Christian V
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Christian V Konge av Danmark-Norge |
|
 |
|
| Valgspråk: | Pietate et Justitia (ved fromhed og rettferdighet) |
|---|---|
| Regjeringstid: | 1670–1699 |
| Født: | 15. april 1646, Flensburg |
| Død: | 25. august 1699 |
| Foreldre: | Frederik III og Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg |
| Ektefelle(r): | Charlotte Amalie av Hessen-Kassel |
| Barn: | Med dronningen: Frederik (1671) Christian (1672) Christian (1675) Sophie (1677) Christiane (1679) Karl (1680) Vilhelm (1687) Uekte barn: Kristiane (1672) Kristian (1674) Sophie (1675) Anna (1676) Ulrik (1678) |
Christian V (født 15. april 1646, død 25. august 1699) var eneveldig konge av Danmark og Norge 1670–1699, og tilhørte huset Oldenburg.
Han ble født som eldste sønn av kong Frederik III og dronning Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg i Flensburg i 1646. I 1655 ble han hyllet som tronfølger, 9 år gammel. Først som 18-åring fikk han sete i statsrådet, dog større innflytelse – kongen var jo eneveldig. Ved Frederik IIIs død i 1670 trådte Kongeloven fra 1665 for første gang i kraft, og den 24-årige arvekongen Christian V kunne bestige tronen som Danmark-Norges andre enevoldskonge. Ettersom han hadde arvet tronen, skulle han ikke krones, men ble i stedet salvet. Det skjedde i Frederiksborg Slottskirke. I 1667 giftet Christian seg med Charlotte Amalie av Hessen-Kassel. Fire år senere installerte han sin 16-årige elskerinne, den offisielle maitresse Sophie Amalie Moth i umiddelbar nærhet av Københavns Slott. Dronningen fødte kongen syv barn og maitressen fem barn, som han offentligt vedkjente seg. Som takk ble Sophie Amalie utnevnt til grevinne av Samsø, som rikskansleren hadde mistet etter å ha blitt styrtet.
I 1675 erklærte kongen krig mot Sverige, en krig kjent i Norge som Gyldenløvefeiden, men ellers kalt Den Skånske krig. Målet var å gjenerobre de gamle danske landområdene som Frederik III hadde mistet ved Freden i Roskilde i 1658. Det kom til voldsomme kamper i Skåne, og kongen deltok personlig i flere slag, men noen avgjørelse på krigen kom aldri, Niels Juels seier i Slaget ved Køge bukt til tross. Krigen endte med at Frankrike i 1679 dikterte en fred hvor man gikk tilbake til tilstanden man hadde hatt før krigen.
Den mektigste av kongens menn var rikskansler Peder Griffenfeld, hvis voksende makt og store politiske evner hadde skaffet ham mange fiender. Svenskene var på dette tidspunktet alliert med stormakten Frankrike, som Griffenfeld for enhver pris ønsket å unngå konfrontasjon med. I 1676, da Griffenfelds forbindelser med franskmennene ble avslørt, lot kongen ham arrestere og anklage for høyforræderi. Kongen hadde tidligere skriftlig advart ham mot å avgjøre saker uten å involvere kongen, mot å favorisere egne yndlinger og mot å motta bestikkelser. Griffenfeld ble dødsdømt og ført til skafottet, men i siste øyeblikk endret kongen straffen til livsvarig fengsel. Straffen ble sonet på Munkholmen utenfor Trondheim, hvor Griffenfeld døde i 1698.
Ved Freden i Roskilde var den gottorpske delen av Slesvig blitt frigjort fra dansk overherredømme, og den gottorpske hertug hadde alliert seg med Sverige. I 1675 angrep Christian V Gottorp og tok sin svoger, hertug Christian Albrecht av Holstein-Gottorp, til fange, men ved slutten av Den Skånske krigen måtte den danske krone etter fransk diktat gi slipp på Gottorp igjen. I 1684 forsøkte kongen igjen å innlemme Gottorp i riket, men i 1689 måtte han ved Altonaforliket oppgi dette. Samme år opplevde han for øvrig brannen på Sofie-Amalienborg.
For å styrke eneveldet innførtes i 1671 en ny adelsklasse: greve- og friherrestanden. Uansett stand kunne enhver som var i besittelse av en tilstrekkelig mengde jord, skaffe seg en grevetittel. Hvis man ikke hadde nok jord, måtte man nøye seg med å kalle seg friherre. Friherretittelen ble senere avløst av tittelen baron. I løpet av Christian V regjeringstid utkom Danske Lov av 1683 og Norske Lov av 1687.
Kongen døde i august 1699 etter at han året i forveien var blitt såret av en skadeskutt hjort. Han ble gravlagt i Roskilde Domkirke og etterfulgt av sin sønn, Frederik IV.
| Forgjenger: Frederik III |
Konge av Danmark-Norge |
Etterfølger: Frederik IV |
[rediger] Stamtavle
|
Christian V |
Far: |
Farfar: Kristian IV |
Farfars far: Fredrik II |
| Farfars mor: Sophie av Mecklenburg |
|||
| Farmor: Anna Kathrine av Brandenburg |
Farmors far: Joachim Friedrich, landgreve av Brandenburg |
||
| Farmors mor: Catherine av Brandenburg-Küstrin |
|||
| Mor: Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg |
Morfar: Georg, hertug av Braunschweig-Lüneburg |
Morfars far: Wilhelm, hertug av Braunschweig-Lüneburg |
|
| Morfars mor: Dorothea Oldenburg |
|||
| Mormor: Anna Eleonore av Hessen-Darmstadt |
Mormors far: Ludwig V, landgreve av Hessen-Darmstadt |
||
| Mormors mor: Magdalena Hohenzollern av Brandenburg |
