Trondheimsfjorden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 63°30′24,930″N 10°13′22,001″Ø

Kart over Trondheimsfjorden, klikk for forstørrelse

Trondheimsfjorden er Norges tredje lengste fjord med sine 126 km fra Agdenes til Steinkjer. Fjorden ligger i Midt-Norge og strekker seg fra Ørland, sørøstover mot Trondheim, og derfra mot nordøst til Steinkjer. Det dypeste punktet er på 617 meter ved Agdenes.

Pga. sin bredde og areal er Trondheimsfjorden mer å regne som et innlandshav, enn en fjord i vanlig forstand. Innløpet ved Ørland-Agdenes er riktignok rundt 4 km, men den vider seg ut innover og er ved Flakk-Rørvik 6,5 km og mellom Lade-Seter (Leksvik) 12,7 km.

Fjorden var lenge den viktigste ferdselsåren i regionen, noe som gjenspeilet seg i den tidligere kommuneinndelingen. Deler av nåværende Agdenes kommune var lenge knyttet til hver sin av i alt tre kommuner på nordsiden av fjorden: Den opprinnelige Agdenes med Ørland; Lensvik med Rissa; og Ingdalen med Stadsbygd.

Man kan krysse fjorden

Det går også ferje fra Levanger til Ytterøy i samme kommune.

Hurtigbåtforbindelser i fjorden:

Rutetrafikk på Trondheimsfjorden[rediger | rediger kilde]

I over hundre år var de indre delene av fjorden traffikert av rutebåt. Den første ruten ble etablert i 1850, og den siste ble lagt ned i 1974, 118 år senere. Trondheimsfjroden har lunefulle vinder slik at regulær persontrafikk med rutebåt kom med dampbåtene. De var ikke som seilbåter så utsatte for vind og vær, og ga grunnlaget til hurtigere og regelmessige ruter innover fjorden

Den første dampbåten som ble satt i rute på indre Trondheimsfjord var hjulbåten «Nidelven», som naturlignok var hjemmehørende i Trondheim. Den gjorde sin først tur 26. november 1850. Men trafikkgrunnlaget var for lite, og ruten ble lagt ned og skipet solgt allerede i 1853.

Den 1. mai 1855 ble imildertid Indherreds Dampskibsselskab etablert med sete i Levanger. Også de satset på hjulbåt, «Indherred», som ble sjøsatt 7. februar 1856. Båten gikk opprinnelig i rute mellom Trondheim og Inderøy, senere forlenget til Steinkjer. «Indherred» var nærmest enerådende på rutetrafikken i den indre delen av Trondheimsfjorden frem til 1865. Da ble Stenkjær Dampskibsselskab etablert og ruteskipet «Kong Oscar» satt i rute mellom Trondheim og Steinkjer. Utover 1870-tallet økte trafikkgrunnlaget betraktelig og flere privateide båter trafikkerte fjorden. Noen av disse var «Nea», «Levanger» og «Arne».

De trauste sliterne i rutetrafikken i var «Kong Oscar» og «Stenkjær», og hold det gående på fjorden i mer enn en mannsalder. Mot slutten av 1920-tallet satte Indherredsinn et nytt og større skip, det fikk nok en gang navnet «Innherred», og hadde plass til hele 245 passasjerer. Det gikk i rute på fjorden fra 1929 og helt frem til 1956. Etter at «Innherred» gikk ut av rute ble «Bjørnør» innleid for å besørge passasjertrafikken, men allerede i 1958 ble godsbåten «Aalfjord» ombygd til passasjerbåt, og besørget passasjertrafikken inntil 1968.

Den siste båten som gikk i rute mellom Trondheim og Steinkjer var motorskipet «Steinkjer». Båten ble innkjøpt av Indherreds i 1968, og ble satt i rute i desember samme år. Men den 12. september 1974 gikk «Steinkjer» den siste turen i passasjer- og godsfart mellom Trondheim og Steinkjer. Etter 118 år var det slutt på rutetrafikk i indre Trondheimsfjord.

Naturvern[rediger | rediger kilde]

Tauterryggen, som er ei grunne som går over fjorden på tvers mellom Leksvik og Frosta, er et grunnvannsområde - og det grunneste kjente området med kaldtvannskoraller i verden. På grunn av sin uberørte status ble Tauterryggen i juni 2013, sammen med Framvaren og Saltstraumen, vernet som marint verneområde i Norge - de første i sitt slag. I marine verneområder er det forbudt med trålfiske og oljeboring.[1]

Side- og delfjorder[rediger | rediger kilde]

Trondheimsfjorden sett nordøstover, fra et utsiktspunkt sør i Mosvik
Trondheimsfjorden sett sørfra i Vikhammer

Rekkefølgen er fra kysten og innover.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ole Magnus Rapp, De første nasjonalparkene på havets bunn, i Aftenposten 22. juni 2013, side 12-13.