Hopp til innhold

Vidar Lønn-Arnesen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vidar Lønn-Arnesen
Født22. juni 1940Rediger på Wikidata
Lardal (Vestfold)[1]
Død17. okt. 2025[2]Rediger på Wikidata (85 år)
BeskjeftigelseSanger, radioprogramleder, TV-programleder, organisasjonsarbeider Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (akademisk grad: Examen philosophicum)[1]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje (2010)[3][1]
Musikalsk karriere
InstrumentVokal
IMDbIMDb
Vidar Lønn-Arnesen på Commons

Vidar Lønn-Arnesen (1940–2025)[4] var en norsk programleder, musiker og underholder med nær femti års virke i NRK.[5] Han huskes blant annet som programleder for radiomusikkprogrammet Ti i skuddet og det musikalske tv-programmet Da Capo! Han regnes som en pionér for NRKs satsing på populærkultur og popmusikk, og bidro til at institusjonen gjennom 1970-, 1980 og 1990-årene vant et stort publikum blant yngre.[6][7]

Som musiker og tekstforfatter utgav Lønn-Arnesen flere plater der han framførte musikk fra sine tv-programmer. Han startet sin karriere i Horten på slutten av 1950-årene som medlem av Top Trio, senere i duoen Wenche og Vidar sammen med Wenche Gyhring. I 1960-årene var han medlem av gruppa Tre tainers. Han gav også ut flere plater som soloartist, deriblant Vidar synger Prøysen og Vidar synger Egner.

Lønn-Arnesen var programleder for de norske finalene i Melodi Grand Prix i 1972, 1973, 1974 og 1977.[8] I 2006 ble han hedret med Årets hederspris av Prix Radio og i 2010 mottok han Kongens fortjenstmedalje for sin rolle som en markant person i norsk kulturliv.[5]

I 2002 var han med å etablere Seniorsaken og var aktiv her en del år, deriblant som organisasjonens leder for ressursgruppen for informasjon og samfunnskontakt.[7]

Han var medlem av Den norske Frimurerorden.[9]

Vidar Lønn-Arnesen døde 17. oktober 2025, etter et kort sykeleie, 85 år gammel.[10]

Oppvekst og tidlig virke

[rediger | rediger kilde]

Vidar Lønn-Arnesen ble født i Lardal i 1940 og vokste opp i Horten. Han var sønn av ingeniøren Jack Arnesen og Edith Arnesen (f. Lønn), og hadde en yngre søster. Som barn brukte han familiens båndopptaker til å lage «radioprogrammer» med grammofonplater og intervjuer. Etter hvert begynte han også å skrive i lokalavisen om musikk og ungdomsaktiviteter. I «Barnetimen på Horten kino» kunne han boltre seg med sang og sketsjer, og han ble redaktør for skoleavisen både på realskolen og på gymnaset, og redaktør for russeavisen i 1959.

Allerede i 1955 startet han og en kamerat en ulovlig nærradio på et loft midt i Horten – «Flakong Radio». De sendte musikk fra grammofon og båndopptakere på en gammel radiosender fra krigens dager. Stasjonen ble populær i nærområdet og en konkurrent til NRK, og etter to års drift ble den peilet inn av politiet fordi den forstyrret kommunikasjonen med flyene som kom inn fjorden mot flyplassen på Fornebu.[11]

Karriere i NRK

[rediger | rediger kilde]

En stund etter at han tok examen artium ble Lønn-Arnesen midlertidig ansatt i NRK. I 1962 laget han sitt første TV-program, Sommerlørdag ved fjorden, et familieunderholdningsprogram sendt fra Ingierstrand bad, som han også var programleder for. Deretter var han programleder i ungdomsserien Pop-korn, som ble sendt fra Centralteatret. Sommeren 1964 ble han hentet inn til NRK av redaktør i NRKs barne- og ungdomsavdeling Helge Sverre Nesheim, og laget deretter programmene Sikksakk og Skru på. Den 1. januar 1965 fikk han fast ansettelse i NRK Radios Barne- og ungdomsavdeling.

Den 23. april 1965 lanserte Lønn-Arnesen platelisteprogrammet Ti i skuddet, etter inspirasjon fra Britiske Top ten game og svenske Tio i topp. I dette programmet, som var en foreløpig nysatsning på populærkultur i NRK, stemte ungsdomsjuryer over hele landet med mentometer, et avstemningsapparat der publikum stemte med hver sin knapp, på popmusikk fra hele verden, for å utvelge hvilke låter som skulle få plassering i programmet. Ti i skuddet ble en kommersiell kjempesuksess i NRK som utvidet kanalens tradisjonelle demografi til tenåringer. Ti i skuddet varte fra 1965 til utgangen av 1970, for deretter å bli relansert på i 1981. I 1991 overtok Steinar Fjeld som programleder etter å ha vært medprogramleder i flere år, etter Lønn-Arnesen bengynte i NRK TVs underholdningsavdeling.

Utover Ti i skuddet påbegynte Lønn-Arnesen omfattende arbeid i NRK i sitt første år som fast ansatt. I 1965 og frem til 1980-tallet var Lønn-Arnesen programforfatter og programleder for radioprogrammene Western Saloon, som fokuserte på amerikansk country- og westernmusikk, samt programmet Plater med støv på, som fokuserte på eldre popmusikk. Disse programmene var sentrale popkultursatsninger i NRK myntet på et mer voksent publikum. 20. november 1965 fikk Europatoppen (European pop jury) sin første sending på NRK, spilt inn i Store studio med Lønn-Arnesen som norsk juryleder. Europatoppen, liknet et felleseuropeisk Ti i skuddet der syv land med hver sin ungdomsjury deltok, herunder England, Irland, Tyskland, Finland, Danmark, Sverige, Belgia, Frankrike og Spania, med et utvalg land hver episode. Hver ungdomsjury valgte to poplåter fra sitt eget land, deretter stemte samtlige ungdomsjuryer frem låter i toppliste rangert etter poeng. Programmet ble sendt på NRK frem til desember 1983.[12] I februar 1968 startet Lønn-Arnesen radioprogrammet Etter skoletid, et ettermiddagsprogram med aktualiteter og musikk for unge.

Lønn-Arnesen var programleder for de norske finalene i Melodi Grand Prix i 1972, 1973, 1974 og 1977.[8] Høsten 1974 startet Familietreff i Store Studio som et allsangprogram på NRK, med Lønn-Arnesen som programleder, Philip Kruses orkester som husorkester og diverse kjente kulturpersonligheter som gjester. Programmet førte til plateserien for barn Jo mer vi er sammen med Philip Kruses orkester og Lønn-Arnesen på vokal.

I 1976 kom Skandinavisk musikkbar, et program der en svensk, dansk og norsk programleder; Rune Hallberg, Finn Kragerup og Lønn-Arnesen; spilte plater fra egne land for hverandre. På dette programmet hadde de også livesendinger fra Stockholm, København og Oslo, der de inviterte artister fra landene og hadde fremføringer med orkester. Programmet ble lagt ned i 1991.

I 1982 begynte Lønn-Arnesen i radioprogrammet Musikktelefonen, et pop-quiz program der lyttere kunne ringe inn, for å så kunne motta plater i posten. I 1986 startet Lønn-Arnesen Norsk på norsk, et musikkprogram for norsk musikk med norske tekster, i protest mot at Norsktoppen hadde åpnet opp for norske låter med engelske tekster, som etter hvert hadde kommet til å dominere programmet.

I 1991 begynte Lønn-Arnesen i NRKs underholdningsavdeling på TV. Her ble han programleder i Da Capo, et populært program han ledet i ti år, og fikk blant annet ord på seg av journalister for å ha «sort belte i allsang».

I 2001 begynte Lønn-Arnesen som programleder i Norsktoppen, et program han ledet frem til det ble lagt ned i 2008. Han engasjerte seg sterkt mot nedleggelsen av programmet, som hadde vært kontinuerlig på lufta siden 1973. Programmet ble likevel nedlagt. Samtidig var han programleder i Alle tiders blinkskudd på P1, der han arbeidet frem til han sluttet i NRK i 2010. Da han gikk av med pensjon mottok han Kongens fortjenstmedalje for sitt arbeid i NRK og for sin rolle som en markant person i norsk kulturliv.[5]

Lønn-Arnesen var gift med TV-produsenten Tove Lønn-Arnesen.[12] De traff hverandre da begge arbeidet i produksjonsstaben til Ti i skuddet; hun som mentometerbestyrer.[13]

Karriere som musiker

[rediger | rediger kilde]

Som musiker begynte Lønn-Arnesen sin karriere i Horten på slutten av 1950-tallet som vokalist i gruppa Top Trio med Wenche Gyhring og Grethe Torp. Top Trio platedebuterte i 1958, og fikk en hit med Eselsangen, som ble populær i Ønskekonserten på P1. Senere spilte han i duoen Wenche og Vidar sammen med Wenche Gyhring. På 1960-tallet var han medlem av sanggruppa Tre tainers med Kåre Tærland (vokal og gitar) og Rudolf Wik (vokal og gitar), som fikk hits med blant annet «Stakkars mannfollk», «Opp til Alaska» og «Tre døgn i bua».

Lønn-Arnesen debuterte som soloartist med albumet Vidar synger Prøysen i 1974. Fra 1975 til 1978 gjorde Lønn-Arnesen suksess med plateserien for barn Jo mer vi er sammen med Philip Kruses orkester. Siden har han gitt ut en rekke solualbum, deriblant serien Countryfest, basert på radioprogrammet Lanhandelen, som kom i syv utgaver, samt Vidar synger Egner, Vidar synger Prøysen 2, samt allsangalbumet Á la da Capo! fra 1999.[14]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
  • Vidar synger Prøysen (1974)
  • Jo mere vi er sammen (1975)
  • Jo mere vi er sammen Vol. 2 (1976)
  • Jo mere vi er sammen Vol. 3 (1978)
  • Julepresangen (1980)
  • Bom falleri (1983)
  • Countryfest i kveld (1984)
  • Vill vest med Vidar (1988)
  • Vidar synger Egner (1994)
  • Vidar synger Prøysen 2 (1995)
  • Á la da Capo! (1999)
Singler
  • «Musikktelefonen» (1991)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c eavis.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ NRK, Silja Björklund Einarsdóttir, Ingrid Bjørndal Farestvedt, «NRK-legende Vidar Lønn-Arnesen er død», verkets språk nynorsk, utgitt 17. oktober 2025, besøkt 17. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Silja Björklund Einarsdóttir, Ingrid Bjørndal Farestvedt, «Vidar Lønn-Arnesen er død», verkets språk nynorsk, utgitt 17. oktober 2025, besøkt 17. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Talseth, Thomas; Kurseth, Hedda; Viskjer, Nora (17. oktober 2025). «Vidar Lønn-Arnesen er død». VG (på norsk). Besøkt 17. oktober 2025. 
  5. ^ a b c Smith-Meyer, Trond (16. april 2020). «Vidar Lønn-Arnesen». Store norske leksikon. Besøkt 4. desember 2022. 
  6. ^ «Hele Norges Vidar Lønn-Arnesen 80 år og fremdeles radioaktiv | Bauer Media AS». kommunikasjon.ntb.no (på norsk). Besøkt 4. desember 2022. 
  7. ^ a b Valle, Viggo (8. oktober 2009). «Vidar Lønn-Arnesen». NRK. Besøkt 4. desember 2022. 
  8. ^ a b Graatrud, Gabrielle (9. mai 2017). «NRK-veteran Vidar Lønn-Arnesen om MGP: - Nå er det bare show, spetakkel og tjo og hei». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 4. desember 2022. 
  9. ^ «50 frimurere i mediene». Journalisten. 21. mars 2001. Besøkt 26. mars 2016. 
  10. ^ Sæther, Tormod Malvin (17. oktober 2025). «Vidar Lønn-Arnesen er død: – Han var et forbilde». Nettavisen (på norsk). Besøkt 17. oktober 2025. 
  11. ^ Valle, Viggo (8. oktober 2009). «Vidar Lønn-Arnesen». NRK. Besøkt 4. desember 2022. 
  12. ^ a b Valle, Viggo (8. oktober 2009). «Vidar Lønn-Arnesen». NRK. Besøkt 4. desember 2022. 
  13. ^ «VIDAR LØNN-ARNESEN: Evigunge Vidar». www.dittnorden.no (på engelsk). Ditt Norden. 22. juni 2022. Besøkt 4. desember 2022. «Den evigunge hedersmannen Vidar Lønn-Arnesen fyller 82 år i dag, 22. juni 2022.» 
  14. ^ «Lønn-Arnesen, Vidar - MIC Norsk musikkinformasjon». www.mic.no. Besøkt 4. desember 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vidar_Lønn-Arnesen&oldid=25412644»