Sysselmann
En sysselmann eller syslemann var kongens fremste ombudsmann i syslet (eller syslen) som fra annen halvpart av 1100-tallet var de administrasjonsenheter Norge ble oppdelt i.
Sysselmannen sørget for at kongens inntekter kom inn (i form av såvel skatter som bøter) og han hadde viktige oppgaver innenfor rettsvesenet (men dømte selv bare i ekstraordinære tilfeller). Han ble lønnet av bøtene som ble pålagt og innkrevd. Syslet og prostedømmet hadde identiske grenser.
I forbindelse med den norske okkupasjonen i 1932 av Øst-Grønland ble det opprettet et sysselmannsembete i Eirik Raudes Land som ble besatt av Helge Ingstad. Året etter trakk Norge seg ut av området etter å ha tapt en sak mot Danmark i Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie i Haag.
Etter at Jan Mayen ble norsk land i 1930 ble Sysselmannen på Svalbard også Sysselmann på Jan Mayen.[1] Den geografiske avstanden mellom Jan Mayen og Svalbard gjorde forvaltningen vanskelig. Dette medførte at det administrative ansvaret for Jan Mayen den 1. januar 1995 ble overført til Fylkesmannen i Nordland.
I våre dager eksisterer denne tittelen bare videre i embetet som sysselmann på Svalbard, opprettet 1. juli 1925.
Andre land [rediger]
- På Færøyene brukes tittelen sysselmann (sýslumaður) synonymt med lensmann, men har noen ekstra oppgaver utover det en norsk lensmann har. Sysselmannen er sjef for politiet i et syssel, som dermed utgjør et politidistrikt. Sysselmannen oppkrever dessuten toll, overvåker hvalfangst (grindadráp) og fordelingen av hvalkjøttet, og dømmer i visse mindre saker i sysselets politirett.
