Háskóli Íslands

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Háskóli Íslands' hovedbygningen (arkitekt: Guðjón Samúelsson.)

Háskóli Íslands eller Universitetet på Island er et statlig universitet. Det ble grunnlagt i 1911, og hadde 45 studenter det første året. I dag har Háskóli Íslands rundt 8 000 studenter, fordelt på elleve fakultet, for en befolkning på rundt 310 000 innbyggere.

I tillegg til de store fakultetene, er det mange forskningsavdelinger forbundet med universitetet. Med 423 ansatte lærere, omtrent 1800 andre lærere og om lag 281 forskere og administratorer, er Háskóli Íslands den største enkelt-arbeidsplassen på Island. De første 29 årene var universitetet i Alltings-huset i sentrum av Reykjavík. I 1933 fikk universitetet tillatelse til å starte et eget lotteri. Universitetslotteriet som begynte i 1934 er fortsatt en hovedkilde til investeringer i bygningsmassen. I 1940 flyttet universitetet inn i det nye hovedbygget (Aðalbygging) på universitetsområdet ved Suðurgata. Der er de fleste bygningene også i dag.

Universitetet på Island kan tilby studier i 60 forskjellige emner. De mest populære blant utvekslingsstudenter er historie (spesielt eldre islandsk historie), litteratur (spesielt sagalitteratur) og geologi/naturgeografi (spesielt vulkanologi, glasiologi, seismikk og geoteknikk).

Undervisningsspråket er islandsk, men noen kurs er tilrettelagt for utenlandske studenter, sånn at de kan fylle ett år med kurs der undervisningsspråket er engelsk. Utlendinger får lov til å skrive eksamen på engelsk i alle kurs. De fleste sensorene forstår også et skandinavisk språk, og da er det mulig for nordmenn å skrive eksamen på norsk.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]