Malvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Malvik

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeTrøndelag
Statuskommune
Innbyggernavnmalvikbygg, Malviking
Grunnlagt1891
Adm. senterHommelvik
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

168,44 km²[3]
161,87 km²[2]
6,57 km²[2]
Befolkning14 662[4] (2023)
Bef.tetthet90,58 innb./km²
Antall husholdninger5 532
Kommunenr.5031
MålformBokmål
KommuneblomstStrandstjerne
Høyeste toppBaklifjellet n (594,4 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerEugen Gravningen Sørmo (H) (2023)
VaraordførerRikard Spets (Frp) (2023)
Kart
Malvik
63°22′22″N 10°45′03″Ø

Malvik er en kommune i Trøndelag. Den har grense mot Frosta kommune i Trondheimsfjorden i nord, og grenser ellers til Stjørdal i øst, Selbu i sør og til Trondheim i vest. Administrasjonssenteret Hommelvik og Vikhammer er befolkningstyngdepunktene i kommunen. Europavei 6 og Nordlandsbanen krysser kommunen i østlig–vestlig retning.

Navnet på kommunen er gitt av tettstedet Malvik som var et tidligere senter (kirkestedet og skysstasjon) i kommunen. I Malvik er det en markant vik eller bukt. Av selve terrenget i bygda kan man tydelig se at det for svært lenge siden har gått et stort leirras fra Revdalen og som har endt ute i vika. Det dannet seg da en undersjøisk kant ute i vika. Den strekker seg fra Naustan (båtplassen) og over mot Tyneset (Malvikodden). Denne kanten er synlig på sjøkart og kan oppleves ved bading ved Naustan, En slik kant har flere navn som: Marbakke, mær, mæl. I en nabokommune, Hell, er det en synlig kant langs stjørdalselva. En del av denne ble kaldt (ca 1650) for Hellesmælen før den raste ut i elva.

Navnet er herav høyst sannsynlig, Mælvik. Men skriftlærde (Danske) har opp gjennom tidene hatt vanskeligheter med æ-lyden så derfor finnes det i skriftlige kilder mange former, som Maluigh (1559), Malluig (1590), Maluig (1624), Malvig (1723) og nå Malvik.[trenger referanse]

Store deler av Malvik har tradisjonelt vært et jordbruksdistrikt, basert på dyrehold og korndyrking, som fortsatt er omfattende. Hommelvik har imidlertid lange tradisjoner som industristed, med utgangspunkt i gode havneforhold og fossekraft. Siden 1980-tallet har det vært en betydelig de-industrialisering. Verksted- og næringsmiddelindustri er fremdeles fremtredende; på Sveberg har Nortura landets største slakteri. I mellom- og etterkrigstiden bygde mange trondheimere fritidsboliger i Malvik. Senere har den nye boligbebyggelsen på Vikhammer, Saksvik og Hundhammeren fått et typisk forstadspreg. Rundt 60 % av kommunens sysselsatte pendler til Trondheim, og Malvik regnes til Trondheimsregionen som ett bo- og arbeidsmarked.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Dølafossen i Homla.

Kommunen grenser til Trondheim i vest, Selbu i sør og Stjørdal i øst. Malvik har to små eksklaver (Jøssåsgårdene) som er omsluttet av Stjørdal kommune, men bare har veiforbindelse til Malvik.[5]

Kommunen ligger mot Trondheimsfjorden i nord med en kystlinje på 24 km. Kommunen måler 168 km², hvorav 124 km² skog, 14 km² dyrket mark og 7 km² ferskvann.[6] Homla, med en samlet lengde på 29,5 km, har sitt utløp i Trondheimsfjorden ved Hommelvik.[7] Geologisk ligger kommunen i Trondheimsfeltet, så berggrunnen består i all hovedsak av fyllitter. Dyrkede leirbakker finnes langs fjorden og innover et par daler opp til ca. 150 moh. Lengre inn i landskapet finnes myr, noen små innsjøer og skogkledde åser.[8] Kommunens høyeste punkt er på 624 moh. og ligger i lia opp mot Baklifjellet (Vennafjellet) på grensen mot Selbu.[1]

Steder i Malvik[rediger | rediger kilde]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

I Malvik er det én videregående skole, Malvik videregående. Skolen har i dag et bredt fagtilbud fordelt på fem forskjellige studieretninger med 343 elever.

Skoler[rediger | rediger kilde]

Barneskoler[rediger | rediger kilde]

  • Hommelvik skole
  • Vikhammeråsen grendaskole
  • Vikhammer skole
  • Saksvik skole
  • Sveberg skole

Ungdomsskoler[rediger | rediger kilde]

Videregående skoler[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2023[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 23,6 +7,3 1 699 +562 8 +3 1
Arbeiderpartiet 23,3 −10,3 1 680 −676 7 −4 1
Sosialistisk Venstreparti 10,3 +3,1 741 +235 3 +1 1
Fremskrittspartiet 9,8 +2,1 707 +168 3 +1 1
Pensjonistpartiet 6,9 +3,4 498 +249 2 +1 1
Senterpartiet 6,3 −11,2 455 −768 2 −4 1
Miljøpartiet De Grønne 5,7 +0,5 408 +43 2 1
Rødt 5,4 +1,6 391 +125 2 +1
Industri- og Næringspartiet 4,0 +4,0 291 +291 1 +1
Venstre 4,0 −0,7 189 −39 1
Norgesdemokratene 0,6 +0,2 42 +12
Valgdeltakelse/Total 66,4 % 7 280 31 7
Ordfører: Eugen G. Sørmo (H) Varaordfører: Rikard Spets (Frp)
Merknader: Kilde: [9][10]

Historie[rediger | rediger kilde]

Malvik ble egen kommune i 1891 etter å ha blitt utskilt fra Strinda herred.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Konserter[rediger | rediger kilde]

Café Rampa[1] i kommunesenteret Hommelvik er stedet der flest konserter avholdes. Kaféen er forøvrig også kjent fra NRK-programmet Billetten[2] og fra TV3-programmet Hellstrøm rydder opp.

Festival[rediger | rediger kilde]

Årlig arrangeres Arbeiderfestivalen[3] i Hommelvik. Festivalen ble startet i 2004 og har som formål «å synliggjøre arbeiderbevegelsens historie og kultur med utgangspunkt i lokal tradisjon og historie.»

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er kirkestua ved Malvik kirke.

Lokalmedia[rediger | rediger kilde]

Kommunen dekkes av de to avisene Malviknytt og Bladet. I februar 2017 ble Malvik-Bladet slått sammen med Stjørdalens blad under navnet Bladet.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Nygårdsvolden[rediger | rediger kilde]

Nygårdsvolden ligger fem minutter i fra Hommelvik og var tidligere en husmannsplass. Johan Nygaardsvold ble født her, men flyttet da faren døde (1897) husene ned til Hommelvik sentrum.

Mostadmark jernverk[rediger | rediger kilde]

Mostadmark jernverk ble etablert i 1653. Den første jernsmeltingen startet våren 1657 og produktene var i hovedsak krigsmateriell til festningsanlegg i trondheimsområdet, men verket ble etterhvert hovedleverandør av jern til kongen av Danmark. Danskekongen ble etter hvert så avhengig av jernet fra verket at han konfiskerte verket fra verkets eier svensken baronet William Davidson da det brøt ut krig mellom Danmark-Norge og Sverige. Jernverket gikk konkurs i 1695, men i 1758 ble driften startet opp igjen og det ble drevet jernverk helt frem til 1872. Det ble besluttet å legge ned verket fordi jernverket i europeisk sammenheng var et lite jernverk, og det ble for dyrt å lage kull av tre i forhold til prisen på steinkull (fosiltkull)

Abrahallen[rediger | rediger kilde]

Abrahallen ligger på Sveberg, ved boligfeltet Bjørnmyra. Den er norges største innendørs fotballhall, og Malvik Idrettslag arrangerer hvert år Malvikcupen, Norges største innendørs fotballcup, i hallen. I januar 2009 kollapset deler av taket i hallen og gjorde den ubrukelig. En ny og oppgradert utgave ble reist i august samme år.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. september 2015. Besøkt 8. oktober 2015. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ Brekk, Sverre (2007). «Prestvegen fra Jøsåsen til Værnes». Historisk årbok nr. XVI. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 51–53. 
  6. ^ «Om kommunen». Malvik kommune. Besøkt 4. oktober 2016. 
  7. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 17. januar 2016
  8. ^ «Malvik». Store norske leksikon. Besøkt 4. oktober 2016. 
  9. ^ valgresultat.no
  10. ^ «Møte i kommunestyret 16.10.2023». Malvik kommune. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Buhaug, Karl Petter (1977). Landnåm og kolonisasjon. Bosettingshistorie i Malvik fram til ca. 1350 (Hovedoppgave i historie). Universitetet i Trondheim. 
  • Forbord, Kåre (1996). Malvik kirke 150 år. ISBN 82-91387-03-6. 
  • Forbord, Kåre (2003). Malvik bygdebok. Bosteds- og brukerhistorie for Malvik. Folk og liv i hus (rev. utg.). Malvik kommune. 
  • Fredriksen, Leif (1970). Klassemotsetninger og politisk spenning på industristedet Hommelvik i Malvik kommune i årene 1910-1915 (Hovedoppgave i historie). Universitetet i Trondheim. 
  • Haldberg, Tor m.fl. (red.) (1987). Hommelvik kirke 100 år. Malvik kommune. ISBN 8273580075. 
  • Halse, Kåre (1991). Malvik kommune 100 år. Malvik kommune. ISBN 82-7358-022-9. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]