Melodi Grand Prix 1992

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Melodi Grand Prix 1992
Dato: 21. mars 1992
Sted: Oslo Spektrum, Oslo
Programledere: Jahn Teigen og Elisabeth Andreassen
Arrangør: Norsk rikskringkasting
Deltakere: 10
Vinner: «Visjoner»
Artist: Merethe Trøan
Eurovision Song Contest 1992
Plass i finale: 18 av 23
Poeng i finale: 23
Melodi Grand Prix 1991 Melodi Grand Prix-logo-liten.jpg Melodi Grand Prix 1993

Melodi Grand Prix 1992 var den 31. utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttaking til Eurovision Song Contest. Ti finalister kjempet i finalen 21. mars 1992 som ble arrangert i Oslo Spektrum i Oslo. Vinnerlåten ble «Visjoner», framført av Merethe Trøan. Sangen er skrevet av Robert Morley med tekst av Eva Jansen. Trøan representerte Norge i den internasjonale finalen i Malmö, der «Visjoner» ble nummer 18 med 23 poeng.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Etter avlysningen året før slo NRK på stortromma i 1992. Sendingen ble arrangert i Oslo Spektrum, og med 7000 publikummere var finalen den største noensinne. Oslo Spektrum skulle senere også bli vertskap for Eurovision Song Contest 1996, Melodi Grand Prix 1994 og deretter samtlige norske finaler etter 2001.

Det kom inn 400 bidrag i den åpne konkurransen, og en jury fra platebransjen plukket ut seks av sangene til finalen lørdag 21. mars. NRK inviterte i tillegg fire komponister til å sende inn bidrag: Scandinavia, The Contenders, Wenche Myhre og Stephen Ackles.[1][2]

For å skape ekstra stemning hadde NRK valgt sirkus som tema, og sendingen gikk derfor under navnet Cirkus Melodi Grand Prix 92. Både orkesteret og programlederne Elisabeth Andreassen og Jahn Teigen troppet opp i sirkuskostymer. Rolf Løvland ledet orkesteret.[3]

Blant deltakerne var flere kjente artister som Scandinavia, Ottar «Big Hand» Johansen, Tor Endresen og Wenche Myhre som var tilbake i konkurransen etter ni år. Artistene ble introdusert med limericker skrevet av kjente personer, henholdsvis Jahn Teigen, Bjøro Håland, Arne Bendiksen, Hanne Krogh, Knut Borge, Bjørn Eidsvåg, Rune Larsen, Åge Aleksandersen, Andreas Diesen og Dan Børge Akerø. Den colombianske  linetroppen Guererro underholdt i pausen.

En jury bestående av tusen mennesker fordelt på ti byer stemte fram Merethe Trøan som vinner. Hun representerte Norge i den internasjonale finalen 9. mai. Tekstforfatter Eva Jansen vekket oppsikt under seiersintervjuet da hun sa at hun hadde «syn» og hadde «sett» seieren på forhånd.[3]

Resultat[rediger | rediger kilde]

Nr. Tittel Artist Komponist Tekstforfatter Poeng Plass
A «Visjoner» Merethe Trøan Robert Morley Eva Jansen 740 1
B «No i natt» Ottar «Big Hand» Johansen Bård Ustad Svendsen Bjarne Bårdstu 234 7
C «Et sted i Skandinavia» Scandinavia Steinar Storm Kristiansen Steinar Storm Kristiansen og Rune Rudberg 329 5
D «Hjembygd» Torhild Nigar Torhild Nigar 234 7
E «Det er lørdag og rock 'n' roll» Stephen Ackles Hans Uleberg Stephen Ackles 593 4
F «Morgongry» Anne Karin Kaasa og De Kor Tore W. Aas Ragnar Kaasa 278 6
G «Radio Luxembourg» Tor Endresen Tor Endresen og Rolf Løvland 715 2
H «Munn mot munn-metoden» The Contenders Stein Kulseth og Bjørn Kulseth 220 9
I «Du skal få din dag i morgen» Wenche Myhre Per Kristian Indrehus og Geir Olav Bøkestad Jan Vincents Johannessen 618 3
J «Som en bro» Carl Robert Henie Per Kristian Indrehus og Geir Olav Bøkestad Trond Brænne 180 10

Avstemning[rediger | rediger kilde]

Vinneren ble kåret av tusen jurymedlemmer fordelt på juryer i ti byer over hele landet. Hver jury hadde hundre medlemmer som stemte med mentometer. Hvert jurymedlem kunne stemme på så mange bidrag de ønsket. Leif Erik Forberg var overdommer for avstemningen. «Radio Luxembourg» ledet avstemningen hele veien, med «Visjoner» hakk i hæl. Resultatet ble snudd om da Oslo som siste jury ga «Visjoner» hele 86 poeng og kun 48 til «Radio Luxembourg». Dermed gikk «Visjoner» forbi og tok seieren.

Nr. Tittel Porsgrunn Bergen Bodø Stavanger Ålesund Elverum Tromsø Fredrikstad Trondheim Oslo Totalt
A «Visjoner» 59 72 71 72 65 73 70 87 85 86 740
B «No i natt» 8 16 31 23 21 13 24 30 45 23 234
C «Et sted i Skandinavia» 34 28 21 30 38 44 46 24 38 26 329
D «Hjembygd» 18 18 26 35 10 13 33 9 38 34 234
E «Det er lørdag og rock 'n' roll» 69 55 56 55 74 56 60 44 64 60 593
F «Morgongry» 23 32 33 31 24 18 30 21 30 36 278
G «Radio Luxembourg» 70 88 70 81 81 66 62 70 79 48 715
H «Munn mot munn-metoden» 16 20 16 18 19 22 21 12 37 39 220
I «Du skal få din dag i morgen» 69 52 64 68 70 71 51 54 56 63 618
J «Som en bro» 21 9 15 16 17 11 10 27 12 42 180

Hendelser[rediger | rediger kilde]

I forkant av konkurransen ble NRK kritisert for å drive hemmelighetskremmeri når det gjaldt informasjon og detaljer om konkurransen. I en hastig innkalt pressekonferanse 14. februar, som VG kalte «en totalt latterlig seanse», ble programlederne presentert.[4]

Dette var også året da Melodi Grand Prix-fansen for alvor begynte å dukke opp i media. Aftenposten hadde et intervju med to medlemmer i Den Norske Grand Prix-klubben som sa at Melodi Grand Prix-finalen «blir rene julekvelden».[5] Siden har fansen vært et viktig innslag i konkurransen, både i Norge og internasjonalt.

Etter finalen ble VG møtt med «telefonstorm» fra rasende tv-seere som mente feil melodi hadde vunnet. Så voldsomt var det at avisens sentralbord var nær ved å bryte sammen. Avisen hadde også invitert leserne til å ringe inn og stemme på sin favoritt. Over 15 000 stemmer kom inn, og «Radio Luxembourg» ble den store vinneren med 5080 stemmer. Deretter fulgte «Du skal få din dag i morgen» med 3064 stemmer og «Visjoner» på tredjeplass med 2006 stemmer. I en ScanFact-undersøkelse på oppdrag for VG var også «Radio Luxembourg» den store favoritten med 37 prosent av de spurte. «Visjoner» ble nummer to med 30 prosent av de spurte.[6]

Også bergenserne var skuffede, særlig på Oslo-juryen som ga Tor Endresen en lav poengsum. Flere mente den lave poengsummen var en hevn for at Bergen fikk TV2, og enkelte lesere krevde «visumplikt for østlendinger», ifølge Bergens Tidende.[7]

Finalesendingen fikk ros i media, og sendingen ble sett av hele 2,69 millioner nordmenn over 15 år. Det tilsvarer 79 prosent av Norges voksne befolkning.[8][9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Karlsen, Arild Berg (16. januar 1992). «400 bidrag til Melodi Grand Prix». Bergens Tidende. s. 35. 
  2. ^ NTB Tekst (3. mars 1992). «Cirkus Melodi Grand Prix 92». Norsk Telegrambyrå. 
  3. ^ a b «Cirkus Melodi Grand Prix (Melodi Grand Prix 1992 – norsk finale)». Norsk rikskringkasting. 21. mars 1992. Besøkt 1. august 2016. 
  4. ^ Hansen, Bård E. (15. februar 1992). «Klovner uten sirkus». Verdens Gang. s. 57. 
  5. ^ Nærø, Sturle Scholz (20. mars 1992). «Grand Prix-gærne». Aftenposten. s. 17. 
  6. ^ Selås, Jon (22. mars 1992). «Telefonstorm etter Grand Prix-finalen: – Endresen burde vunnet». Verdens Gang. s. 44. 
  7. ^ «Østlandsk hevn – mener bergenserne». Bergens Tidende. 23. mars 1992. s. 29. 
  8. ^ Nodland, Erik (23. mars 1992). «Både/og for Jahn & Bettan». Verdens Gang. s. 44. 
  9. ^ Marcussen, Tor (22. mars 1992). «TV-lørdag: Prikk over i-en!». Aftenposten. s. 28.