Sørsamisk
- «Sørsamisk» kan også referere til sørsamer.
| Sørsamisk | |||
|---|---|---|---|
| åarjelh-saemien giele | |||
| Brukt i |  Norge Sverige |
||
| Region | Skandinavia, sør for polarsirkelen | ||
| Antall brukere | 600[1] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon |
Uralsk Finsk-ugrisk Samisk Vestsamisk Sørsamisk |
||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | sma | ||
| ISO 639-3 | sma | ||
|
Portal: Språk |
|||
Sørsamisk (sørsamisk åarjelh-saemien giele) er et samisk språk. Det er store forskjeller mellom sørsamisk og de øvrige samiske språkene. Sørsamisk snakkes i det indre Skandinavia, sør for polarsirkelen. Det finnes 300 sørsamer i Sverige og 300 i Norge ifølge Ethnologue[1], hvorav halvparten snakker språket. Sørsamisk danner et dialektkontinuum med umesamisk. Den sørligste dialekten av sørsamisk er Røros-dialekten, som også er den som avviker mest fra nordsamisk.
Som andre urbefolkningsspråk er sørsamisk sterkt knyttet til naturen. Tallrike ord og begreper er knyttet til reindriftsnæringen – samenes tradisjonelle næringsvei. Sørsamisk er også et skriftspråk, men bare noen få bøker er gitt ut. Mange salmer er imidlertid oversatt til sørsamisk. I motsetning til nordsamisk, skrives sørsamisk i Norge uten diakritiske tegn, dvs. som norsk språk kun med det latinske alfabetet samt bokstavene æ, ø og å. (I Sverige brukes ä for æ og ö for ø.)
I tidligere tider ble språket talt nord til polarsirkelen og så langt sør som til Rendalen i Hedmark. Språket var også i bruk på Dovre og Nordmøre. Etter den annen verdenskrig har bruken av språket gått sterkt tilbake. I våre dager er det først og fremst de eldre som snakker språket, selv om det fortsatt undervises på sørsamisk i Hattfjelldal og Snåsa. Sørsamisk språk regnes som sterkt truet, selv om mange samer iherdig prøver å bevare det. Statusen til språket er stigende, men den sterke dominansen av norsk og svensk gjør at det sjelden brukes i det offentlige rom. Språket står antakelig sterkest i Snåsa i Nord-Trøndelag hvor det brukes av ca. 5 % av befolkningen (ca. 100 personer). I 2008 hadde 19 grunnskoleelever i Norge sørsamisk som førstespråk, mens 68 hadde det som andrespråk.[2]
De første grunnskole-lærebøker i sørsamisk ble skrevet av Ella Holm Bull 1984-87, basert på Bergsland-Bull-rettskrivningen (med Knut Bergsland) fra 1974. I 2004 ble sørsamisk offisielt språk i Snåsa kommune i et forsøk på å styrke språkets stilling.
Innhold |
Sørsamisk Internett-bibel[rediger]
I desember 2009 ble oversettelser av flere bibeldeler til sørsamisk publisert som prøvetekster på Bibelselskapets nettsted.
Se også[rediger]
Referanser[rediger]
- ^ a b Ethnologues rapport for sørsamisk
- ^ Elever med samisk som 1. og 2. språk i grunnskolen hos Statistisk sentralbyrå
Eksterne lenker[rediger]
- Wp/sma Wikipedia på sørsamisk på Wikimedia Incubator
- OAHPA-åarjel, eit interaktivt pedagogisk program for å lære sørsamisk
- Sørsamisk grammatikk
- Sørsamiske analyseprogram
- Samien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter
- Sørsamisk forskning og undervisning – Universitetet i Tromsø
- Norsk-sydsamisk ordliste
- Knut Bergsland: Bidrag til sydsamenes historie. 1995, 1996, 1998. (bestillingslenke)
|
||||||||
|
||||||||||
