Melodi Grand Prix 1994

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Melodi Grand Prix 1994
Dato: 26. mars 1994
Sted: Oslo Spektrum, Oslo
Programleder: Tande-P.
Arrangør: Norsk rikskringkasting
Deltakere: 10
Vinner: «Duett»
Artist: Elisabeth Andreasson og Jan Werner Danielsen
Eurovision Song Contest 1994
Plass i finale: 6 av 25
Poeng i finale: 76
Melodi Grand Prix 1993 Melodi Grand Prix-logo-liten.jpg Melodi Grand Prix 1995

Melodi Grand Prix 1994 var den 33. utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttaking til Eurovision Song Contest. Ti finalister kjempet i finalen 26. mars 1994 som ble arrangert i Oslo Spektrum i Oslo. Vinnerlåten ble «Duett», framført av Elisabeth Andreasson og Jan Werner Danielsen. Sangen er komponert av Rolf Løvland med tekst av Hans Olav Mørk. Andreasson og Danielsen representerte Norge i den internasjonale finalen i Dublin, der «Duett» kom på sjetteplass med 76 poeng.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

NRK flyttet finalen tilbake til Oslo Spektrum lørdag 26. mars. Finalen bar tydelig preg av at Norge hadde arrangert vinter-OLLillehammer en måned tidligere. Publikum ble oppfordret til å kle seg i turklær og ha med flagg og kubjeller. Åpningen var nærmest en kopi av åpningsseremonien på Lillehammer. Mattis Hætta startet med å joike «Sámiid Ædnan», akkompagnert av bunadskledde dansere og felespillere. Deretter kom programleder Alf Tande-Petersen kjørende i en hestevogn, før han entret scenen og erklærte de «grandprixe leker for åpnet». Flere tusen av de 7000 billettene var usolgt, og deler av salen sto tom under sendingen.[1]

Litt under 300 bidrag kom inn i den åpne konkurransen, og en jury plukket ut ti av dem til finalen. Sangene ble akkompagnert av et 11-mannsorkester under ledelse av Pete Knutsen.[2]

Blant artistene var veteranene Jahn Teigen, Tor Endresen og Elisabeth Andreasson. Hilde Lyrån stilte i gruppa Madam Medusa. Ellers var de fleste artistene ukjente for folk flest, med unntak av Jan Werner Danielsen som hadde vunnet Talentiaden noen uker i forveien.

Sju juryer kåret vinneren: Seks distriktsjuryer, og en folkejury som hadde forhåndsstemt via Norsk Tippings datasystem. Dette var første gang NRK kalte opp juryene via satellitt, slik at poengoppleserne kunne sees på skjermen. Storfavoritten «Duett» med Elisabeth Andreasson og Jan Werner Danielsen vant til slutt klart og representerte Norge i den internasjonale finalen.[3]

Resultat[rediger | rediger kilde]

Nr. Tittel Artist Komponist Tekstforfatter Poeng Plass
A «Tunge dråper» Karoline Gregersen Bottolf Lødemel og Stig Olav Gjendem Hans Henrik Sørensen 187 7
B «Casanova» Madam Medusa Per Berge Johannessen Eva Jansen og Cathrine Borkenhagen 287 4
C «Gi alt vi har» Jahn Teigen Geir Rønning 275 5
D «Mor» Elin Furubotn Lina Holt 49 10
E «Ensom natt» After Eight Per Fredrik Kjølner Astor Andersen 200 6
F «Aladdin» Tor Endresen Tor Endresen 435 2
G «Slør» Yellow Pages Giert Clausen og Hallgrim Bratberg Giert Clausen 124 9
H «Gi meg et tegn» Laila Nordhaug og Morten Eriksen Are Selheim Øyvind Boska 323 3
I «Uimotståelig» SubDiva Svein Edvardsen Dag Øistein Endsjø 134 8
J «Duett» Elisabeth Andreasson og Jan Werner Danielsen Rolf Løvland Hans Olav Mørk 576 1

Avstemning[rediger | rediger kilde]

Seks distriktsjuryer med hundre medlemmer i hver stemte på bidragene via mentometerknapper. Juryene satt i Tromsø, Kristiansand, påskefjellet (Storefjell høyfjellshotell), Bergen, Trondheim og Oslo Spektrum. I tillegg var det en sjuende jury med forhåndsstemmer registrert via Norsk Tippings datasystem. 19 402 stemmer kom inn til «tippejuryen», og disse poengene ble rangert etter prosentvis oppslutning. Knut Bjørnsen var overdommer for avstemningen.

Nr. Tittel Tromsø Kristiansand Påskefjellet Bergen Trondheim Oslo Spektrum Tippejury Totalt
A «Tunge dråper» 23 5 35 59 33 31 1 187
B «Casanova» 40 59 54 53 42 36 3 287
C «Gi alt vi har» 32 53 40 34 34 78 4 275
D «Mor» 9 9 10 7 4 9 1 49
E «Ensom natt» 42 32 21 27 35 40 3 200
F «Aladdin» 70 75 76 76 45 86 7 435
G «Slør» 30 13 22 34 6 18 1 124
H «Gi meg et tegn» 46 75 69 34 43 54 2 323
I «Uimotståelig» 30 9 14 47 11 22 1 134
J «Duett» 77 92 93 76 81 80 77 576

Hendelser[rediger | rediger kilde]

For første gang siden 1965 fikk hele befolkningen mulighet til å påvirke resultatet – ved å stemme via Norsk Tippings datasystem. Alle finalelåtene ble vist på fjernsyn 19., 20. og 21. mars, og en ny gang 22. og 23. mars. Deretter fikk seerne mulighet til å stemme gratis ved å gå til sin kommisjonær og avlevere stemme via Norsk Tippings datasystem. 19 402 stemmer ble avgitt innen fristen torsdag 24. mars, og resultatet telte som én av sju regionale juryer. Den norske finalen ble sett av 1 500 000 seere.[4]

Norsk Tipping sponset også den norske finalen, men NRK ville ikke opplyse hvor mye selskapet bidro med. «Sånn ser fremtiden i NRK ut.» sa kultursjef Stein Roger Bull til VG.[5] TV 2 protesterte mot at reklamefrie NRK benyttet seg av sponsormidler, men Kulturdepartementet ga grønt lys for løsningen.[6]

For første gang var et medlem av Den Norske Grand Prix-klubben med som medvokalist og tekstforfatter. Dag Øistein Endsjø var en del av gruppa SubDiva som framførte «Uimotståelig». Låten ble sendt inn til Melodi Grand Prix 1993, men ble da refusert av NRK.[7]

«Gi alt vi har» var med på låtskriveren Geir Rønnings debutalbum Første gang i 1996.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Melodi Grand Prix 1994 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 26. mars 1994. Besøkt 2. august 2016. 
  2. ^ NTB Tekst (7. mars 1994). «Folkefesten Grand Prix». Norsk Telegrambyrå. 
  3. ^ Hansen og Nodland, Bård Espen og Erik (23. mars 1994). «Bettan vinner Grand Prix, tror VG-leserne». Verdens Gang. s. 40–41. 
  4. ^ «Børsen: 15 mest sett». Verdens Gang. 29. mars 1994. s. 51. 
  5. ^ Hansen, Bård E. (8. mars 1994). «Olympisk Grand Prix». Verdens Gang. s. 44. 
  6. ^ Hansen og Nodland, Bård Espen og Erik (10. mars 1994). «OK, NRK». Verdens Gang. s. 41. 
  7. ^ Dag Øistein Endsjø. «Ui-ui-ui-ui-ui-Uimotståelig! The irresistible opportunity» i OGAE News nr. 44, 2004.