Snæfellsjökull

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Snæfellsjökull
Snæfellsjökull
Toppen av Snæfellsjökull
Høyde: 1 446 moh.
Primærfaktor: Over 1 200 meter
Land: Island Island
Vulkantype: Stratovulkan
Siste utbrudd: 200 e.Kr. ± 150 år

Snæfellsjökull er et fjellIsland med en jøkel eller isbre (islandsk jökull) som dekker toppen. Det har en høyde på 1446 moh. Fjellets navn er egentlig Snæfell, men det blir vanligvis kalt Snæfellsjökull for å skille det fra to andre fjell som også heter Snæfell. Snæfellsjökull dekker den vestligste delen av Snæfellsnes-halvøya på Island. Den kan noen ganger bli sett fra Reykjavík over bukta Faxaflói (Faxefjord), en avstand på rundt 120 km.

Fjellet er et av de mest berømte stedene på Island, først og fremst på grunn av romanen Reise til jordens indre (1864) av den franske forfatteren Jules Verne, der romanens hovedfigurer finner en inngang i Snæfellsjökull som leder til en passasje som fører til en fantastisk verden i jordens midtre.

Fjellet er en del av Snæfellsjökull nasjonalpark (Þjóðgarðurinn Snæfellsjökull).

Nedenfor Snæfellsjökull var det stedet der den historiske Eirik Raude på slutten av 900-tallet la ut på sin berømte seilas vestover, som førte til at han fant og utforsket Grønland.

I august 2012 har fjelltoppen fri for snø for første gang i historisk tid.(is)[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]