen
Neste mottaker:
 Klaus Hagerup