Signing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Signing er i utgangspunktet et ord som er synonymt med «velsignelse» og sikter til at en person mottar velsignelse. Ordet skriver seg opprinnelig fra et gammelt ord som innebar tanken om å gjøre korsets tegn over en person.

I Norge har ordet blitt brukt om to kirkelige handlinger:

  1. Alterboken av 1920 beskriver et ritual for kirkelig velsignelse av et borgerlig stiftet ekteskap. Seremonien har ingen rettslige virkninger. Dette ritualet ble blant annet tatt i bruk under annen verdenskrig, da prester ikke kunne utføre vigsler.
  2. Signing er også betegnelsen på en seremoni hvor monarken får en velsignelse av kirken i begynnelsen av sin regjeringstid. Kong Olav V gjennomgikk en signing i Nidarosdomen 1958, og seremonien ble gjentatt da kong Harald V og dronning Sonja ble signet samme sted 23. juni 1991. Seremonien er ikke lovfestet.

Ordet kan dessuten brukes om signekunster og signeformler, trylleformularer og magiske tegn som gamle dagers signekjerringer, kloke koner og menn har utført for å helbrede eller beskytte.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]